mandag 23. desember 2013

Fugletribunalet - Agnes Ravatn


 
Forlagets omtale - fra Samlaget:
 
 
TV-programleiaren Allis Hagtorn forlèt mann og jobb etter ei offentleg sexskandale og byrjar som hushjelp for Sigurd Bagge, ein mann i førtiåra. Ho skal servere han tre måltid dagleg, halde orden i hagen og elles la han vere i fred. Allis går frå å vere på alles lepper til å bli heilt anonym.
 
Til å begynne med omfamnar Allis den nye situasjonen som ei mulegheit til å starte på ny, men det tar ikkje lang tid før fascinasjonen for Sigurd Bagge dominerer livet hennar. Etter kvart som dei kjem nærare kvarandre, blir det avgjerande spørsmålet: Kven er Sigurd Bagge, og kva vil han med Allis?
I eit avsidesliggande hus ved havet har to menneske søkt eksil. Begge har ein løyndom og eit ønske om å sone. Den eine ber på skam, den andre skuld. Kva må til for å kunne starte på ny?
 
 
 
*
 
 
Jeg leser en god del, og jeg er stort sett alltid nysgjerrig på handlingen videre i alle bøkene jeg leser, men i Fugletribunalet er jeg mer nysgjerrig enn vanlig, for hva er det egentlig Allis har gjort som har ført til at hun søkte seg til jobben som gartner hos Bagge, og hva er det han skjuler?

Boka er skrevet på nynorsk, og før jeg begynte på denne tenkte jeg at den kunne bli litt tung å lese, men allerde fra begynnelsen hadde jeg rett og slett glemt at den er på nynorsk, for handlingen er mye viktigere.

Allis flytter inn hos Bagge på vårparten, og skal være gartner og hushjelp fram til høsten en gang, fram til kona til Bagge kommer hjem igjen, og Allis spør seg selv opptil flere ganger, om hvor hun er, og om hun i det heletatt eksisterer. Bagge forteller heller ikke stort om hverken kona eller seg selv, og Allis synes at han er så mystisk at hun nesten er litt redd han. Likevel går det ikke lang tid før hun blir interessert i han som langt mer enn bare en arbeidsgiver.

Boka er veldig godt skrevet, jeg føler frykten og undringen hos Allis, og jeg ser for meg huset og hagen uten problemer.

Mot slutten får jeg svar på alt jeg lurte på underveis, og avslutningen er både overraskende og litt ventet, i løpet av hele boka er det jo nesten lagt opp til en slik avslutning, er det ikke? Vil ikke røpe noe, for de som lurer: les boka, den anbefales.

Jeg gir boka terningkast 5
 
 


Du finner boka hos:
 
 
 

mandag 16. desember 2013

Sankta Psyko - Johan Theorin



Forlagets omtale - fra Lydbokforlaget:
 
 
Sankta Psyko. Dit kommer Jan Hauger for å søke jobb som førskolelærer. Men Glenna er ikke som andre barnehager. Den ligger vegg i vegg med Sankta Patricia – med kallenavnet Sankta Psyko – et sikkerhetsgradert sykehus der mentalt forstyrrede voldsforbrytere mottar behandling. Glenna er Sankta Patricias egen barnehage, der pasientenes barn får treffe sine foreldre under nøye overvåkning. En av Jans oppgaver blir å eskortere barna gjennom de underjordiske gangene som forbinder barnehagen med klinikkens besøksrom.

Jan er en dyktig pedagog, men han bærer også på hemmeligheter. Han har ikke avslørt for noen hva som egentlig skjedde ni år tidligere da lille William forsvant fra barnehagen Jan jobbet ved. Han har heller ikke fortalt noen hvorfor han er så oppsatt på å få jobb nettopp ved Sankta Patricia. En natt da barna sover dypt, henter Jan nøkkelen til kjellerdøren, låser opp og begynner å gå ned trappen som leder til Sankta Patricia.
 
 
 
*
 
 
Dette er den første boken av Theorin som jeg har lest, og jeg har fått med meg at flere som har lest det meste av han har blitt skuffet over denne. Jeg likte den i grunnen ganske godt, jeg synes den var litt spesiell, med et tema som var litt uvant, for det finnes vel ikke så mange førskoler med tilknytning til psykiatriske kliknikker som har fast besøksordning for de innlagte og barna deres som går på førskolen?

Likevel handler boka først og fremst om førskolelæreren Jan som får jobb på denne førskolen, og grunnene til at han søkte jobben akkurat der.
Jan har i tillegg to forhistorier, en fra da han som 14 åring selv var innlagt på en psykiatrisk ungdomsklinikk, og en fra da han som 20 åring var nyutdannet førskolelærer. Disse historiene sammen med nåtidshandlingen flettes fint sammen, og sammenhengene mellom disse blir etterhvert tydeligere.

Jan er en usikker fyr på 29 år, han liker egentlig ikke så godt å omgås andre mennesker, hverken privat eller på jobb, men han elsker barn, og sammen med dem føler han seg akseptert som den han er.

Men det er en ting ved boka jeg ikke liker, og det er avslutningen. I denne boka er det en veldig åpen slutt, og jeg vet at da er det meningen at leseren selv kan fantasere og spinne videre på avslutningen, men i denne boka var det altfor mange løse tråder på slutten, og flere avgjørende hendelser som aldri ble avsluttet. Dette trekker ned en god del for meg, for jeg er ikke så veldig begeistret for slike åpne avslutninger, jeg liker at ting blir avklart, og at jeg faktisk får vite hva som skjer med hovedpersonene til slutt. Synd egentlig, for resten av boka likte jeg godt.

Jeg gir boka terningkast 3
 
 
 
Du finner denne hos:
 
 
 

torsdag 12. desember 2013

Jeg elsker deg, og jeg finner deg uansett - Jon Gangdal


 
Forlagets omtale - fra Kagge Forlag:
 
 
"Etter 20 år på flukt fra den eneste jeg rakk å elske, ser jeg at det meste av livet mitt er ødelagt. Jeg er trøtt. Fryktelig trøtt. Så trøtt at jeg ikke en gang orker å kjenne ordentlig etter. Hadde det ikke vært for barna mine, ville det vært slutt for lenge siden. Jeg ville neppe merket noen forskjell. Men jeg har bestemt meg for å overleve. Og for å overleve må jeg kjempe. Det er sannsynligvis det eneste jeg ennå kan. Kjempe og overleve."

Dette er beretningen om tobarnsmoren Eva som i snart 20 år har levd under betegnelsen Kode 6. Det er den strengeste beskyttelsen mennesker som har vært utsatt for vedvarende vold og mishandling i Norge kan komme under. I praksis innebærer det at hun får nytt navn, hemmelig telefon og hemmelig adresse, og at det ikke skal være mulig å oppspore henne. Men boka viser at ordningen fungerer dårlig. For Eva har de 20 årene vært en sammenhengende kamp for å unngå forfølgeren, skaffe penger, bolig og annet man trenger for å overleve.
 
 
 
*
 
 
Dette er en sterk historie, og den er sann. Boka handler om Eva som møter Petter som 17 åring, hun er lykkelig og de flytter snart sammen. Det går ikke lang tid før hun merker hans dominerende oppførsel, og mye av det han får henne til å være med på er rett og slett grusomt.

Petter mister kontrollen når han drikker og ruser seg, og Eva lever i konstant frykt for at han skal komme hjem ruset og voldelig.
Eva blir gravid, og føder datteren Lise, mens Lise er liten klarer Petter å holde seg edru og unna narkotikaen i lengre perioder, og de lever et tilnærmet normalt familieliv, rent bortsett fra at Eva hele tidene er redd for at Petter skal havne utpå igjen. Dessverre gjør han det, og det er begynnelsen på årevis med rus, trusler og fengselsopphold. Eva føler seg litt tryggere mens han sitter inne, men frykter hele tiden dagen han slipper ut igjen.

Etter lang behandlingstid hos blant annet politiet får Eva innvilget søknad om nytt navn og hemmelig adresse, men pga. feil og slurv underveis i søknadsbehandlingen får likevel Petter vite om den nye adressen, og han dukker snart opp og truer både henne og datteren.

Jeg er imponert over Eva og hvordan hun gang på gang tar nye runder hos uforstående sosialkuratorer og politifolk som stadig er for opptatt med andre saker til å kunne gi henne beskyttelse når hun virkelig trenger det.

I løpet av 20 år må Eva og datteren flytte over 30 ganger, og de finner seg aldri helt til rette før de må flytte igjen - tenk å måtte leve sånn, og aldri føle seg trygg.

Jeg anbefaler boka, for som Eva oppfordrer leseren; om du mistenker vold i nære relasjoner så meld fra, det er ingen skam.

Å gi terningkast til denne boka er vanskelig, men dette er et viktig tema, og jeg gir den terningkast 5
 
 


Du finner boka hos:
 
 
 

lørdag 7. desember 2013

Ta vare på mamma - Shin Kyung-Sook

 
 
Forlagets omtale - fra Forlaget Press:
 
 
Mamma hadde alltid vært der. Men nå er hun borte. Det tok bare et øyeblikk, på t-banen i Seoul, dørene gikk igjen, pappa snudde seg rundt, og plutselig var hun ikke der lenger. Hva har skjedd? Hvor er mamma? Og hvem var hun egentlig? Mens de krangler om hvordan de skal lete etter henne, må familien tenke gjennom livet med moren på nytt. I historiene deres tar et nytt bilde form, av en kvinne alle trodde de kjente.

Ta vare på mamma er en roman om sårene og drømmene som skjuler seg i hjertet av en familie. Med over 1,5 millioner solgte eksemplarer på to år er boka den mestselgende koreanske romanen noensinne. Romanen ble også forfatterens store internasjonale gjennombrudd, og rettighetene til boken er så langt solgt til 23 land.

Ta vare på mamma er et unikt portrett av den koreanske kulturen, og en utforskning av universelle temaer: Hva vil det si å være mor? Hvilke bånd binder oss sammen som familie? Og hvordan blir vi usynlige for dem som står oss aller nærmest?
 
 
 
*
 
 
Dette var på en måte en litt uvanlig bok slik jeg oppfatter den, den er lettlest, men likevel måtte jeg ta små pauser underveis for å riktig forstå det jeg hadde lest, og jeg tenkte mye på boka for hver gang jeg la den ifra meg.

Boka handler om 69 år gamle So Nyo Pak som kommer bort fra mannen i menneskemylderet på T-banen ved Seoul jernbanestasjon. De var på vei til å besøke barna som alle har flyttet fra landsbygda til Seoul etter de ble voksne. Moren var lite vant med å ferdes i byen, og barna, som alle var for opptatt til å møte foreldrene på jernbanestasjonen begynner å klandre både hverandre og seg selv for at de ikke tok seg tid til å møte dem.

Boka er delt inn i 4 kapitler, og i disse er det først den eldste datteren, deretter den eldste sønnen, ektemannen, og moren selv som har fortellerstemmene, og på denne måten måten kommer det tydelig fram at de alle angret på hvordan de oppførte seg ovefor hverandre. Og det er først når moren er borte at de merker hvor mye de virkelig satte pris på henne. De får også, på hver sin kant, vite om sider ved moren som de aldri tidligere har vært klar over.

Boka er tankevekkende på flere måter, ikke bare med tanke på den Koreanske kulturen, men også når det gjelder å vise andre hvem vi faktisk er, og hvordan vi verdsetter våre nærmeste.
Jeg gir boka terningkast 4.
 
 


Du finner boka hos:
 
 
 

tirsdag 3. desember 2013

Mandag til fredagsmannen - Alice Peterson


 
Forlagets omtale - fra Bastion Forlag:
 
 
Mens venner får barn og flytter ut av byen, befinner Gilly Brown seg alene i London med bare den lille hunden Ruskin som selskap. Det er på tide å se fremover.

Etter råd fra en venn ser hun seg som etter en leieboer – av den typen som bare leier fra mandag til fredag – og til slutt finner hun den rette mannen: Jack Baker, en kjekk reality-TV-produsent. Ekstrainntekten kommer godt med, men hun hadde løyet hvis hun hadde sagt at hun ikke likte selskapet hans også.

Venner og familie ser på Jack som den perfekte medisinen for Gilly, bortsett fra Guy, det nyeste medlemmet av hundeluftergruppen hennes. Hva er det han ser, og hvorfor føler han det så sterkt?
 
 
*
 
 
Gilly har blitt dumpet av forloveden 2 uker før bryllupet, og siden hun nå er 34 år ser hun for seg en framtid som ulykkelig singel, for hun er da altfor gammel til å finne den rette nå? Hun føler seg ensom, og hun har stram økonomi, derfor bestemmer hun seg for å leie ut det ekstra soverommet til en ukependler, som dermed bor hos henne kun i ukedagene.

Jack flytter snart inn, og det tar ikke lang tid før de er et mandag-til-fredagspar, for hva gjør han i helgene, og hvorfor kan han aldri møte henne da?

Enkelte av vennene hennes, og særlig Guy, synes det virker som at Jack ikke er helt ærlig mot Gilly, og de er redd for at hun skal bli såret igjen. Gilly på sin side mener de må treffe han og bli litt kjent med han før de dømmer han, for han er da bare helt fantastisk... Eller er han virkelig det?

I tillegg til nåtidshandlingen forteller Gilly oss også om barndommen, og om den 8 år yngre lillesøsteren Megan som ved et års alder viser seg å være sterkt funksjonshemmet. Disse delene er rørende, de gir hele handlingen dybde, og en forklaring på hvorfor Gilly er så redd for å la folk slippe helt innpå seg.
 
Stort mer har jeg ikke lyst til å røpe, jeg anbefaler heller å lese boka.

Boka er lettlest og har en litt humoristisk tone akkurat der hvor det passer inn slik jeg opplever det. Jeg hadde vanskelig for å legge den ifra meg, for jeg ville hele tiden vite hva som skjedde videre. Samtidig forsøkte jeg å lese den så langsomt som mulig, for dette var en bok jeg ikke ville skulle ta slutt.

Jeg gir boka terningkast 5.
 
 

 
Du finner boka hos:
 
 


Boken på vent - How to fall in love

http://beathesbokhylle.blogspot.no/2013/12/boken-pa-vent-bryllupsnatten-av-sophie.html
 
 
 
På bloggen Beathes Bokhylle har Beathe startet opp igjen med Boken På Vent hver tirsdag, forrige tirsdag rakk jeg ikke å være med, men denne gangen blir jeg med, og min bok på vent er How to fall in love av Cecelia Ahern.
 
Jeg har begynt å like bøkene til Ahern veldig godt, og denne, som jeg til og med forhåndsbestilte flere uker før den kom ut tidligere i høst, har nå stått en stund på vent, og om ikke før så får jeg satse på å få lest den i jula.
 
 
 
 
Forlagets omtale - fra hjemmesiden til Cecelia Ahern:
 
 
She has just two weeks. Two weeks to teach him how to fall in love – with his own life.
Adam Basil and Christine Rose are thrown together late one night, when Christine is crossing the Ha'penny Bridge in Dublin. Adam is there, poised, threatening to jump.
 
Adam is desperate – but Christine makes a crazy deal with him. His 35th birthday is looming and she bets him that before then she can show him life is worth living.
 
Despite her determination, Christine knows what a dangerous promise she's made. Against the ticking of the clock, the two of them embark on wild escapades, grand romantic gestures and some unlikely late-night outings. Slowly, Christine thinks Adam is starting to fall back in love with his life. But is that all that's happening… ?
 
 


søndag 1. desember 2013

Dødssynd - Anette Moe

 
 
Forlagets omtale - fra Publica Forlag:
 
 
En tannlege fra Kristiansand blir funnet drept på Øvrebø. Offeret er gjennomhullet av knivstikk og øynene er fjernet. Drapet er svært likt en uoppklart drapssak fra 1994.
 
Profilør, Ernst Lier, settes på saken. Flere lignende drap begås, og sammen med politiet forsøker profiløren å sette seg inn i seriemorderens mørke og farlige sinn.
 
Hvilke karaktertrekk vil man vanligvis finne hos en person som er i stand til å begå slike grusomme og kalde handlinger? Hvilken betydning har det for gjerningsmannen at han fjerner ofrenes øyne? Hvorfor fortsetter drapsmannen å knivstikke ofrene etter at de er døde? Alle disse spørsmålene forsøker Ernst å finne svar på.
 
Ernst aner ikke hvor og mot hvem seriemorderen vil slå til neste gang. Ofrene ser ikke ut til å ha noen likhetstrekk eller felles bekjente. Ernst legger ned mye tid og arbeid i utarbeidelsen av gjerningsmannsprofilen, men vil etterforskerne tillegge den tilstrekkelig vekt?
 
 
 
*
 
 
 
En litt annerledes krim, hvor store deler av handlingen omfatter arbeidet til profiløren Ernst Lier. Dette var en vinkling på en mordetterforskning som jeg likte godt, for det legges mye vekt på hva det er som har drevet morderen til å begå drapet.

I tillegg følger vi etterforskernes arbeid, og til sammen gir dette en god helhet.

Ernst Lier blir innkalt av etterforskningsleder Ole Kenneth Mosdal for å kartlegge hva slags person morderen er og hvilke motiver som kan ligge bak.

Samarbeidet mellom Lier, godt voksen og som tidligere har jobbet flere år i politiet, og unge Mosdal, som leder sin første mordetterforskning er noe anspent. Lier ser på Mosdal som en overlegen jypling som lett låser seg fast i sine egne teorier, og Mosdal mener Lier er en gamling som ikke tilfører det som trengs i etterforskningen raskt nok.

I tillegg blir vi kjent med noen flere av etterforskerne og deres utfordringer i privatlivet.

Morderen blir også presentert med egne kapitler med jevne mellomrom. I disse kapitlene røpes ingenting om hvem dette er, men det kommer fram mye om bakgrunnen til morderen, og hevnbehovet.

Boka er skrevet med flere tankebetraktninger enn dialog mellom de som er med, og jeg synes det fungerer bra. Det gir på en måte en slags ro over handlingen, uten at det går for langsomt framover av den grunn. En interessant vri, for dette viser at etterforskningsarbeid gjerne tar en del lengre tid enn hva vi får inntrykk av i diverse tv-serier f.eks.

Avslutningen er spennende, og avsløringen om hvem som er morderen kom som en overraskelse for min del, selv om jeg hadde noen mistenkte i løpet av handlingen. Jeg liker krim hvor jeg som leser også får vridd hjernen litt og faktisk blir ledet på feil spor, da har forfatteren gjort en god jobb synes jeg.

Jeg likte boka godt, og jeg gir den terningkast 5
 
 


Du finner boka hos: