torsdag 17. januar 2013

Jeg skal gjøre deg så lykkelig - Anne B. Ragde

 
Forlagets omtale (fra ForlagetOktoberno):
 
1965: I den norske velferdsstaten er alt lagt til rette for glansfylte dager. Husmødrenes arbeid er blitt enklere, med innlagt vann, kjøleskap og vaskemaskiner, i effektive borettslag tilpasset en ny tid.
 
Oppgang A i borettslaget Ungdommens Egen Heim litt utenfor Trondheim er en verden av frodig livslyst og sosial kontroll, hvor åtte familier lever tett på hverandre. De hjemmeværende vurderer hverandres påkledning og livsvaner og serverer kritiske blikk og stikkende kommentarer. Her tilbys hjemmepermanent og sladder, posesuppe og barnepass – og er man riktig heldig, får man et glimt av damen i fjerde som utfører fredagsvasken splitter naken.
 
Og en dag kommer en ung altmuligmann som tilbyr seg å installere kikkhull i dørene...
 
 
*
 
 
Jeg er for ung til å ha opplevd 60-tallet, men hvem har vel ikke en eller flere tanter som langt ut på 80-tallet hadde samme kjøkkeninnredning og inventar som ble så populært i løpet av 60-tallet? Så ja, jeg hadde ikke problemer med å se for meg disse leilighetene i Ungdommens Egen Heim. En annen grunn til det er at Ragde beskriver omgivelsene så godt.
 
Omgivelsene er en ting, men menneskene er enda morsommere å lese om, i denne blokka bor det alt fra triste skjebner til det perfekte ekteparet som ikke er så perfekt likevel viser det seg.
 
Vi møter lille Nina som bor sammen med faren, som prøver sitt beste (eller prøver han egentlig i det heletatt..?) å være både far og mor for datteren. Vi møter den brutale Fartein, og ikke minst, Peggy Anita Foss, som vasker leiligheten naken, og som alle de andre damene i blokka ikke kan fordra fordi hun er så perfekt i forhold til dem, de skulle bare ha visst, hun opplever ikke liver sitt slik selv....
Og hvordan kan den ene familien finne på noe så luksuriøst som å skaffe seg fryser? "Vanlige" folk har da ikke det hjemme...
 
Rett etter jeg leste boken lånte jeg den bort til en kollega, og det er ikke få sitater vi har brukt fra boken, som: "Jeg hadde så godt vann...", "I går vasket jeg potteplantene mine..." osv. For selv om boka på mange måter er trist får også Ragde fram et komiske også, i kjent Ragde-stil.
 
Jeg koste meg med boka, og gir den en klar 5'er


 


torsdag 10. januar 2013

Berlinerpoplene - Anne B. Ragde



Forlagets omtale (fra Oktober Forlag):
 
 
Da gamle Anna Neshov en uke før julaften brått får hjerneslag og blir liggende for døden, må hennes tre sønner ta stilling til både sine egne liv og hverandres. Erlend jobber som vindusdekoratør i København, Margido eier et lite begravelsesbyrå, og eldstemann Tor på femtiseks år driver slektsgården på Byneset utenfor Trondheim. Brødrene har ikke hatt kontakt med hverandre på mange år.
 
Tor er den eneste av de tre som har barn etter seg, datteren Torunn, som han bare har møtt én gang. Nå vil Tor at hun skal komme og se farmoren sin før hun dør.
 
 
*
 
 
En periode på flere år leste jeg ikke bøker i det heletatt, men etter å ha sett Anne B. Ragde på Senkveld med Thomas og Harald fikk jeg veldig lyst til å lese Berlinerpoplene som tydeligvis "alle" hadde lest.
 
Jeg er glad jeg begynte på denne boka, selv om jeg slet veldig med den første delen hvor vi får være med begravelsesagenten Margido på jobb... Jeg vil ikke utdype denne delen nå, og heldigvis ble stemning utover i boka mye bedre; jeg lo godt av Ragde's skildringer av Erlend som samler på swarovski-figurer, og av hans samboer Krumme. Og beskrivelsene av odelsgutten Tor og gården var bare helt fantastiske, jeg så for meg både han og gården uten problemer (pluss en god del påvirkning fra min egen livlige fantasi) og jeg ble faktisk litt skuffet når Berlinerpoplene kom som TV-serie, for gården hvor innspillingene er fra stemmer ikke med mitt bilde av Neshov....
 
Tor har en datter, Torunn, og hans store drøm er at hun skal ta over gården som i hans øyne er den beste, og mest moderne drevne grisefarmen i hele Norge. At Torunn ikke helt oppfatter gården sånn skal han egentlig bare være glad for at han aldri får vite.
 
Boka er delt inn i hendelser fra drøyt 50 år tilbake, og nåtid, og det skal etter hvert vise seg at disse henger sammen, og denne sammenhengen kom som en overraskelse på meg, selv om disse hendelsene fra "gammelt av" sakte men sikkert prøver å forberede leseren på hva som avsløres til slutt.
 
Radge skriver utrolig godt, og på en humoristisk måte som jeg virkelig liker, selv om det i løpet av boka også tas opp en del triste temaer.
 
Jeg gir boka en 5'er.
 


 


tirsdag 8. januar 2013

Hold tett - Harlan Coben


Forlagets omtale (fra Cappelen Damm):
 
Tia og Mike Baye hadde aldri forestilt seg at de skulle spionere på barna sine. Men den 16-årige sønnen Adam har vært uvanlig stille i det siste. Etter at bestevennen hans, Spencer, begår selvmord, kan de ikke hjelpe for at de blir svært bekymret. Bare noen dager etter at de får installert et overvåkningsprogram på Adams pc, leser de en kryptisk e-post fra en ukjent avsender: “Hold tett og alt går bra”.
 
Som om Mike Baye ikke har nok fra før, får han også vite at naboens sønn Lucas har desperat bruk for ny nyre. Siden han er guttens lege, får han rede på en meget pinlig hemmelighet som kan forandre naboenes liv. Etter hvert blir livene til de to familiene vevd sammen på en uventet brutal måte, og hemmeligheter som er blitt holdt skjult lenge begynner å komme til overflaten. De desperate foreldrene må velge måten de skal beskytte dem de elsker høyest i verden.
 
 
*
 
 
Harlan Coben skriver bra, det er det ingen tvil om, og jeg likte denne boka hvor det var full fart hele tiden.
 
Og det er en av tingene jeg har å utsette på boka: Det skjer nesten altfor mye på for kort tid, så det nesten virker litt stressende å lese den og klare å henge med, og jeg opplevde at jeg nesten falt litt av ettersom stadig flere var involvert i handlingen.
 
Et stort pluss er at i denne boka finnes ikke mye tomt "utenomsnakk", og Coben klarer fint å gi en bra avslutning på alle mysteriene som vi følger igjennom hele boka.
 
Jeg gir boka en 4'er.