lørdag 31. august 2013

Du skal elske lyset - Margaret Skjelbred


 
Forlagets omtale - fra Tiden Forlag:
 
 
Hva gjør et barn når verden med et slag faller sammen? Det gjemmer seg bort. Det samler hemmeligheter. Alva er åtte år. Den livsglade faren er død, og moren flytter med Alva og Søster tilbake til foreldrehjemmet hun måtte forlate da hun giftet seg utenfor Menigheten. Her møter Alva en verden preget av streng gudsfrykt, av forbud og fortielser. Og av mange hemmeligheter. Hva gjør bestemor i bringebærskogen? Hvem er Vakkermannen? Og hvorfor ler mamma aldri mer? Hvem er jenta som Alva finner spor etter på gården?

Historien beveger seg mot en skjebnesvanger hendelse, som vil prege Alva for resten av livet.

 Den gamle Alva avslører alle hemmelighetene for det nye barnet som så uventet kommer inn og snur livet hennes på hodet nok en gang. Det handler om veien fra mørke mot lys. Det handler om et barns enestående evne til å overleve.
 
 
*
 
 
For en rørende historie! Den starter med at Alva på 8 år, lillesøsteren, moren og faren flytter inn i nytt hus, de er en lykkelig familie som tøyser og ler mye, og de har det godt i det vidunderlige nye huset.
 
Lykken skal vise seg å bli kortvarig, for en dag kommer presten og forteller at faren har omkommet i en arbeidsulykke.
 
Moren og de to jentene flytter tilbake til barndomshjemmet til moren, der den dypt religiøse bestefaren bestemmer, og latter og glede er ingen velkomne gjester under hans tak.
 
Alva finner fort ut at den beste måten å unngå bestefarens vrede på er ved å gjøre seg mest mulig usynlig, hun gjemmer seg bort så ofte hun kan på den store gården. Hun får heller ingen anledning til å sørge over faren som er død, og hun skal senere få store problemer både pga. det og andre grusomme hendelser i oppveksten.
 
Hele sin livshistorie forteller Alva til sitt nyfødte oldebarn (som riktignok ikke er hennes virkelige oldebarn) og det er ikke bare Alva som har båret på tunge sorger og hemmeligheter der på gården til bestefaren viser det seg.
 
Jeg ble rett og slett glad i Alva mens jeg leste, og jeg unner henne at hun til slutt får oppleve gleden igjen, og at hun blir verdsatt som den hun er.
 
Jeg likte boken godt, selv om den var både trist og dyster til tider, og gir den terningkast 5.
 
 
 
 
Du finner boka hos:
 
 
  

fredag 30. august 2013

Før flommen tar oss - Helena Thorfinn

 
 
 
Forlagets omtale - fra Silke Forlag:
 
 
Sofia har fått jobb på den svenske ambassaden i Dhaka, og ektemannen Janne og deres to små barn følger med henne dit. De ser frem til å bo utenlands i noen år, men familiens møte med Bangladesh blir ikke helt som de hadde tenkt seg. De bli overveldet av mylderet av mennesker, den uendelige fattigdommen, korrupsjonen og urettferdigheten.

Samtidig brennes en ung kvinne til døde av sin mann og svigermor. Ingen i landsbyen reagerer, og de to søstrene hennes innser at en lignende skjebne venter dem. De flykter til storbyen og havner i Sofia og Jannes hus. To kulturer møtes, og noe nytt oppstår. Kan verden forandres – før flommen tar dem?


"Det er her det skjer, alt det dere snakker om i Europa. Det er landet vårt som synker på grunn av klimaforandringene, det er vi som syr klærne deres, og det er våre ekstremister som forstyrrer den trygge hverdagen deres."  - Stemme fra Bangladesh
 
 
*
 
 
 
Jeg vil bare begynne med å si at dette var en bok som fikk meg til å tenke, for ved å lese denne har jeg lært en god del om landet Bangladesh, om kulturen og ikke minst menneskene. Det som har gjort sterkest innrykk er forskjellene mellom mann og kvinne, og hvor unge kvinnene – eller rettere sagt jentene – er når de blir giftet bort til noen som foreldrene ser som skikket til dem. At 12- 14 åringer blir giftet bort inn i et ekteskap i undertrykkelse er sjokkerende lesing.

Tilbake til boka; boka handler om Sofia som nettopp har fått jobb som bistandsråd på den svenske ambassaden i Bagladesh. Hun flytter til hovedstaden Dhaka sammen med mannen Janne og deres to barn, Noella på 6 år og Teo på 2. De flytter inn i et hus som minner mest om et lite palass – i sterk kontrast til slummen som finnes i store deler av byen – og de har tjenere, egen kokk, sjåfør og flere vakter rundt seg hele tiden.

Sofias arbeidsoppgaver som bistandsråd er først og fremst likestilling, og hun skal fort oppdage hvor vanskelig dette arbeidet blir i et land preget av korrupsjon og med lite støtte fra overordnede.

Samtidig følger vi historien til de to søstrene Nazrin og Mina. De to jentenes eldre søster Mukta brennes til døde, og i frykt for at de skal oppleve det samme rømmer de til Dhaka og får seg jobber der. Nazrin får seg jobb som frokostvert på et hotell, og Mina hos en fruktoppkjøper. Det er i denne jobben Mina lærer at hun selv kan tjene penger på å handle inn billig og selge til høyere pris, og dermed oppnå en høyest mulig differanse.
Jentene møter mange fordommer og vansker i hovedstaden, og de merker fort at sladder og rykter er minst like vanlig der som i landsbyen de har vokst opp i.

Jeg kunne ha skrevet mye mer om personene og hendelsene i denne boka, som gjorde sterkt inntrykk på meg, men det ville røpe for mye av handlingen, og jeg anbefaler heller å lese boka.

Boka er godt skrevet, den er lettlest, og jeg liker at kapitlene følger såpass mange personer som de gjør, dette gir en god helhet og det blir heller ikke rotete, heldigvis, for alle har en eller annen kobling til en eller flere av de andre.

Jeg gir boka terningkast 5
 
 
 
 
Du finner boka hos:
 
 
 
 


tirsdag 27. august 2013

Boken på vent - Porselenspiken

 
 
På  bloggen Beathes Bokhylle har Beathe hver tirsdag et innlegg om en bok som hun har liggende på vent, dette kan være en bok hun har hatt liggende i årevis, eller det er en bok hun nylig har kjøpt.
Samtidig oppfordrer hun andre bokbloggere om å poste innlegg om bøker som ligger på vent.
 
Min bok på vent denne gangen er "Porselenspiken" av Gunn Marit Nisja. Jeg har lest flere omtaler av denne boken, og jeg tror (og håper) at dette er en bok jeg kommer til å like.
 
 
 
 
Forlaget omtale (fra Juritzen Forlag):
 
 
To kvinner, to generasjoner og to helt ulike kvinneskjebner som begge søker noe bedre. Men kan vi styre livene våre, eller er det livet som styrer oss?
 
Kristin er i slutten av tredveårene, og til morens sku else fremdeles singel og uten barn. Hun oppfyller sin livsdrøm og åpner eget spisested, kafeen «Små Gryter» på Åndalsnes.
Om kvelden etter åpningsdagen banker Marta på døra. Hun er nitten år, ute etter jobb, og det skal vise seg at hun er eksnarkoman.
Hun sliter med en vond barndom og en narkogjeld som raskt må betales.
 
Kristin er odelsjente, og når faren brått går bort, forventes det at hun skal komme hjem og ta over gårdsdriften. Kan man svikte familien og følge sin egen vilje? Når hun blir kjent med Martas historie, får hun nytt perspektiv på sin egen.
 
 
 

søndag 25. august 2013

Smakebit på en søndag - Før flommen tar oss

 
 
Det er søndag, og på bloggen Flukten fra Virkeligheten har Mari en ukentlig utfordring hvor hun oppfordrer bloggleserne til å poste en smakebit - linje, avsnitt eller side - fra en bok som leses nå, skal leses, eller som har gjort inntrykk. 
 
I går kveld rakk jeg så vidt å begynne på Før flommen tar oss av Helena Thorfinn, og dette virker som, etter bare noen kapitler, en fin bok. Boka handler om Sofia som har fått jobb på den svenske ambassaden i Dhaka, Bangladesh, og hun flytter dit med familien for noen år.
Samtidig følger vi to søstre fra Bangladesh og deres liv; som opplever en frykt som blant annet handler om det å bli giftet bort og leve i et ekteskap hvor de må finne seg i å leve i underdanighet til ektemannen.
 
 
Smakebiten er fra side 27:
 
Sofia hadde rett i at huset deres var storslått. En hvit borg innenfor en høy mur med sprakende bougainvillea flommende over toppen. Senere skulle Janne oppdage at de ceriserosa blomstene skjulte rusten piggtråd og knust glass som var stukket inn i sementen, men det var senere...
 
 
 

lørdag 24. august 2013

Stockholm - Trine Vollan

 
 
Schibsted Forlags omtale / bokens baksidetekst:
 
 
Tenk om du hadde gjort det. Sånn som Bergman. Kastet deg uti det, valgt et annet liv. Et annet ansikt over frokostbordet, en annen rygg å krype inntil, et annet navn å si. Hvor mye vi venner oss til, tenker du. Hvor mye som blir livet. Og tenk om, tenker du. Om du hadde gjort det. Brutt over, begynt på nytt. Andre dager, et annet liv. Dra alt ned, bunnskrape og så begynne på nytt. Blir det nytt, eller blir det det samme om igjen, på en annen måte, en forskyvning?
 
Stockholm er en roman om hverdagsliv og kunstnersinn, om store forbilder og søken etter identitet.
 
 
*
 
 
 
Dette var en annerledes leseopplevelse – boken er skrevet i du-form, så du føler hele tiden at fortelleren retter seg direkte til deg som er leseren.
I tillegg er det meste skrevet uten at det er delt inn i avsnitt, og jeg savnet at samtaler og all dialog begynte på nye linjer. Både samtaler og tanker var kun skilt med punktum. Dette virket veldig rotete, spesielt i begynnelsen, men etter hvert ble jeg mer vant til det.

Boka handler om ... ja, si det... hva hovedpersonen heter kommer faktisk aldri fram, hun er gift med Henrik, de har to små gutter ("den store" og "den lille", heller ikke de nevnes med navn), og i tillegg er hovedpersonen veldig knyttet til sin bestemor. Bestemoren bor i Norge, mens familien på 4 bor i Stockholm.

Hovedpersonen er akkurat ferdig med svangerskapspermisjon, og jobber et par dager i uken med et filmmanus som skal bli en kortfilm om Ingmar Bergman, for hun er mer eller mindre besatt av Bergman, bestemoren er også opptatt av Bergman, og spør stadig om hun har møtt han etter de flyttet til Sverige.

For meg virker handlingen litt vag, jeg oppfatter at boken handler om hverdagslivet i den lille familien, og tunge, rutinepregede hverdager som gjør at hun lurer på om hun holder det ut stort lengre. Men delene om Bergman og filmmanuset blir litt for svevende og uklare for meg. Og jeg innser at jeg nok ikke helt forstod denne boka...

Jeg gir boka terningkast 3.
 
 


 


fredag 23. august 2013

Bienes død - Lisa O'Donnell



Forlagets omtale (fra Juritzen Forlag):
 
 
I dag er det julaften. I dag er det fødselsdagen min. I dag er jeg femten. I dag har jeg begravd foreldrene mine i hagen. Ingen av dem var elsket.
 
15 år gamle Marnie og hennes lillesøster Nelly er akkurat ferdig med å begrave foreldrene i hagen. Bare de to søstrene vet hva som har skjedd.
Naboen Lenny skjønner fort at de to jentene er helt alene i verden og at de trenger hans hjelp. Eller er det han som behøver deres hjelp?
Gjennom disse tre skakkjørte stemmene fortelles denne nervepirrende og originale romanen om å vokse opp i et hjem med mange stygge hemmeligheter.
En både rørende og røff fortelling om å være fortapt, men likevel gjøre alt man kan for å overleve.
Dette er en nyskapende roman med et knapt, rett på sak-språk som samtidig blomstrer. Her er masse svart humor.
 
 
*
 
 
Da jeg leste prologen «I dag er det julaften. I dag er det fødselsdagen min. I dag er jeg femten. I dag har jeg begravd foreldrene mine i hagen. Ingen av dem var elsket.» var jeg nesten litt usikker på om dette var en bok jeg kom til å klare å lese, for allerede da merket jeg meg det direkte og nesten brutale språket. Samtidig var jeg veldig nysgjerrig på denne boken, så jeg fortsatte, og det angrer jeg ikke på.

Boka handler om søstrene Marnie på 15 år og Nelly på 12 år som i fortvilelsen over at begge foreldrene er døde - og redselen for at barnevernet skal finne ut at de er foreldreløse, og at de dermed kan risikere å havne i hvert sitt fosterhjem - begraver foreldrene sine i hagen. Til alle rundt seg sier de at foreldrene har stukket av – noe de uansett gjorde rett som det var.

Boka er delt inn i kapitler hvor hver av jentene forteller sin versjon av det som foregår, og det er ikke alt de opplever på samme måte. Disse forskjellige oppfatningene kommer nok av at Marnie er tøff, hun røyker, drikker og slåss, mens Nelly er forsiktig, hun er ikke en som lar seg påvirke av andre på sin alder, og er det som Marnie beskriver som spik spenna...
Jeg oppfattet Nelly som autist eller at hun har aspergers syndrom, siden hun er helt unikt talentfull på visse områder – som f.eks. på fiolinen - og fordi hun ordlegger seg så spesielt, som om hun lever tidlig på 1900-tallet.

I tillegg blir vi godt kjent med naboen til jentene, Lennie, som er pensjonert, ensom og også han har en del å skjule.

Språket er veldig direkte, med korte setninger og dette gir en god flyt som gjorde at jeg hele tiden ville videre i handlingen. Så jeg vil si at den var lettlest.

Avslutningen var overraskende, i positiv retning, heldigvis sier jeg, for ellers hadde denne boken blitt fryktelig trist, for disse to søstrene har ikke opplevd mye positivt.

En tankevekkende historie som jeg anbefaler, og jeg gir boka terningkast 5.
 
 
 


onsdag 21. august 2013

Boken på vent - Monarkenes Flukt

 
 
På  bloggen Beathes Bokhylle har Beathe hver tirsdag et innlegg om en bok som hun har liggende på vent, dette kan være en bok hun har hatt liggende i årevis, eller det er en bok hun nylig har kjøpt.
Samtidig oppfordrer hun andre bokbloggere om å poste innlegg om bøker som ligger på vent.
 
Og selv om det nå har blitt onsdag, så har jeg lyst til å være med denne uken, etter at jeg de siste ukene ikke har deltatt.
 
Min bok på vent denne gangen er "Monarkenes flukt" av Barbara Kingsolver, og bare omslagsbildet frister til å lese denne:
 
 
 
 
Forlagets omtale (fra Juritzen Forlag):
 
 
D ellarobia er lei av sitt ensformige liv og et lidenskapsløst ekteskap. Hun klarer endelig å utfordre seg selv og har avtalt å møte en ung elsker i skogen bak huset.

Der blir hun plutselig omringet av et gullregn. Det viser seg å være tusener på tusener av de sjeldne Monark-sommerfuglene.
Et forskningsteam kommer for å undersøke hvorfor sommerfuglene har samlet seg i en skog i Nord-Amerika istedenfor å fly til Mexico hvor de tilbringer vinteren.
Dellarobia får varme følelser for forskningslederen, og hun lærer at også hun har en viktig plass på vår skjøre jord.
 
 
 

tirsdag 20. august 2013

Når natta er som svartest - Bjørn Bottolvs

 
 
Forlagets omtale (fra Kolon Forlag):
 
 
Når natta er som svartest er den fjerde kriminalromanen med den patruljerende politimannen Jo Kaasa i hovedrollen. En mann blir funnet død i en parkert bil på Oslos vestkant. Alt tyder på at det er et selvdrap, men funn på stedet fører til at politiet må gjøre nye undersøkelser, og Majorstua politistasjon står dermed midt oppe i en drapssak med forgreininger til narkotikasmugling og kidnapping.
 
Når natta er som svartest er en norsk variant av NYPD Blue, en kriminalroman fra dagens Oslo hvor leseren får et innblikk i storbyens skyggesider og politiarbeidet sett fra innsiden.
 
 
 
*
 
 
 
Det er alltid spennende med nye forfattere, og jeg hadde faktisk aldri hørt om Bottolvs tidligere. Og at han i tillegg skriver krim gjorde meg ekstra nysgjerrig.

Når natta er som svartest er Bottolvs fjerde roman om politimannen Jo Kaasa, og jeg ser at dette er romaner som fint kan lese uavhengig av hverandre.

Kolon Forlag kaller boken en norsk variant av NYPD Blue, og i begynnelsen av boka var jeg i grunnen ganske enig; da er vi med på utrykning og får høre om veldig mange småsaker som patruljen blir kalt ut til. Dette virket litt masete, men etter hvert blir fokuset rettet mer og mer omkring en sak og da blir også flyten bedre.

Personene i boka er ikke veldig detaljert beskrevet, og de som er mest fremtredende er Jo Kaasa selv og Kaisa Riitta Sara.
Kaasa får vi faktisk ikke vite så mye om, bortsett fra at han har jobbet som patruljerende politimann i ganske mange år, at han er gift, har et eller flere voksne barn (deriblant en sønn) og en sønn på 11 år – det er mulig jeg hadde «kjent» han bedre dersom jeg hadde lest de tre bøkene før denne, men jeg synes ikke denne manglende kjennskapen til hans privatliv bremser handlingen ellers.
Kaisa Riitta Sara er ny blant kollegaene, og hun kommer opprinnelig fra Finnmark, er samisk og har det velkjente, direkte Finnmarks-temperamentet. Og hun ble min favoritt blant politifolkene.

Avslutningen løser fint opp i alle uklarhetene rundt mordet, men forfatteren kunne godt ha brukt litt mer tid på avslutningen, for alt løses nesten litt for raskt etter min mening.
Likevel likte jeg boka godt og gir den terningkast 4, og jeg kommer til å lese flere av bøkene om Jo Kaasa.
 
 


 


søndag 18. august 2013

Saras Nøkkel - Tatiana de Rosnay


 
Forlagets omtale (fra Bazar Forlag):
 
 
PARIS, 1942: Sara, en ti år gammel jødisk jente, gjemmer sin yngre bror i et skap like før familien arresteres av det franske politiet i den beryktede oppsamlingen av jøder som siden er blitt kjent som Vél d’Hiv. Hun låser skapdøren og legger nøkkelen i lommen, overbevist om at hun vil være tilbake om noen timer. Men timene blir døgn, og Saras desperasjon vokser …

PARIS, 2002: I anledning sekstiårsmarkeringen for Vél d’Hiv blir Julia Jarmond bedt om å skrive en artikkel om denne svarte dagen i Frankrikes historie. Mens hun undersøker saken, snubler hun over Saras fortiede familiehistorie. Julia føler seg tvunget til å skrive om jentas skjebne, og gjennom sine undersøkelser tvinges hun til å stille spørsmål om sitt eget liv.
Saras nøkkel er en gripende roman som tar opp tabuene og fornektelsen rundt en smertelig episode i Europas historie – en innsiktsfull fortelling om ansvar og samvittighet, om sorg og kjærlighet.
 
 
 
*
 
 
Jeg var så heldig å motta et anmeldereksemplar av Saras nøkkel fra Bazar Forlag, og dette er en bok som har gjort inntrykk.
 
På begynnelsen av boka kommer vi rett inn i arrestasjonen av Saras familie i juli 1942, hvor Sara låser lillebroren Michel inn i det hemmelige skapet på barneværelset. Beskrivelsene av hvordan de deretter blir behandlet er groteske, og dessverre veldig nær sannheten om hvordan jødene ble behandlet under andre verdenskrig. Disse beskrivelsene gjorde sterkt inntrykk på meg, og jeg tror denne delen av verdenshistorien er viktig å få med seg for å forstå hvor godt vi har det her i vår del av verden nå i dag.

I annethvert kapittel møter vi - i nåtid 2002 - journalisten Julia som begynner å undersøke hva som virkelig skjedde for 60 år siden og hun blir slått av hvor likegyldige mange av franskmennene er til det som skjedde den gangen. Etter hvert avslører hun noen uhyggelige sammentreff som angår hennes egen familie og handlingen fra krigen flettes mer og mer inn i handlingen fra 2002.

Språket i romanen er flytende, og jeg synes den er godt skrevet – uten altfor mye utenomsnakk. Handlingen går raskt framover ettersom kapitlene er korte, og de hele tiden slutter slik at du lurer på hva som skjer videre.

Personene i boka er godt beskrevet, og spesielt Sara og de andre fra 1942 gjorde veldig sterkt inntrykk på meg. Når de gjelder personene fra 2002 hadde jeg veldig sansen for Julia og datteren Zoe, og jeg innrømmer at jeg ikke hadde så veldig mye til overs for Julia's mann Bertrand... uten at jeg trenger å røpe hvorfor.

Avslutningen er fin, og selv om deler av den var litt forutsigbar så gjorde det ingenting for helheten, jeg likte boka veldig godt, og gir den terningkast 5.
 
 




Smakebit på en søndag - Saras nøkkel


 
Det er søndag, og på bloggen Flukten fra Virkeligheten har Mari en ukentlig utfordring hvor hun oppfordrer bloggleserne til å poste en smakebit - linje, avsnitt eller side - fra en bok som leses nå, skal leses, eller som har gjort inntrykk. 
 
Jeg er sikkert litt seint ute med å lese Saras nøkkel, for det virker som at "alle" alt har lest den, men nå har jeg begynt, og allerede etter 1/4 av boka så har den gjort sterkt inntrykk på meg.
 
Smakebiten fra boka er alt annet enn lystig:
 
 
"...Rett over piggtråden kunne jenta se et glimt av landsbyen. Der borte, tenkte hun, i de husene rett ved, hadde folk senger, lakener, tepper, mat og vann. De var rene. De hadde rene klær. Ingen skrek til dem. Ingen behandlet dem som kveg. Og det var rett der borte, rett på den andre siden av gjerdet...."
 
 
 
 
Les forlagets omtale hos Bazar Forlag
 
 
 
 


fredag 16. august 2013

Vince & Joy - Lisa Jewell

 
 
Forlagets omtale (fra Penguin):
 
 
Remember having sex for the very first time?
Remember thinking: this is The One?
Remember life getting in the way…?
For Vince and Joy, finding your destiny is easy.
Following it, isn’t…
 
From teenage love in an eighties holiday park to flatshares, relationships, career crises and children, Vince & Joy is the unforgettable story of two lives lived separately but forever entwined; and asks the question: how do you know when something is really meant to be?

 
 
*
 
For bare noen måneder siden var det nesten utenkelig for meg å sette meg ned å lese en 500-siders bok på engelsk... Nå er det en selvfølge, og jeg er glad jeg begynte med det, for utvalget blir så mye større.
 
Lisa Jewell's bøker er et eksempel, for ikke på langt nær alle bøkene hennes er gitt ut på norsk. Mulig jeg tar helt feil nå, men jeg tror det bare er "Ralphs Party", "Ingen og tredve" og "31 Dream Street" av henne som er oversatt til norsk.
 
Lisa Jewell skriver lettforståelig og flytende engelsk, og "Vince & Joy" er ikke noe unntak.
 
I boka møter vi Vince og Joy som møtes for første gang som 18 - 19 åringer på en campingplass ved kysten. I løpet av få dager er de helt oppslukt av hverandre, og de mener begge de har møtt den rette. Helt til en morgen Joy plutselig har dratt, og Vince kun står igjen med en lapp fra henne hvor nesten all teksten har regnet bort.
 
Utover i boka møter vi dem igjen i 20-årene og fram til de er rundt 35 år, og det er ikke lite disse to opplever på hver sin kant.
 
Beskrivelsene av både Vince og Joy er gode, og jeg ble på en måte veldig glad i dem begge to, og skulle ønske de ikke hadde måttet oppleve så mye (unnskyld språket) dritt fra folk rundt seg. Utover dette vil jeg ikke avsløre så mye mer, da anbefaler jeg heller å lese boka.
 
Jeg gir boka en 6'er, og innrømmer det igjen: Lisa Jewell er min favorittforfatter.
 
 
 
 
Du finner boka hos

adlibris
cdon
bokkilden

 
 


søndag 11. august 2013

Flaskepost fra P - Jussi Adler-Olsen


 
Forlagets omtale (fra Aschehoug):
 
 
Når etterforsker Carl Mørck får overlevert en gammel flaskepost, tror han at nødskriket den inneholder, er resultatet av guttestreker. Men etter hvert som han og assistenten Assad får tydet stadig mer av brevet, går det opp for dem at to gutter ble bortført en gang på 90-tallet. Flaskeposten viser seg å være det eneste livstegnet fra dem. Men hvem er disse guttene? Hvorfor har ikke foreldrene meldt dem savnet? Og hva har skjedd med dem?
 
Carl og Assad trekkes lengre og lengre inn i en beregnende og følelseskald kidnappers nett, og plutselig går det opp for dem at tiden holder på å løpe fra dem. Selv om det er gått mange år, er kidnapperen fortsatt aktiv. Marerittet tar ikke slutt.


*
 
 

Dette er tredje bok om Carl, Assad og Rose i Avdeling Q, og den er den beste hittil synes jeg.

Språket er godt, det er høyt tempo igjennom hele boka som er delt inn i kapitler som vekselvis følger etterforskerne, kidnapperen og ofrene. At boka er delt inn på denne måten gjør at jeg bare må lese et kapittel til og et til....

Karakterene i boka er godt beskrevet, flere av dem har jeg jo fulgt i de to første bøkene også, så de føler jeg at jeg kjenner godt nå, og de som kun er med i denne blir beskrevet på en veldig god måte som gir et godt inntrykk av hvordan de er.

Forholdet mellom Carl og Assad er som tidligere komisk, med nye språk-forståelses-diskusjoner rett som det er. Og den litt spesielle Rose er et friskt pust inn i teamet med sine klare og tydelige meninger.

Beskrivelsene av husene, politihuset og landskapet synes jeg er gode. Og av en eller annen grunn ser jeg for meg kjellerlokalene til Avdeling Q med mørkegrønne vegger, mulig de er blitt beskrevet slik i en av de tidligere bøkene, eller så er det fantasien min som vil ha dem slik :) Og det sukkerlake-te-stinkende bøttekott-kontoret til Assad ser jeg for meg med familiebilder, tekoker og bønneteppe uten problemer.

Avslutningen er dramatisk, og jeg vil ikke røpe noe som helst, jeg anbefaler heller å lese boka.

Jeg gir boka en sterk 5'er.
 
 
 
 
Du finner boka hos cdon
 
 


Smakebit på en søndag - Flaskepost fra P


 
Det er søndag, og på bloggen Flukten fra Virkeligheten har Mari en ukentlig utfordring hvor hun oppfordrer bloggleserne til å poste en smakebit - linje, avsnitt eller side - fra en bok som leses nå, skal leses, eller som har gjort inntrykk. 

 
Jeg liker bøkene om avdeling Q av Jussi Adler-Olsen, og har tidligere lest Kvinnen i buret og Fasandreperne
 
Flaskepost fra P er i samme kjente stil med høyt tempo og den småkjeklete tonen mellom Carl og Assad. Dette forholdet mellom disse to gir bøkene litt ekstra i tillegg til etterforskningen og den dystre delen av handlingen hvor vi følger gjerningsmannen og hans ofre.
 
Derfor har jeg funnet fram en klassisk Assad - Carl diskusjon om språkmisforståelser:
 
 
"Det sikrer jeg deg for, Carl."
"Forsikrer heter det, Assad. Du forsikrer meg."
"Ja, Carl. Jeg gjør det."
 
 
 
 
 
 
Forlagets omtale (fra Aschehoug):
 
 
Når etterforsker Carl Mørck får overlevert en gammel flaskepost, tror han at nødskriket den inneholder, er resultatet av guttestreker. Men etter hvert som han og assistenten Assad får tydet stadig mer av brevet, går det opp for dem at to gutter ble bortført en gang på 90-tallet. Flaskeposten viser seg å være det eneste livstegnet fra dem. Men hvem er disse guttene? Hvorfor har ikke foreldrene meldt dem savnet? Og hva har skjedd med dem?
 
Carl og Assad trekkes lengre og lengre inn i en beregnende og følelseskald kidnappers nett, og plutselig går det opp for dem at tiden holder på å løpe fra dem. Selv om det er gått mange år, er kidnapperen fortsatt aktiv. Marerittet tar ikke slutt.
 
 

tirsdag 6. august 2013

Boken på vent - Menn som hater kvinner


 
På bloggen Beathes Bokhylle har Beathe hver tirsdag et innlegg om en bok som hun har liggende på vent, dette kan være en bok hun har hatt liggende i årevis, eller det er en bok hun nylig har kjøpt.
Samtidig oppfordrer hun andre bokbloggere om å poste innlegg om bøker som ligger på vent.
 
Det er nesten så jeg ikke tør å innrømme at jeg ikke har lest Milleniums Triologien av Stieg Larsson, men det har jeg altså ikke - nesten så jeg tror jeg er den eneste i Norden som ikke har gjort det enda...
 
Og min bok på vent er derfor den første, Menn som hater kvinner:
 
 
 
 
Forlagets omtale (fra Gyldendal):
 
Finansjournalisten Mikael Blomkvist trenger en pause, og bestemmer seg for å ta et avbrekk fra jobben i tidsskriftet Millennium. Samtidig med dette, får han et oppdrag fra Henrik Vanger, tidligere en av Sveriges fremste industriledere. Han ønsker at Blomkvist skal skrive Vanger-slektens historie, men det viser seg raskt at dette er et skalkeskjul for at han ønsker å finne ut hva som skjedde med sin unge slektning, Harriet, som har vært sporløst forsvunnet i snart førti år. Sammen med Lisbeth Salander graver Blomkvist i familien Vangers fortid, og de avdekker mørkere og blodigere hemmeligheter enn noen av dem kunne ane.
 
 
 
 

søndag 4. august 2013

Sushi for nybegynnere - Marian Keyes

 
 
Forlagets omtale (fra Cappelen Damm):
 
 
Lisa drømmer om en sjefsstilling i New York, etter å ha slavet i fire år som redaktør for motemagasinet Femme. I stedet får hun i oppdrag å starte et sexy ungpike-blad i den katolske avkroken Dublin. Forfremmelsen føles som et nederlag, men Lisa biter i seg skuffelsen.
 
Lisas nye assistent Ashling har all grunn til å bekymre seg. Hun har ingen midje, ingen kjæreste og altfor mange håndvesker. Ellers fikser hun det meste og er alltid utstyrt med et kriselager av plaster og sysaker.
 
Ashlings bestevenninne Clodagh har all grunn til å være lykkelig. Hun er gift med drømmeprinsen, har to skjønne barn og et flott hus. Så hvorfor føler hun en uimotståelig trang til å kysse frosker, sånn helt plutselig?
 
 
*
 
Har allerede omtalt denne i innlegget "En smakebit på søndag" tidligere idag, og jeg klarte ikke å la være å lese den ferdig i dag, selv om jeg skulle ønske den kunne vart litt lenger. For dette var en herlig bok, skrevet på en lettlest og god måte.
 
Boka handler om Lisa, Ashling og Clodagh, 3 ganske forskjellige jenter etter førsteinntrykket å dømme, men det er ikke alltid førsteinntrykket forteller alt....
 
Lisa er tøff, og slipper ikke folk innpå seg, hun holder de fleste på god avstand med spydigheter og nedverdigelser. Men selv fasaden hennes sprekker etter hvert.
 
Ashling er snill, altfor ettergivende, og har alltid et kriselager for enhver vanskelig situasjon som kan dukke opp i løpet av en dag. Det viser seg at det ikke er uten grunn hun alltid er så på vakt, og historien hennes er rørende og fin, og jeg likte henne best av de tre jentene.
 
Clodagh har alt, men savner likevel noe i tilværelsen, og hun klarer å rote det skikkelig til etter hvert, uten at jeg skal røpe noe som helst av handlingen.
 
Boken er veldig godt skrevet, jeg leste den norske oversettelsen, og tror nok at den er enda bedre på engelsk, for den har noen rare "oversettelses-beskrivelser" innimellom, men de var ikke ødeleggende for handlingen.
 
Jeg koste meg med boka, og lo høyt opptil flere ganger, den har ingen lange eller kjedelige perioder, og jeg gir den en sterk 5'er.
 
 
 
 
Du finner boka hos cdon

Smakebit på en søndag - Sushi for nybegynnere




Det er søndag, og på bloggen Flukten fra virkeligheten har Mari en ukentlig utfordring hvor hun oppfordrer bloggleserne til å poste en smakebit - linje, avsnitt eller side - fra en bok som skal leses, eller som har gjort inntrykk.
 
Jeg fikk et tips om en forfatter fra en venninne for noen måneder siden, og forfatteren hun tipsa meg om var Marian Keyes. Nå har jeg begynt på "Sushi for nybegynnere" av henne, og dette er fantastisk godt lesestoff, hun skriver humoristisk, samtidig som hun får fram alvoret på en måte som også gjør inntrykk. Og selv om "Sushi for nybegynnere" er på over 500 sider så er ikke det noe problem, for den er lettlest, og eneste problem må være at jeg snart er ferdig med den, merker alt nå at dette er en bok jeg skulle ønske hadde vart evig...
 
Her kommer en smakebit:
 
"Den store layout-krigen raste hele uken. Lisa og Gerry lå ubevegelige i skyttergravene og kranglet om utseendet på bokanmeldelsene.
- Det er bare form og ikke noe innhold, sa Gerry heftig.
- Ingen leser jævla bøker, skrek Lisa mot han. - Det er derfor vi må få boksiden til å se sexy ut!"
 
 

 
Forlagets omtale (fra Cappelen Damm):
 
 
Lisa drømmer om en sjefsstilling i New York, etter å ha slavet i fire år som redaktør for motemagasinet Femme. I stedet får hun i oppdrag å starte et sexy ungpike-blad i den katolske avkroken Dublin. Forfremmelsen føles som et nederlag, men Lisa biter i seg skuffelsen.
 
Lisas nye assistent Ashling har all grunn til å bekymre seg. Hun har ingen midje, ingen kjæreste og altfor mange håndvesker. Ellers fikser hun det meste og er alltid utstyrt med et kriselager av plaster og sysaker.
 
Ashlings bestevenninne Clodagh har all grunn til å være lykkelig. Hun er gift med drømmeprinsen, har to skjønne barn og et flott hus. Så hvorfor føler hun en uimotståelig trang til å kysse frosker, sånn helt plutselig?