Ta vare på mamma - Shin Kyung-Sook

 

 

Forlagets omtale - fra Forlaget Press:

 

 

Mamma hadde alltid vært der. Men nå er hun borte. Det tok bare et øyeblikk, på t-banen i Seoul, dørene gikk igjen, pappa snudde seg rundt, og plutselig var hun ikke der lenger. Hva har skjedd? Hvor er mamma? Og hvem var hun egentlig? Mens de krangler om hvordan de skal lete etter henne, må familien tenke gjennom livet med moren på nytt. I historiene deres tar et nytt bilde form, av en kvinne alle trodde de kjente.

Ta vare på mamma er en roman om sårene og drømmene som skjuler seg i hjertet av en familie. Med over 1,5 millioner solgte eksemplarer på to år er boka den mestselgende koreanske romanen noensinne. Romanen ble også forfatterens store internasjonale gjennombrudd, og rettighetene til boken er så langt solgt til 23 land.

Ta vare på mamma er et unikt portrett av den koreanske kulturen, og en utforskning av universelle temaer: Hva vil det si å være mor? Hvilke bånd binder oss sammen som familie? Og hvordan blir vi usynlige for dem som står oss aller nærmest?

 

 

 

*

 

 

Dette var på en måte en litt uvanlig bok slik jeg oppfatter den, den er lettlest, men likevel måtte jeg ta små pauser underveis for å riktig forstå det jeg hadde lest, og jeg tenkte mye på boka for hver gang jeg la den ifra meg.

Boka handler om 69 år gamle So Nyo Pak som kommer bort fra mannen i menneskemylderet på T-banen ved Seoul jernbanestasjon. De var på vei til å besøke barna som alle har flyttet fra landsbygda til Seoul etter de ble voksne. Moren var lite vant med å ferdes i byen, og barna, som alle var for opptatt til å møte foreldrene på jernbanestasjonen begynner å klandre både hverandre og seg selv for at de ikke tok seg tid til å møte dem.

Boka er delt inn i 4 kapitler, og i disse er det først den eldste datteren, deretter den eldste sønnen, ektemannen, og moren selv som har fortellerstemmene, og på denne måten måten kommer det tydelig fram at de alle angret på hvordan de oppførte seg ovefor hverandre. Og det er først når moren er borte at de merker hvor mye de virkelig satte pris på henne. De får også, på hver sin kant, vite om sider ved moren som de aldri tidligere har vært klar over.

Boka er tankevekkende på flere måter, ikke bare med tanke på den Koreanske kulturen, men også når det gjelder å vise andre hvem vi faktisk er, og hvordan vi verdsetter våre nærmeste.

Jeg gir boka terningkast 4.

 

 

Du finner boka hos:

 

Forlaget Press

cdon

Bokkilden

Haugen bok

 

 

Mandag til fredagsmannen - Alice Peterson

 

Forlagets omtale - fra Bastion Forlag:

 

 

Mens venner får barn og flytter ut av byen, befinner Gilly Brown seg alene i London med bare den lille hunden Ruskin som selskap. Det er på tide å se fremover.

Etter råd fra en venn ser hun seg som etter en leieboer – av den typen som bare leier fra mandag til fredag – og til slutt finner hun den rette mannen: Jack Baker, en kjekk reality-TV-produsent. Ekstrainntekten kommer godt med, men hun hadde løyet hvis hun hadde sagt at hun ikke likte selskapet hans også.

Venner og familie ser på Jack som den perfekte medisinen for Gilly, bortsett fra Guy, det nyeste medlemmet av hundeluftergruppen hennes. Hva er det han ser, og hvorfor føler han det så sterkt?

 

 

*

 

 

Gilly har blitt dumpet av forloveden 2 uker før bryllupet, og siden hun nå er 34 år ser hun for seg en framtid som ulykkelig singel, for hun er da altfor gammel til å finne den rette nå? Hun føler seg ensom, og hun har stram økonomi, derfor bestemmer hun seg for å leie ut det ekstra soverommet til en ukependler, som dermed bor hos henne kun i ukedagene.

Jack flytter snart inn, og det tar ikke lang tid før de er et mandag-til-fredagspar, for hva gjør han i helgene, og hvorfor kan han aldri møte henne da?

Enkelte av vennene hennes, og særlig Guy, synes det virker som at Jack ikke er helt ærlig mot Gilly, og de er redd for at hun skal bli såret igjen. Gilly på sin side mener de må treffe han og bli litt kjent med han før de dømmer han, for han er da bare helt fantastisk... Eller er han virkelig det?

I tillegg til nåtidshandlingen forteller Gilly oss også om barndommen, og om den 8 år yngre lillesøsteren Megan som ved et års alder viser seg å være sterkt funksjonshemmet. Disse delene er rørende, de gir hele handlingen dybde, og en forklaring på hvorfor Gilly er så redd for å la folk slippe helt innpå seg.

 

Stort mer har jeg ikke lyst til å røpe, jeg anbefaler heller å lese boka.

Boka er lettlest og har en litt humoristisk tone akkurat der hvor det passer inn slik jeg opplever det. Jeg hadde vanskelig for å legge den ifra meg, for jeg ville hele tiden vite hva som skjedde videre. Samtidig forsøkte jeg å lese den så langsomt som mulig, for dette var en bok jeg ikke ville skulle ta slutt.

Jeg gir boka terningkast 5.

 

 

 

Du finner boka hos:

 

Bokeksperten

cdon

Adlibris

Bokkilden

Ark nettbokhandel

 



Bumerang - Tatiana de Rosnay

Forlagets omtale - fra Lydbokforlaget:

 

 

Antoine Rey trodde han hadde funnet den perfekte overraskelsen til søsterens 40-årsdag: en helg ved sjøen i barndomsparadiset Noirmoutier. Der tilbragte de alle sommerferiene, men etter at moren døde for tretti år siden har de ikke vært tilbake. Turen vekker minner, og ikke bare behagelige. Da de kjører tilbake til Paris, er Melanie taus og anspent. Idet hun tar sats for å fortelle broren noe, mister hun kontroll over bilen. Melanie blir hardt skadet, mens Antoine ikke får en skramme. Fast bestemt på å finne ut hva som har opprørt søsteren så sterkt, kommer han på sporet av en vel bevart familiehemmelighet, som ser ut til å dreie seg om moren. Og han kommer over en bunke kjærlighetsbrev …

 

 

 

*

 

 

Boken handler om Antoine som tar med seg søsteren Melanie til bardommens feriested ved sjøen som en gave til henne på hennes 40 årsdag. De nyter langhelgen, for de har begge behov for å komme seg litt bort fra hverdagen i Paris, Antoine er nyskilt og Melanie har akkurat brutt med kjæresten etter 6 år.

Oppholdet ved sjøen bringer tilbake minner fra 30 år tilbake i tid som de ikke helt takler. Og når Melanie blir så opprørt av å snakke om disse minnene at hun mister kontrollen over bilen og blir alvorlig skadet aner ikke Antoine hvordan de skal få klarhet i dette som hendte for 30 år siden.

Melanie ligger lenge på sykehus etter bilulykken, og Antoine på sin side sliter med tenåringsbarna som er i opprør, og forholdet mellom han og barna ser ut til å bli bare verre og verre.

Når Melanie etter flere måneder blir bedre begynner hun og broren og undersøke nærmere hva som skjedde for så lenge siden, og de får seg litt av noen overraskelser.

Jeg synes egentlig at boka var litt for lang. Antoine dveler mye ved livet sitt, skilsmissen og problemene med barna, og etter hvert blir det en del gjentagelser. Likevel hørte jeg boka ferdig, for det er først mot slutten at de store(?) avsløringene kommer. Jeg ble ikke så veldig sjokkert over disse avsløringene, særlig ikke ettersom noen av dem bare er antagelser.

Jeg har tidligere lest Saras nøkkel av samme forfatter som jeg synes er langt bedre enn Bumerang, og jeg hadde nok litt for store forventninger til denne.

Jeg gir boka terningkast 3.

 

 

 

Du finner boka hos:

 

Lydbokforlaget

cdon (paperback)

bokkilden

 

Mississippi - Hillary Jordan

 

 

Forlagets omtale - fra Pax Forlag:

 

 

Mississippi, 1946. Byjenta Laura McAllan flytter med ektemannen Henry og de to små døtrene deres til en avsides plantasje i Mississippi-deltaet. Henry elsker jorda, men Laura sliter med å finne seg til rette på landet og med sin hatefulle svigerfar.

Da Henrys bror Jamie og den svarte forpaktersønnen Ronsel vender hjem fra krigen, endrer livet seg. I Jamie finner Laura en som ser henne, en som forstår. Også Ronsel finner en venn i Jamie. Men i et lokalsamfunn preget av dyp rasisme er det vanskelig å være forsiktig nok. Snart trår Ku Klux Klan ut av skyggene.

Mississippi er en uhyre sterk og gripende roman om forbudt kjærlighet, vennskap og hat i et Sørstatene forut for Barnepiken og Bienes hemmelige liv. Boken berører og opprører, og har vært en internasjonal bestselger siden den først kom ut i 2009.

 

 

 

*

 

 

 

Dette er en slik bok som jeg føler at jeg kommer veldig godt inn i allerede på de første sidene. Og i første kapittel kommer vi inn i en ganske dramatisk situasjon som det ikke egentlig kommer noen forklaring på, det eneste som røpes er at noen nylig har dødd, og at dødsfallet er av det mistenkelige slaget.

Kapitlene er delt inn for hver av de mest sentrale i handlingen; Laura, ektemannen Henry, Henry's bror Jamie og Laura's svigerfar som går under navnet Pappy. I tillegg blir vi kjent med den fargede forpakteren Hap, hans kone Florence og sønnen Ronsel. På den måten blir vi veldig godt kjent med alle disse.

Laura er likevel den vi får vite mest om, hun sliter ute på den fattigslige plantasjen. Hun savner det siviliserte livet i byen Memphis hvor hun vokste opp, hvor resten av familien hennes fortsatt bor, og hun føler seg ensom i ekteskapet med Henry. At svigerfaren oppfører seg som om han hater henne - og stort sett alle andre - gjør det ikke enklere. Svogeren Jamie kommer hjem etter å ha tjenestegjort som pilot under krigen, og han blir den som gjør dagene på plantasjen litt mer levelige for henne, med sitt tilsynelatende gode humør og sjarm.

Florence er hushjelp hos Laura og Henry, og hun venter stadig på at sønnen Ronsel som også har vært ute i krigen skal komme hjem igjen, for hvorfor kom han ikke hjem allerede i 1945 når krigen var over?

Ronsel har tjenestegjort i blant annet England og Tyskland, hvor fargede ble behandlet på lik linje med hvite, og han har dermed problemer med å omstille seg når han kommer tilbake til Mississippi, hvor fargede blir behandlet som om de ikke er verdt noen ting.

Nå når jeg har lest denne boka innser jeg at jeg ikke har tenkt så mye over slaveriet og hvordan Ku Klux Klan har holdt på i Sørstatene og sikkert andre deler av USA også. Og det lille jeg har fått med meg tidligere er fra historietimene på skolen og i forskjellige TV-serier. Så på den måten var denne boken også ganske lærerik.

Jeg likte boka veldig godt, den er godt skrevet, og handlingen har god framdrift. Boka gjorde sterkt inntrykk og når jeg hadde lest den ferdig så skulle jeg ønske at det fantes en oppfølger, for dette er temaer og en tidsepoke som jeg vet jeg kommer til å lese mer om.

Jeg gir boka terningkast 5.

 

 

 

 

Du finner boka hos:

 

Pax Forlag

cdon

Bokkilden

Haugen bok

 



The only way is up - Carole Matthews

 

 

Forlagets omtale - fra Sphere:

 

 

Lily and Laurence had it all: the money, the car, a beautiful home in the Buckinghamshire countryside. Then Laurence loses his job and everything disappears. With nowhere to turn, Lily and Laurence are forced to take their two young children and move to a flea-ridden council house on a notoriously rough estate. As they try to pick up the pieces of their shattered lives, Lily constantly dreams of returning to her old, luxurious life. Will her dream come true or will she learn that money doesn't always buy happiness?

 

 

 

*

 

 

Jeg har sett mange omtaler av bøkene til Carole Matthews (blant annet bøkene om sjokoladeenglene) på forskjellige blogger, og jeg har inntrykk av at mange liker bøkene hennes. Og jeg gledet meg til å begynne på denne - selv om jeg ikke hadde lest mange anmeldelser av den. Jeg synes egentlig det er veldig spennende å bare plukke en tilfeldig bok av en populær forfatter - og da gjerne en av bøkene som ikke har fått så mye publisitet, bare for å gjøre meg opp en egen mening upåvirket av rosende ord og terningkast.

Lily og Laurence mister alt over natta; Laurence er veldig uheldig med flere investeringer i jobben hvor han også har investert penger for andre mennesker i et fond som viser seg å være en stor bløff. Og før han vet ordet av det skylder han veldig mye penger, så mye at kreditorene tar pant i både huset, bilene og alt annet familien eier.

De blir tvunget til å søke sosialhjelp, og de flytter inn i en nedslitt leilighet i et ganske tvilsomt nabolag, til en livstil så fjern fra deres tidligere tilværelse i luksus og med et vanvittig forbruk som det bare går an.

Samtidig opplever de samholdet i dette nabolaget som helt unik, og de får støtte fra totalt fremmede som blir deres beste venner. Og venner kan de trenge, for de ser plutselig lite til alle de velstående vennene de hadde tidligere.

Jeg ble rørt av omsorgen de mottar fra sine nye naboer, og tankegangen om at "her tar vi vare på hverandre, og deler det lille vi har".

Jeg er glad jeg valgte å lese The only way is up, for dette var en fin bok med et tema som jeg tror de fleste kan lære noe av - for selv om vi kanskje har alt vi ønsker oss og mer til, så er det ingen selvfølge at vi alltid kommer til å ha det sånn.

Jeg koste meg med boka, jeg liker den direkte og kjappe skrivestilen til Matthews og jeg gir den terningkast 5.

 

Du finner boka hos:

 

amazon.uk

book depository

adlibris

bokkilden

 



Antikvitetshandleren i Charleston - Beth Hoffman

 

 

Forlagets omtale - fra Gyldendal Forlag:

 

 

Da Teddi Overman snubler over en skakk og forlatt stol i veikanten i Kentucky, finner hun samtidig sitt livs store lidenskap. Ved hjelp av malerpensler, sandpapir og mye kjærlighet lærer hun å forvandle utslitte møbler til de flotteste antikviteter, og flytter til Charleston for å åpne antikvitetsbutikk.

 

Det å puste liv i andre menneskers skrap gir Teddi mening i livet, men det kan ikke ta bort usikkerheten som har fulgt henne siden lillebroren Josh forsvant. Da hun får signaler om at Josh ennå er i live, drar hun hjem til Kentucky for å se etter ham.

 

Det er en reise som kan forsone Teddi med hennes istykkerrevne familie - og hjelpe henne med å finne seg selv.

 

Med Antikvitetshandleren i Charleston har Beth Hoffman skrevet en hjerteskjærende fortelling om det å bli voksen, og samtidig en varm og atmosfærisk kjærlighetshistorie fra Sørstatene i USA. Det er en bok som hyller storslått natur, eksentriske venninner og de tilsynelatende uviktige gjenstandene som iblant kan bety så uendelig mye.

 

 

 

*

 

 

Da jeg begynte på denne boken og hadde lest ca. 90 - 100 sider var jeg litt usikker på om jeg i det heletatt skulle fortsette. Handlingen var veldig oppstykket, med handling både fra 90-tallet, 60- og 70-tallet, og jeg fikk inntrykk av at forfatteren hadde det litt for travelt med å fortelle litt for mye på altfor kort tid, for avsnittene og kapitlene virket litt oppramsende.

Likevel var jeg - heldigvis - nysgjerrig på hva som kom til å skje videre, og resten av boka ble mye bedre. Handlingen var fortsatt delt inn i ulike tidsperioder, men nå var det tydeligere, og jeg skjønte bedre at alt dette hadde betydning for hele historien.

Boka handler om Teddi som helt siden hun var barn har pusset opp og solgt gamle møbler, og hun åpner etter hvert sin egen antikvitetshandel. Det som gjør dette til en veldig fin bok er forholdet til den nærmeste familien og savnet etter lillebroren som forsvant på slutten av 70-tallet, han var da 18 år, og selv om de fleste mente at han var død, var Teddi sikker på at han fortsatt levde.

Boka har flotte skildringer av naturen og dyrelivet i Kentucky, og jeg hadde ikke problemer med å se for meg hverken landskapet, gården eller familien til Teddi.
Antikvitetshandelen er også godt beskrevet, sammen med mange av oppussingsmetodene Teddi bruker på de gamle møblene - nå har jeg ingen kunnskap innen møbelrestaurering, så om forfatteren faktisk vet hva hun snakker om aner jeg ikke, men det er uansett ikke så viktig.

Slutten var fin, og litt uventet, men slettes ikke ødeleggende for resten av handlingen.

Etter den litt tunge starten likte jeg resten av boka godt, og jeg gir den terningkast 4.

 

 

Du finner boka hos:

 

Gyldendal Forlag

cdon

adlibris

bokkilden

haugen bok

 



Little earthquakes - Jennifer Weiner

 

 

Forlagets omtale - fra Amazon:

 

 

Jennifer Weiner's richest, wittiest, most true-to-life novel yet tells the story of three very different women as they navigate one of life's most wonderful and perilous transitions: the journay of new motherhood.

Becky is a plump, sexy chef who has a wonderfull husband and baby girl, a restaurant that received a citywide acclaim -- and the mother-in-law from hell. Kelly is an event planner who's struggling to balance her work and motherhood while dealing with unemployed husband who seems content to channel-surf for eight hours a day.

 

Ayinde's basketball superstar husband breaks her trust at her most vulnerable moment, putting their new family even more in the public eye.

 

Then, there's Lia, a Philadelphia native who has left her Hollywood career behind, along with her husband, and a tragic secret to start her life all over again.

From prenatal yoga to postbirth sex, Little Earthquakes is a frank, funny, fiercely perceptive take on the comedies and tragedies of love and marriage.

 

 

 

*

 

 

 

Boka handler om Becky, Kelly og Ayinde som møtes for første gang på et yoga-kurs for gravide. De er alle førstegangsfødende, og de fortsetter å treffes også etter de har født.

Becky er gift med Andrew, og de får datteren Ava. Andrew jobber som lege, men privat klarer han ikke å løsrive seg fra moren Mimi. Uansett hva hun finner på mot den lille familien forsvarer han det med det evinnelige: "Hun er jo moren min...". Becky lurer på om han noen gang har sagt moren i mot, noe hun tviler på.

Jeg lo godt av noen av påfunnene til Mimi, som f.eks. da hun matet Ava med blåbærmuffins, og da hun skulle gi Ava manikyr… men jeg skjønner Becky, og er imponert over hvordan hun holder ut.

Kelly, som jobber som festplanlegger, er gift med Steve, og de får etterhvert sønnen Oliver. Kelly har vokst opp i en søskenflokk på åtte, og hun har bestemt seg for at hennes sønn skal få vokse opp i et hus hvor alt er nytt og elegant - ikke blant nedslitte og stygge møbler som hun selv måtte. Derfor bor de i en helt ny leilighet hvor de knapt nok har møbler, for de sparer fortsatt til de helt riktige designmøblene, og da er det helt greit å sitte på gulvet foran tv'en en stund til. Når Steve mister jobben innser hun at ønsket om den perfekte leiligheten muligens vil ta noe lengre tid enn først planlagt å oppfylle...

Ayinde er gift med basketstjernen Richard, og bor i et kjempehus med egen kokk, tjenere, sjåfør og gartner. De får sønnen Julian, og Ayinde velger å være hjemme med sønnen det første året, og selv om huset er fullt av folk føler hun seg ensom. Når hun samtidig mistenker at mannen er utro blir tilværelsen enda ensommere.

I tillegg møter vi Lia, som har mistet sin førstefødte sønn på 10 uker, hun har dratt fra mannen og karrieren i Hollywood, og slått seg ned i barndomsbyen Philadelphia igjen.

 

Alt i alt en fin bok, med både triste og morsomme partier. Jeg leste denne på engelsk, Weiner skriver lettforståelig engelsk, og den er lettlest. Boka er delt inn i kapitler for hver av de 4 damene, og på den måten blir de alle godt presentert. 

 

Jeg gir boka en sterk 4'er.

 

 

Du finner boka hos:

 

amazon

cdon

bokkilden

 

 



 



Midt imellom - Jean Kwok

Forlagets omtale - fra Bazar Forlag:

 

 

Når Kimberly Chang og moren emigrerer fra Hongkong til slummen i Brooklyn, begynner hun raskt et dobbeltliv: skoleflink mønsterelev om dagen, morens hjelpende hånd i tekstilfabrikken i Chinatown på kvelden. Hun gjør sitt ytterste for å skjule den vanskelige sannheten om tilværelsen sin – den eksepsjonelle fattigdommen hun lever i, vekten av familiens fremtid som hviler på hennes skuldre, den hemmelige kjærligheten hun føler for en av guttene på fabrikken, men som ikke deler noen av hennes evner eller ambisjoner. Kimberly befinner seg midt imellom to verdener og lærer seg å sjonglere ikke bare språklig, men også med sine forskjellige roller.

Forfatteren, som selv emigrerte fra Hongkong som barn, forteller en historie om å vokse opp mellom to kulturer, omgitt av et språk og en kultur som man bare delvis forstår. Midt imellom er en rørende og morsom roman om prøvelser og triumfer, hjertesorg og kjærlighet – og om alt som går tapt i oversettelse.

 

 

*

 

 

 

I denne boken blir vi kjent med Kimberly fra hun som 11 åring kommer til New York sammen med moren. Det er tanten som har hjulpet dem fra Hong Kong, og den samme tanten har lovet dem et nytt og komfortabelt liv i USA. Etter bare noen dager i tantens leilighet skaffer tanten dem en elendig leilighet i en rivningstruet bygård i slummen, og en underbetalt jobb i tanten og onkelens klesfabrikk i Chinatown. Det tanten kaller en midlertidig løsning blir hverdagen for Kimberly og moren i mange år. De skylder også tanten  penger etter at hun har hjulpet dem med både billettene og immigrasjonspapirene, noe tanten sørger for å trekke fra i store avdrag på den allerede lave lønnen hver måned.

Heldigvis er Kimberly skoleflink, og hun er ikke eldre enn 11 år før hun bestemmer seg for å skaffe seg en god utdannelse og på den måten redde seg og moren ut av livet i fattigdom.

Språket er i begynnelsen Kimberly's største utfordring på skolen, noe både lærere og medelever lar henne få merke daglig.

 

Likevel klarer Kimberly å hevde seg blant de andre elevene, og hun får snart en god skolevenninne i Anette. Hun holder både fabrikkjobben og hvor hun bor skjult for Anette, for Kimberly finner fort ut at hun ikke vil skille seg ut mer enn hun allerede gjør, samtidig som hun frykter at Anette som kommer fra en velstående familie aldri vil forstå hva fattigdom faktisk er.

 

Mens jeg leste boka tok jeg meg selv i tenke hvor behagelig jeg lever, jeg har vel egentlig aldri opplevd virkelig sult, og heller aldri frosset så ille inne at jeg har våknet nummen i ansiktet. Av uvelkomne insekter og kryp har jeg aldri opplevd å hatt noe verre enn små sukkermaur i huset...

 

Boka har et lettlest og godt språk, og jeg likte den godt.

Du finner boka hos:

cdon
adlibris
bokkilden
haugen bok





Livet tilbake - Lori Lansens

 

 

Forlagets omtale - fra Juritzen Forlag:

 

 

Mary er 43 år, og mest for seg selv. Hun har et vakkert ansikt, men en enorm kropp, hele 142 kilo.

Hun skal snart feire sin tjuefemte bryllupsdag og venter på at ektemannen Jimmy skal komme hjem. Men det er ikke bare Jimmy hun venter på. Hun venter også på en mor som tar imot henne, et barn hun aldri fikk og et liv utenfor den velbrukte stien fra soverommet til kjøleskapet. Mary venter på at livet skal begynne.

 

Mens hun venter på Jimmy, blir natt til dag og det blir klart at han ikke kommer hjem. Et brev hun finner i postkassen bekrefter hennes verste frykt. Jimmy kommer ikke hjem og Mary må ta et vanskelig valg. Bør hun bryte ut fra sine faste rammer og gjøre alt for å berge ekteskapet? Eller er tryggheten og forutsigbarheten i det livet hun lever for sterk?

 

I et desperat forsøk på å finne Jimmy bestemmer Mary seg for å bryte opp, og setter seg for første gang i sitt i liv på et fly og reiser til svigermoren i California. Californias sol tvinger henne til å se opp fra fortauet, stoppe opp og begynne å leve. Sakte kommer erkjennelsen av hvordan livet har tatt henne og hvordan hun skal ta det tilbake.

 

 

*

 

 

 

Lori Lansens er nok mest kjent for "Reisen hjem", den har jeg ikke lest, men etter å nå ha lest "Livet tilbake" kommer jeg helt sikkert til å lese den også.

Boka handler om Mary, som kvelden før sølvbryllupet sitt sitter og venter på at mannen skal komme hjem fra jobb. Kvelden blir til natt, og Mary får god tid til å tenke over hvordan de siste 25 årene sammen med mannen Jimmy har vært.

Jimmy dukker aldri opp, og hun bestemmer seg for å lete etter han, hun drar fra Canada til California hvor svigermoren bor, og Jimmy har nylig vært der, men dratt videre...

I begynnelsen var jeg litt redd for at Mary skulle vise seg å være både tafatt og feig i sin leting etter mannen, men der tok jeg feil. Hun tar den ene utfordringen etter den andre på mer eller mindre strak arm, og hun får også et par gode venner i California.

Jeg følte jeg ble godt kjent med Mary, og jeg likte skrivestilen til Lansens, som er både lettlest og med et akkurat passe driv i framdriften som passet til denne historien.

Slutten ble jeg litt skuffet over - jeg kunne godt tenkt meg å vite enda mer om hva som skjedde videre med Mary, men samtidig var utviklingen fram mot slutten veldig positiv for Mary's liv.

Jeg gir boka terningkast 4

 

 

Du finner boka hos:

 

cdon

adlibris

bokkilden

haugen bok

ark nettbokhandel

 

 

 

 



Kaffe med musikk - Karin Brunk Holmqvist

 

 

Forlagets omtale - fra Silke Forlag:

 

 

Kaffe med musikk? Hva er det? Slikt er ikke Viola, Inez og Olga vant til hjemme i det lille kystsamfunnet Brantevik. Men så vinner syklubbvenninnene en bussreise til Tyskland. Nysgjerrige, men nervøse setter de lite bereiste damene seg på bussen.

 

Det blir en reise de sent vil glemme. Kvinnebedårere, innbruddstyver og engler på hotellrommet gjør at Inez må bruke håndvesken som våpen og at den blyge Viola livner til. Samtidig oppdager mennene deres hjemme i Brantevik både det ene og det andre om å holde styr på huset og å savne sin bedre halvdel.

 

Og kaffe med musikk – det blir det alltid god stemning av!

 

 

 

*

 

 

Dette var mitt første møte med bøkene til Karin Brunk Holmqvist, og det begynte som en morsom bok, som dessverre ble litt for langtekkelig og forutsigbar etter hvert.

Boka handler om syklubb-venninnene Viola, Olga, Inez og Svea som har vunnet en busstur til julemarkedet i den tyske byen Schwerin. Damene som er i 70-årene er ikke spesielt reisevant, og i den forbindelse dukker det opp en del komiske situasjoner som jeg lo godt av.

Likevel blir det ikke nok synes jeg, for uten disse morsomme glimtene handler det ikke om så veldig mye. Selvfølgelig får vi være med på diverse guidede turer og restaurantbesøk sammen med damene, med de fenger ikke så veldig, og det er mulig jeg ikke er i riktig målgruppe for denne boka, da jeg er bare halvparten så gammel som medlemmene i syklubben.

Jeg fullførte boka - den var jo underholdende på sitt vis - den hadde ingen store overraskelser underveis, og den avsluttet pent og rolig.

Jeg gir boka terningkast 3.

 

 

 

Du finner boka hos:

 

cdon

adlibris

bokkilden

Etterpå - Guillaume Musso

 

 

Forlagets omtale - fra Pantagruel Forlag:

 

 

8 år gamle Nathan erklæres død ved drukning etter å ha reddet venninnen sin. Men så våkner han mirakuløst opp igjen. Hvorfor?

30 år senere oppdager han grunnen, og hvilken rolle han er bestemt til i en spesiell kvinnes liv.

Boken er en spennende kjærlighetshistorie om hvor dypt båndet mellom to mennesker kan være – en roman du leser med en klump i halsen.

 

 

 

*

 

 

En veldig fin bok som minner litt om bøkene til Cecelia Ahern - med en hovedperson som har mistet fokuset på hva som faktisk betyr mest her i livet, og som altfor lenge har prioritert å jobbe omtrent døgnet rundt fremfor å ta seg tid til nærmeste familie.

 

Etterpå handler om advokaten Nathan, han er nylig blitt separert, og ser derfor ikke noe galt i at han fortsatt jobber til langt på kveld. Ingen venter på han hjemme uansett...

 

En dag blir han oppsøkt av legen Goodrich, han oppfører seg merkelig, og han forteller Nathan ting både om Nathan selv og andre tilsynelatende tilfeldige mennesker, som ingen faktisk kan være i stand til å vite. Hva er det legen forsøker å fortelle Nathan? Og er det faktisk snart for sent å gjøre noe med den livsstilen han har lagt seg til?

 

Jeg vil ikke røpe for mye, derfor disse vage spørsmålene, men hendelsene Nathan blir utsatt for får han virkelig til å tenke over sitt eget liv, og han blir gitt en sjelden mulighet til å rette opp i noen av feilgrepene fra fortiden.

 

Boka er lettlest, og har gode beskrivelser av både de som er med og av omgivelsene. Den har noen spennende høydepunkter underveis, en av hendelsene mot slutten overrasket meg veldig - og jeg ble faktisk ganske sint på Nathan...  

 

Jeg gir boka terningkast 5

 

 

Du finner boka hos:

 

cdon

adlibris

bokkilden



 

 



Et helt halvt år - Jojo Moyes

 

 

Forlagets omtale - fra Bastion Forlag:

 

 

Lou Clark vet en god del.

 

Hun vet hvor mange skritt det er fra bussholdeplassen og hjem. Hun vet at hun liker jobben sin på kafeen The Buttered Bun, og hun vet at hun kanskje ikke elsker kjæresten sin, Patrick. Det Lou ikke vet, er at hun snart kommer til å miste jobben, eller at hun er avhengig av å vite hva som venter rundt neste sving, for ikke å gå fra forstanden.

Will Traynor vet at motorsykkelulykken tok fra ham viljen til å leve. Han vet at alt føles veldig smått og meningsløst, og han vet nøyaktig hvordan han skal få slutt på det. Det Will ikke vet, er at det er like før Lou stormer inn i livet hans som et levende fyrverkeri.

 

Og ingen av dem vet at de kommer til å forandre hverandre for alltid.

 

 

 

*

 

 

 

Jeg har akkurat lest siste side i denne boka, og alle som tidligere har nevnt at denne er helt fantastisk har helt rett. Underveis fikk jeg også tips om å lese den så sakte som mulig, og selv om jeg både fikk unna noe husarbeid (ble så inspirert av Louisa...) og gikk noen turer med hundene mellom kapitlene så ble den likevel altfor fort lest ut.

Boka handler om Louisa som noe uvillig tar jobben som personlig assistent for Will som er ryggmargsskadet. I begynnelsen klarer de knapt synet av hverandre, men etter hvert viser det seg at de begge har noe å lære hverandre.

Boka er lettlest, og sidene bare fløy. Jeg har ikke lyst til å røpe mer av handlingen, av redsel for å røpe noe av handlingen, og dermed ødelegge for de som tenker å lese denne boka selv.

Ikke overraskende så anbefaler jeg boka, og jeg vil påstå at denne er blant de aller beste jeg har lest.

Jeg gir boka terningkast 6.

 

 

Du finner boka hos:

 

Bokkilden

adlibris

 



The Gatecrasher - Madeleine Wickham

 

 

Forlagets omtale - fra Amazon:

 

Fleur is beautiful, unscrupulous, and has a large wardrobe of black designer suits. With the help of The Times announcements page she gatecrashes the funerals and memorial services of the wealthy, preying on rich, vulnerable men. She charms her way into their lives and onto their platinum credit cards, takes what she can, and then moves swiftly on.

When Richard, a dull but wealthy businessman, meets Fleur at his wife's memorial service, he's bowled over. Gradually Fleur works her spell on Richard's family - transforming their lives while she moves in on their wealth. But she finds herself lingering longer than she meant to.

 

 

 

*

 

 

 

Dette er den første Madeleine Wickham boken jeg leser, og for de som ikke er klar over det så er Madeleine Wickham det virkelige navnet til Sophie Kinsella. Mange kjenner til Shopoholiker-bøkene som hun har skrevet under navnet Kinsella, og det som sies om bøkene hun har skrevet under sitt virkelige navn er at de er litt mer alvorlige og ikke like festlige som f.eks Shopoholiker-bøkene.

Jeg er helt enig i de påstandene etter å ha lest det The Gatecrasher, den er langt fra dyster, den har på en måte mer dybde, og det føles mer som at dette handler om virkelige mennesker (sorry, Becca og Luke Brandon - jeg hverken tror eller håper at det finnes så mange som dere: en jente med shoppemani med en ektemann som finner seg i alt tullet hennes....)

The Gatecrasher handler om Fleur som lever av å svindle ulykkelige enkemenn, enkemenn hun mer eller mindre sjekker opp i begravelsen til de avdøde konene. På forhånd har hun via ulike kontakter peilet seg inn på de virkelig rike enkemennene.

Når Fleur sikter seg inn Richard som neste "offer" er hun i begynnelsen veldig usikker på om han er så veldig rik, og hun bruker lang tid på å virkelig innynde seg hos han. Akkurat denne delen av handlingen på begynnelsen er ganske overfladisk, men etterhvert blir vi kjent med både barna og svigerinnen til Richard, og de er med på å gjøre dette til en veldig fin historie.

Språket er lett og kjapt, samtidig beskrives både de som er med og omgivelsene veldig godt,  og jeg ser for meg både golfbanen og huset til Richard uten problemer. Av personene hadde jeg veldig sansen for Zara og jeg ble etterhvert veldig glad i stakkars Philippa.

Jeg likte boka veldig godt og jeg kommer til å lese flere av bøkene som er skrevet av Madeleine Wickham - The Wedding Girl står allerede klar i bokhylla :)

Jeg gir boka terningkast 5.

 

 

 



Drøm søte drømmer - Massimo Gramellini

 

Forlagets omtale - fra Pantagruel Forlag:

 

 

Drøm søte drømmer er historien om en hemmelighet som har ligget skjult i en konvolutt i 40 år. Dette er fortellingen om en liten gutt, senere en voksen mann, som lærer seg å konfrontere sin største sorg – tapet av mamma, og det indre monsteret – frykten for å leve.

 

Drøm søte drømmer er tilegnet alle som har mistet noe kjært i løpet av livet. En kjærlighet, en jobb, en skatt. Og ved å smette unna sannheten, ender man opp med å miste seg selv. Akkurat som hovedpersonen i denne boken. Helt til han møter en ekte kjærlighet som endelig gir ham tillatelse til å leve uten å frykte virkeligheten.

 

Dette er den nære, vakre og overraskende historien om det å våge å leve uten å la seg skremme av himmelen over, en bok om å ha mot til å være fullstendig levende.

 

 

 

*

 

 

 

Etter å ha lest baksideteksten på denne boken gledet jeg meg til å lese den, men jeg må si jeg ble skuffet.

Boka handler om Massimo som mister sin mor som 9 åring, og om hvordan han klarer seg i årene etterpå. Alle de voksne forteller han så skånsomt som mulig at moren har dratt - blitt hentet - og han blir gående i flere år å vente på at hun skal komme hjem igjen.

I løpet av første halvdel av boka handler det en god del om fotballkampene som Massimo og faren går på, og som minimalt interessert i fotball så hjalp ikke dette inn på min opplevelse av boka.

 

Ellers er det litt fra skolegangen til Massimo, men jeg synes denne handlingen - som resten - er altfor ufullstendig. Det er dette som trekker ned historien for meg, jeg får på en måte ikke godt nok tak i handlingen, og jeg følte ikke at jeg ble godt nok kjent med hovedpersonen. Samtidig hopper handlingen en del i tid, og vanligvis pleier jeg ikke ha problemer med det i andre bøker, men her blir det bare rotete.

Jeg avbrøt etter å ha lest halve boka, deretter skumleste jeg litt på slutten, og selv om det var et overraskelsesmoment på slutten så var ikke det nok til at denne boka ga meg så veldig mye...

Jeg gir boka terningkast 2.

 

 

 



Skjulte feil og mangler - Elsebeth Egholm

 

 

Forlagets omtale - fra Schibsted Forlag:

 

 

Dictes førtiårsdag får ikke forbigås i stillhet. Venninnene har invitert henne med på utendørskafé ved Århus Å, og både fødselsdag, skilsmisse og nytt hus skal feires. Men elvens mudrete vann gjemmer noe som avbryter feiringen. Det er Dicte som hører lyden først. Den ubehagelige lyden av plast som skraper mot stein.

Dicte som får øye på den blå baljen som ligger og vugger i vannkanten, Dicte som svømmer ut og henter den opp. Baljen med det døde spedbarnet.

Sammen med den rufsete og kjekke fotografen Bo blir Dicte motvillig satt til å dekke saken – en sak som vekker vonde minner fra fortiden.

 

 

 

*

 

 

Denne boken har fått en del varierende anmeldelser, og da først og fremst fordi den ikke er en typisk kriminalroman. At den er en roman med litt krim iblandet skal jeg være helt enig i, og jeg synes ikke det gjør så mye, for handlingen utenom saken med det døde spedbarnet er veldig god.

Boken handler om journalisten Dicte, venninnene Anne og Ida Marie. Vi blir også godt kjent med fotografen Bo, og politimannen Wagner.

Anne, som jobber som jordmor, og Ida Marie, som er gravid med sitt første barn, blir både følelsesmessig påvirket og sjokkerte av hendelsen med det døde spedbarnet, noe som er ganske naturlig, og etter hvert blir de mer involvert enn de egentlig hadde trodd var mulig.

 

Dicte, i sin rolle som journalist, bestemmer seg for å finne ut hva som har hendt med den nyfødte i baljen, og med god hjelp fra Bo ligger de stadig foran politiet i etterforskningen.

Det er godt driv i handlingen, og jeg liker veldig godt at hvert kapittel skifter mellom å følge de ulike hovedpersonene. Og det viser seg snart at flere av hovedpersonene bærer på vonde minner.

Avslutningen kom overraskende på meg, og jeg hadde faktisk ingen mistanker om hvordan det hele kom til å ende.

Jeg likte boken veldig godt, og gir den terningkast 5.

 

 



Om du kunne se meg nå - Cecelia Ahern

 

 

Forlagets omtale - fra Bazar Forlag:

 

 

For Elizabeth Egan har alt sin faste plass. Hun har sin fulle hyre med å drive sitt eget interiørdesignfirma. Samtidig er hun motvillig adoptivmamma for nevøen Luke, som hennes uansvarlige søster har overlatt til henne å ta seg av. Orden og punktlighet gir henne kontroll over hverdagen - og beskytter henne fra smertefulle opplevelser i fortiden.

 

Plutselig en dag dukker Ivan opp. Han er sorgløs, spontan og eventyrlysten - alt det Elizabeth ikke er. Og snart tar livet en vending hun aldri kunne drømt om.

 

Men Elizabeth vet svært lite om Ivan. Hvem er han? Er han den han gir seg ut for å være? Og har det gryende forholdet mellom dem noen framtid?

 

 

 

*

 

 

Igjen har jeg drømt meg bort i en av Cecelia Aherns fantastiske historier, og jeg koste meg fra første side.

 

I boken møter vi Elizabeth og nevøen Luke, de bor i et nydelig hus, men det er noe som mangler hos dem: Gleden, latteren og roen finnes ikke hjemme hos dem, ikke før den mystiske Ivan dukker opp.

 

Ivan får Elizabeth til å skjønne at livet er mer enn beige, brunt og minimalisme - både når det gjelder stil og følelser, og endelig tør Elizabeth ta fram følelsene fra flere år tilbake som hun har gjort alt for å fortrenge.

 

Jeg har ikke lyst til å røpe noe av handlingen, for det vil ødelegge for de av dere som har lyst til å lese boka selv, og jeg anbefaler den.

 

Jo, jeg innrømmer en ting; noe av handlingen er (muligens) noe som aldri ville hendt i virkeligheten, men samtidig er det så godt å bare kunne drømme seg bort i en eventyraktig historie som er så godt skrevet som denne.

 

Jeg liker bøkene til Ahern bare bedre og bedre, og gir denne terningkast 5.

 

 

 

 

Du finner boka hos

 

cdon

adlibris

bokkilden

 



 

Krystallslottet - Jeannette Walls

 

 

Forlagets omtale - fra Pantagruel Forlag:

 

 

I Krystallslottet skriver Walls om sin oppvekst i hendene på eksentriske og nomadiske foreldre.  Faren Rex er alkoholiker og moren, Rose Mary, er kunstner og lettere gal. Rose Mary prioriterer maling og litteratur fremfor morskap: ”Hvorfor tilbringe en hel ettermiddag med å tilberede et måltid som forsvinner i løpet av en time, når man på samme tid kan male et bilde som varer for evig?” spør hun barna. Dermed er det duket for blant annet kattemat, meloner og popkorn til middag. Faren Rex er varm og kjærlig, men når han blir full blir han destruktiv, upålitelig og til tider voldelig.

Walls foreldre så på hjemløshet som et spennende eventyr. Slikt blir det en trøblete og uvanlig barndom av. Og siden foreldrene i stor grad var motivert av innfall og paranoia var barna; Jeanette, hennes bror og to søstre, i stor grad overlatt til seg selv.

Walls beskriver i fascinerende detalj om hvordan det var å være barn og vokse opp i denne familien som stadig er på flyttefot og ute etter nye eventyr. Eventyr som oftest var en flukt fra pengeinnkrevere og enhver form for ansvar. Gjennom Walls fantastiske historiefortellende håndlag, blir vi kjent med uforglemmelige karakterer i en uvanlig bok, og Walls kjærlighet til foreldrene – til tross for deres overveldende selvopptatthet – lyser fra alle sidene i boken.

 

 

*

Boken er skrevet fra Jeannette's ståsted fra så langt tilbake hun kan huske, og det første hun husker er fra 3 års alderen. Hun forteller om barndommen på en slik måte at det ikke virket så ille å vokse opp med en alkoholisert far og en lettere gal mor, og det er vel rett og slett fordi dette var det eneste hun kjente til, og dermed trodde at det var slik det var i alle familier.

Jeg tenker at det nesten er det verste: tenk å tro at det er slik det skal være: Stadig på flukt, korte opphold på nye steder, ingen faste rutiner, knapt med mat, og tider med lite eller ingen skolegang.

Likevel er det tydelig at Jeannette, etterhvert som hun blir eldre, forstår at de ikke trenger å vokse opp under slike forhold. For da faren spør henne på 10 årsdagen hennes hva hun ønsker seg aller mest, og hun sier at hun skulle ønske at han kunne slutte å drikke, sitter jeg med tårer i øynene, og jeg synes bare enda mer synd på henne og søsknene.

Utover i boka følger vi Jeannette og søsknene fram til de er voksne, og selv om dette er en dyster historie så opplever de også gledelige ting i livet, heldigvis.

Og det jeg sitter igjen med etter å ha lest boka er beundring over hvordan de klarte seg, tross alt.

Boka er godt skrevet, lettlest, og tankevekkende, for jeg merker at dette er en bok som virkelig setter ting i perspektiv.

Jeg anbefaler boka og gir den terningkast 5.

 

 

Du finner boka hos:

 

cdon

adlibris

bokkilden

 



Plain truth - Jodi Picoult



 

Forlagets omtale - fra Amazon:


The discovery of a dead infant in an Amish barn shakes Lancaster County to its core. But the police investigation leads to a more shocking disclosure: circumstantial evidence suggests that eighteen-year-old Katie Fisher, an unmarried Amish woman believed to be the newborn's mother, took the child's life.

When Ellie Hathaway, a disillusioned big city attorney, comes to Paradise, Pennsylvania, to defend Katie, two cultures collide and, for the first time in her high profile career, Ellie faces a system of justice very different from her own. Delving deep into the world of those who live 'plain', Ellie must find a way to reach Katie on her terms.

As she unravels a tangled murder case, Ellie also looks deep within to confront her own fears and desires when a man from her past comes back into her life.

 

*

Etter å ha lest denne boken så vet jeg ikke helt hva jeg synes, boka er bra den, men det tar ganske lang tid å komme igjennom den, det er ganske mange gjentagelser i den, og ting tar tid, om dere skjønner. Samtidig lurer jeg på om dette er forfatterens måte å få fram at i Amish-samfunnet så tar ting lang tid, for ettersom dette er den første boka av Picoult jeg leser så vet jeg ikke om denne langsomme skrivemåten er typisk for henne.

Boka handler om Amish-jenta Katie Fisher på 18 år som blir anklaget for å drept sitt nyfødte barn, hun har skjult graviditeten, og hun føder to måneder for tidlig, derfor er det ingen som har skjønt at hun var gravid.

Den fjerne slektningen Ellie Hathaway, som er advokat, skal forsvare henne, og fram mot rettsaken flytter hun inn på gården til familien Fisher. Ellie forstår fort at dette kommer til å bli en vanskelig sak, da Katie fra første stund nekter for at hun i det heletatt har født.
Ellie får også et etterlengtet avbrekk fra sin vanlige jobb som advokat i Philadelphia, og hun oppdager nye sider ved seg selv i månedene hun bor sammen med Katie, Sarah, Aaron og de andre i Amish-samfunnet som hun blir kjent med

Beskrivelsene av menneskene, gården og omgivlesene er veldig bra, og jeg så for meg alt mens jeg leste. Jeg likte å lese om hvordan Amish-folket lever, selv om mange av levereglene i samfunnet er ganske sjokkerende.

Boken var som sagt langsom, og kunne fint ha vært kuttet ned til 3/4 uten at det hadde gjort så mye for innholdet, avslutningen overrasket meg litt, og jeg gir boka terningkast 4.

 

 

 

Du finner boka hos

 

cdon

adlibris

bokkilden

 

Det uimotståelige blåbærbakeriet - Mary Simses

 

 

Forlagets omtale - fra Pantagruel Forlag:

 

 

Hva om drømmen om et enklere liv uventet dukker opp, og viser seg å være helt uimotståelig?

Dette er historien om den høyt aktede Manhattan advokaten Ellen Branford, som finner kjærlighet, mening og drømmen om et enklere liv i sin bestemors hjemby.

Ellen Branford er i ferd med å oppfylle sin bestemors siste ønske; å finne hennes første kjærlighet i hjembyen, og gi ham et siste brev fra henne. Nærmere bestemt i den lille byen Beacon i Maine. Blåbærengenes hjemsted. The Three Penny Diner. For ikke å snakke om byens eksentriske lokale innbyggere med sitt ytterst folkelige levesett.

Dette er virkelig det siste stedet Ellen har lyst til å være, med sitt eventyrbryllup til den Kennedy-liknende Hayden Croft like rundt hjørnet. Men hun hadde ikke forutsett at byens snekker Roy Cummings tilfeldigvis skulle redde livet hennes. Kanskje på mer enn en måte...? Når tiden er inne, hvem ligger hennes hjerte nærmest?

 

 

*

 

 

 

Etter å ha lest en thriller og en krimroman passet det perfekt med en stille og rolig feelgood-roman nå, for dette var en bok som jeg virkelig koste meg med.

Boka handler om Ellen, en suksessfull advokat, som drar til mormorens barndomsby Beacon for å levere et brev til mormorens ungdomskjæreste. Og det hun tenkte at bare skulle bli å oppsøke adressen hans, få levert brevet til han personlig, og så dra hjem igjen viser seg å ta mye lengre tid. Både fordi hun bruker noen dager på å faktisk få snakket med noen på denne adressen, og fordi hun oppdager sider ved mormorens ungdomstid som hun gjerne vil vite mer om.

Samtidig venter forloveden Hayden utålmodig på at hun skal komme hjem igjen, blant annet for at han skal kunne ha henne med seg når han skal motta den viktige (og fullstendig latterlige) prisen for «Menn som er verdt å merke seg»....

Ellen på sin side prioriterer å finne ut mer om mormoren, og blir i Beacon flere dager enn først planlagt.

Til å begynne med ble jeg litt oppgitt over Ellen fordi hun hisset seg opp over småting overfor innbyggerne i Beacon i stedet for å forklare dem litt nærmere hva hun lette etter, hvorfor hun var i den lille byen på besøk osv. Hun oppførte seg også litt vel mye som den storby-advokaten som hun er så stolt av å være, og måtte stadig få fram for alle disse landsbyboerne at hun kom fra New York. Etterhvert tonet hun seg heldigvis ned, og jeg likte henne mye bedre.

Hayden vet jeg ikke helt om jeg har så lyst til å si så mye mer om, det ville røpet for mye av handlingen er jeg redd, og når det gjelder snekkeren Roy foreslår jeg heller å lese boka og at dere gjør dere opp en mening selv :)

Beskrivelsene av Beacon var gode, og jeg så den for meg mens jeg leste, og en trenger ikke å ha sett mange amerikanske filmer for å klare å se for seg de små kafeene og pubene.

Dette var en koselig bok med rolig handling som jeg prøvde å lese langsomt slik at den kunne vare enda lengre, og jeg gir den terningkast 5.

 

 

 

Du finner boka hos:

cdon
adlibris
bokkilden
 

Hauges direktiv - Ørjan N. Karlsson

 

 

Forlagets omtale - fra Juritzen Forlag:

 

 

En tidligere sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) drar for å møte en informant på den nedlagte undergrunnsstasjonen Valkyrien i Oslo.

 Senere blir liket av en kvinne funnet på samme sted. Under kroppen ligger det en sort sjakkbrikke og en kryptisk beskjed.

 Etterforsker Kyrre Kaupang jobber for den hemmelige etterretningsorganisasjonen Stiftelsen. Sammen med makker Lorents Sølvberg må han finne drapsmannen før flere mord begås.

 Underveis avdekker de to et ukjent Oslo, et nett av hemmelige ganger og korridorer som ble påbegynt av nazistene og etter krigen videreført av forsvarsminister Jens Chr. Hauge.
Korridorer som fremdeles er i bruk...

 

I mørket under Oslos gater møtes nåtid og fortid.

 

 

 

*

 

 

 

Jeg var så heldig å få et lesereksemplar av denne boken fra Juritzen forlag, og dette var for meg en helt ukjent norsk forfatter, han har gitt ut flere bøker tidligere, deriblant "Gerhardsens testamente" som er fofatterens første bok om den hemmelige etterretningsorganisasjonen Stiftelsen.

Kyrre Kaupang og Kairi jobber begge for Stiftelsen, og de blir i denne boken bedt om å begynne i den nye (og enda mer hemmelige) etterforskningsgruppen Ekko sammen med Lorents Sølvberg.

Boken åpner med at en tidligere sjef for PST blir funnet drept på en nedlagt T-banestasjon, og det går ikke mange dager før en kjent  politiker også blir funnet drept. Samtidig dukker det opp en liste som viser at flere kommer til å bli drept, men denne listen sier ikke noe hvem disse er.

Parallelt følger vi Jens Christian Hauge's jobb som forsvarsminister etter krigen og en del år framover, og det skal etter hvert vise seg at denne handlingen fra mange år tilbake flettes sammen med det som hender i nåtid.

Jeg likte handlingen fra nåtid best, men ser jo at begge tidsepokene henger sammen og gir gode oppklaringer på det som skjer.

Til og begynne med syntes jeg at Kyrre kunne minne litt om Nesbø's Harry Hole, men det tok ikke lang tid før jeg ombestemte meg, Kyrre er litt mer engstelig av seg, og ikke like glad i flaska som Hole. Skrivestilen derimot kan minne litt om Nesbø, med kjapt språk og god framdrift i handlingen - og det liker jeg.

  

Jeg likte også de humoristiske små 'stikkene' som forfatteren har tatt med flere steder i handlingen, som f.eks. fra side 93:

 

"Han signerer meldingen med Petter Northug jr., noe han tydeligvis finner ustyrtelig morsomt"

 

og fra side 319 (her lo jeg godt...):

 

"Rikshospitalet har flere ansatte enn en middels nordnorsk by, og teller man med pasienter og besøkende som er innom i løpet av et døgn, kunne man like godt byttet ut sykehusets logo med en midnattsol og omdøpt stedet til Bodø"

Avslutningen var heftig og jeg håper det kommer flere bøker med disse etterforskerne, for jeg er nysgjerrig på hvordan det går videre med dem i arbeidet med andre saker.

 

Jeg gir boka terningkast 4.

 

 

Du finner boka hos:

 

 cdon

adlibris

bokkilden