mandag 23. desember 2013

Fugletribunalet - Agnes Ravatn


 
Forlagets omtale - fra Samlaget:
 
 
TV-programleiaren Allis Hagtorn forlèt mann og jobb etter ei offentleg sexskandale og byrjar som hushjelp for Sigurd Bagge, ein mann i førtiåra. Ho skal servere han tre måltid dagleg, halde orden i hagen og elles la han vere i fred. Allis går frå å vere på alles lepper til å bli heilt anonym.
 
Til å begynne med omfamnar Allis den nye situasjonen som ei mulegheit til å starte på ny, men det tar ikkje lang tid før fascinasjonen for Sigurd Bagge dominerer livet hennar. Etter kvart som dei kjem nærare kvarandre, blir det avgjerande spørsmålet: Kven er Sigurd Bagge, og kva vil han med Allis?
I eit avsidesliggande hus ved havet har to menneske søkt eksil. Begge har ein løyndom og eit ønske om å sone. Den eine ber på skam, den andre skuld. Kva må til for å kunne starte på ny?
 
 
 
*
 
 
Jeg leser en god del, og jeg er stort sett alltid nysgjerrig på handlingen videre i alle bøkene jeg leser, men i Fugletribunalet er jeg mer nysgjerrig enn vanlig, for hva er det egentlig Allis har gjort som har ført til at hun søkte seg til jobben som gartner hos Bagge, og hva er det han skjuler?

Boka er skrevet på nynorsk, og før jeg begynte på denne tenkte jeg at den kunne bli litt tung å lese, men allerde fra begynnelsen hadde jeg rett og slett glemt at den er på nynorsk, for handlingen er mye viktigere.

Allis flytter inn hos Bagge på vårparten, og skal være gartner og hushjelp fram til høsten en gang, fram til kona til Bagge kommer hjem igjen, og Allis spør seg selv opptil flere ganger, om hvor hun er, og om hun i det heletatt eksisterer. Bagge forteller heller ikke stort om hverken kona eller seg selv, og Allis synes at han er så mystisk at hun nesten er litt redd han. Likevel går det ikke lang tid før hun blir interessert i han som langt mer enn bare en arbeidsgiver.

Boka er veldig godt skrevet, jeg føler frykten og undringen hos Allis, og jeg ser for meg huset og hagen uten problemer.

Mot slutten får jeg svar på alt jeg lurte på underveis, og avslutningen er både overraskende og litt ventet, i løpet av hele boka er det jo nesten lagt opp til en slik avslutning, er det ikke? Vil ikke røpe noe, for de som lurer: les boka, den anbefales.

Jeg gir boka terningkast 5
 
 


Du finner boka hos:
 
 
 

mandag 16. desember 2013

Sankta Psyko - Johan Theorin



Forlagets omtale - fra Lydbokforlaget:
 
 
Sankta Psyko. Dit kommer Jan Hauger for å søke jobb som førskolelærer. Men Glenna er ikke som andre barnehager. Den ligger vegg i vegg med Sankta Patricia – med kallenavnet Sankta Psyko – et sikkerhetsgradert sykehus der mentalt forstyrrede voldsforbrytere mottar behandling. Glenna er Sankta Patricias egen barnehage, der pasientenes barn får treffe sine foreldre under nøye overvåkning. En av Jans oppgaver blir å eskortere barna gjennom de underjordiske gangene som forbinder barnehagen med klinikkens besøksrom.

Jan er en dyktig pedagog, men han bærer også på hemmeligheter. Han har ikke avslørt for noen hva som egentlig skjedde ni år tidligere da lille William forsvant fra barnehagen Jan jobbet ved. Han har heller ikke fortalt noen hvorfor han er så oppsatt på å få jobb nettopp ved Sankta Patricia. En natt da barna sover dypt, henter Jan nøkkelen til kjellerdøren, låser opp og begynner å gå ned trappen som leder til Sankta Patricia.
 
 
 
*
 
 
Dette er den første boken av Theorin som jeg har lest, og jeg har fått med meg at flere som har lest det meste av han har blitt skuffet over denne. Jeg likte den i grunnen ganske godt, jeg synes den var litt spesiell, med et tema som var litt uvant, for det finnes vel ikke så mange førskoler med tilknytning til psykiatriske kliknikker som har fast besøksordning for de innlagte og barna deres som går på førskolen?

Likevel handler boka først og fremst om førskolelæreren Jan som får jobb på denne førskolen, og grunnene til at han søkte jobben akkurat der.
Jan har i tillegg to forhistorier, en fra da han som 14 åring selv var innlagt på en psykiatrisk ungdomsklinikk, og en fra da han som 20 åring var nyutdannet førskolelærer. Disse historiene sammen med nåtidshandlingen flettes fint sammen, og sammenhengene mellom disse blir etterhvert tydeligere.

Jan er en usikker fyr på 29 år, han liker egentlig ikke så godt å omgås andre mennesker, hverken privat eller på jobb, men han elsker barn, og sammen med dem føler han seg akseptert som den han er.

Men det er en ting ved boka jeg ikke liker, og det er avslutningen. I denne boka er det en veldig åpen slutt, og jeg vet at da er det meningen at leseren selv kan fantasere og spinne videre på avslutningen, men i denne boka var det altfor mange løse tråder på slutten, og flere avgjørende hendelser som aldri ble avsluttet. Dette trekker ned en god del for meg, for jeg er ikke så veldig begeistret for slike åpne avslutninger, jeg liker at ting blir avklart, og at jeg faktisk får vite hva som skjer med hovedpersonene til slutt. Synd egentlig, for resten av boka likte jeg godt.

Jeg gir boka terningkast 3
 
 
 
Du finner denne hos:
 
 
 

torsdag 12. desember 2013

Jeg elsker deg, og jeg finner deg uansett - Jon Gangdal


 
Forlagets omtale - fra Kagge Forlag:
 
 
"Etter 20 år på flukt fra den eneste jeg rakk å elske, ser jeg at det meste av livet mitt er ødelagt. Jeg er trøtt. Fryktelig trøtt. Så trøtt at jeg ikke en gang orker å kjenne ordentlig etter. Hadde det ikke vært for barna mine, ville det vært slutt for lenge siden. Jeg ville neppe merket noen forskjell. Men jeg har bestemt meg for å overleve. Og for å overleve må jeg kjempe. Det er sannsynligvis det eneste jeg ennå kan. Kjempe og overleve."

Dette er beretningen om tobarnsmoren Eva som i snart 20 år har levd under betegnelsen Kode 6. Det er den strengeste beskyttelsen mennesker som har vært utsatt for vedvarende vold og mishandling i Norge kan komme under. I praksis innebærer det at hun får nytt navn, hemmelig telefon og hemmelig adresse, og at det ikke skal være mulig å oppspore henne. Men boka viser at ordningen fungerer dårlig. For Eva har de 20 årene vært en sammenhengende kamp for å unngå forfølgeren, skaffe penger, bolig og annet man trenger for å overleve.
 
 
 
*
 
 
Dette er en sterk historie, og den er sann. Boka handler om Eva som møter Petter som 17 åring, hun er lykkelig og de flytter snart sammen. Det går ikke lang tid før hun merker hans dominerende oppførsel, og mye av det han får henne til å være med på er rett og slett grusomt.

Petter mister kontrollen når han drikker og ruser seg, og Eva lever i konstant frykt for at han skal komme hjem ruset og voldelig.
Eva blir gravid, og føder datteren Lise, mens Lise er liten klarer Petter å holde seg edru og unna narkotikaen i lengre perioder, og de lever et tilnærmet normalt familieliv, rent bortsett fra at Eva hele tidene er redd for at Petter skal havne utpå igjen. Dessverre gjør han det, og det er begynnelsen på årevis med rus, trusler og fengselsopphold. Eva føler seg litt tryggere mens han sitter inne, men frykter hele tiden dagen han slipper ut igjen.

Etter lang behandlingstid hos blant annet politiet får Eva innvilget søknad om nytt navn og hemmelig adresse, men pga. feil og slurv underveis i søknadsbehandlingen får likevel Petter vite om den nye adressen, og han dukker snart opp og truer både henne og datteren.

Jeg er imponert over Eva og hvordan hun gang på gang tar nye runder hos uforstående sosialkuratorer og politifolk som stadig er for opptatt med andre saker til å kunne gi henne beskyttelse når hun virkelig trenger det.

I løpet av 20 år må Eva og datteren flytte over 30 ganger, og de finner seg aldri helt til rette før de må flytte igjen - tenk å måtte leve sånn, og aldri føle seg trygg.

Jeg anbefaler boka, for som Eva oppfordrer leseren; om du mistenker vold i nære relasjoner så meld fra, det er ingen skam.

Å gi terningkast til denne boka er vanskelig, men dette er et viktig tema, og jeg gir den terningkast 5
 
 


Du finner boka hos:
 
 
 

lørdag 7. desember 2013

Ta vare på mamma - Shin Kyung-Sook

 
 
Forlagets omtale - fra Forlaget Press:
 
 
Mamma hadde alltid vært der. Men nå er hun borte. Det tok bare et øyeblikk, på t-banen i Seoul, dørene gikk igjen, pappa snudde seg rundt, og plutselig var hun ikke der lenger. Hva har skjedd? Hvor er mamma? Og hvem var hun egentlig? Mens de krangler om hvordan de skal lete etter henne, må familien tenke gjennom livet med moren på nytt. I historiene deres tar et nytt bilde form, av en kvinne alle trodde de kjente.

Ta vare på mamma er en roman om sårene og drømmene som skjuler seg i hjertet av en familie. Med over 1,5 millioner solgte eksemplarer på to år er boka den mestselgende koreanske romanen noensinne. Romanen ble også forfatterens store internasjonale gjennombrudd, og rettighetene til boken er så langt solgt til 23 land.

Ta vare på mamma er et unikt portrett av den koreanske kulturen, og en utforskning av universelle temaer: Hva vil det si å være mor? Hvilke bånd binder oss sammen som familie? Og hvordan blir vi usynlige for dem som står oss aller nærmest?
 
 
 
*
 
 
Dette var på en måte en litt uvanlig bok slik jeg oppfatter den, den er lettlest, men likevel måtte jeg ta små pauser underveis for å riktig forstå det jeg hadde lest, og jeg tenkte mye på boka for hver gang jeg la den ifra meg.

Boka handler om 69 år gamle So Nyo Pak som kommer bort fra mannen i menneskemylderet på T-banen ved Seoul jernbanestasjon. De var på vei til å besøke barna som alle har flyttet fra landsbygda til Seoul etter de ble voksne. Moren var lite vant med å ferdes i byen, og barna, som alle var for opptatt til å møte foreldrene på jernbanestasjonen begynner å klandre både hverandre og seg selv for at de ikke tok seg tid til å møte dem.

Boka er delt inn i 4 kapitler, og i disse er det først den eldste datteren, deretter den eldste sønnen, ektemannen, og moren selv som har fortellerstemmene, og på denne måten måten kommer det tydelig fram at de alle angret på hvordan de oppførte seg ovefor hverandre. Og det er først når moren er borte at de merker hvor mye de virkelig satte pris på henne. De får også, på hver sin kant, vite om sider ved moren som de aldri tidligere har vært klar over.

Boka er tankevekkende på flere måter, ikke bare med tanke på den Koreanske kulturen, men også når det gjelder å vise andre hvem vi faktisk er, og hvordan vi verdsetter våre nærmeste.
Jeg gir boka terningkast 4.
 
 


Du finner boka hos:
 
 
 

tirsdag 3. desember 2013

Mandag til fredagsmannen - Alice Peterson


 
Forlagets omtale - fra Bastion Forlag:
 
 
Mens venner får barn og flytter ut av byen, befinner Gilly Brown seg alene i London med bare den lille hunden Ruskin som selskap. Det er på tide å se fremover.

Etter råd fra en venn ser hun seg som etter en leieboer – av den typen som bare leier fra mandag til fredag – og til slutt finner hun den rette mannen: Jack Baker, en kjekk reality-TV-produsent. Ekstrainntekten kommer godt med, men hun hadde løyet hvis hun hadde sagt at hun ikke likte selskapet hans også.

Venner og familie ser på Jack som den perfekte medisinen for Gilly, bortsett fra Guy, det nyeste medlemmet av hundeluftergruppen hennes. Hva er det han ser, og hvorfor føler han det så sterkt?
 
 
*
 
 
Gilly har blitt dumpet av forloveden 2 uker før bryllupet, og siden hun nå er 34 år ser hun for seg en framtid som ulykkelig singel, for hun er da altfor gammel til å finne den rette nå? Hun føler seg ensom, og hun har stram økonomi, derfor bestemmer hun seg for å leie ut det ekstra soverommet til en ukependler, som dermed bor hos henne kun i ukedagene.

Jack flytter snart inn, og det tar ikke lang tid før de er et mandag-til-fredagspar, for hva gjør han i helgene, og hvorfor kan han aldri møte henne da?

Enkelte av vennene hennes, og særlig Guy, synes det virker som at Jack ikke er helt ærlig mot Gilly, og de er redd for at hun skal bli såret igjen. Gilly på sin side mener de må treffe han og bli litt kjent med han før de dømmer han, for han er da bare helt fantastisk... Eller er han virkelig det?

I tillegg til nåtidshandlingen forteller Gilly oss også om barndommen, og om den 8 år yngre lillesøsteren Megan som ved et års alder viser seg å være sterkt funksjonshemmet. Disse delene er rørende, de gir hele handlingen dybde, og en forklaring på hvorfor Gilly er så redd for å la folk slippe helt innpå seg.
 
Stort mer har jeg ikke lyst til å røpe, jeg anbefaler heller å lese boka.

Boka er lettlest og har en litt humoristisk tone akkurat der hvor det passer inn slik jeg opplever det. Jeg hadde vanskelig for å legge den ifra meg, for jeg ville hele tiden vite hva som skjedde videre. Samtidig forsøkte jeg å lese den så langsomt som mulig, for dette var en bok jeg ikke ville skulle ta slutt.

Jeg gir boka terningkast 5.
 
 

 
Du finner boka hos:
 
 


Boken på vent - How to fall in love

http://beathesbokhylle.blogspot.no/2013/12/boken-pa-vent-bryllupsnatten-av-sophie.html
 
 
 
På bloggen Beathes Bokhylle har Beathe startet opp igjen med Boken På Vent hver tirsdag, forrige tirsdag rakk jeg ikke å være med, men denne gangen blir jeg med, og min bok på vent er How to fall in love av Cecelia Ahern.
 
Jeg har begynt å like bøkene til Ahern veldig godt, og denne, som jeg til og med forhåndsbestilte flere uker før den kom ut tidligere i høst, har nå stått en stund på vent, og om ikke før så får jeg satse på å få lest den i jula.
 
 
 
 
Forlagets omtale - fra hjemmesiden til Cecelia Ahern:
 
 
She has just two weeks. Two weeks to teach him how to fall in love – with his own life.
Adam Basil and Christine Rose are thrown together late one night, when Christine is crossing the Ha'penny Bridge in Dublin. Adam is there, poised, threatening to jump.
 
Adam is desperate – but Christine makes a crazy deal with him. His 35th birthday is looming and she bets him that before then she can show him life is worth living.
 
Despite her determination, Christine knows what a dangerous promise she's made. Against the ticking of the clock, the two of them embark on wild escapades, grand romantic gestures and some unlikely late-night outings. Slowly, Christine thinks Adam is starting to fall back in love with his life. But is that all that's happening… ?
 
 


søndag 1. desember 2013

Dødssynd - Anette Moe

 
 
Forlagets omtale - fra Publica Forlag:
 
 
En tannlege fra Kristiansand blir funnet drept på Øvrebø. Offeret er gjennomhullet av knivstikk og øynene er fjernet. Drapet er svært likt en uoppklart drapssak fra 1994.
 
Profilør, Ernst Lier, settes på saken. Flere lignende drap begås, og sammen med politiet forsøker profiløren å sette seg inn i seriemorderens mørke og farlige sinn.
 
Hvilke karaktertrekk vil man vanligvis finne hos en person som er i stand til å begå slike grusomme og kalde handlinger? Hvilken betydning har det for gjerningsmannen at han fjerner ofrenes øyne? Hvorfor fortsetter drapsmannen å knivstikke ofrene etter at de er døde? Alle disse spørsmålene forsøker Ernst å finne svar på.
 
Ernst aner ikke hvor og mot hvem seriemorderen vil slå til neste gang. Ofrene ser ikke ut til å ha noen likhetstrekk eller felles bekjente. Ernst legger ned mye tid og arbeid i utarbeidelsen av gjerningsmannsprofilen, men vil etterforskerne tillegge den tilstrekkelig vekt?
 
 
 
*
 
 
 
En litt annerledes krim, hvor store deler av handlingen omfatter arbeidet til profiløren Ernst Lier. Dette var en vinkling på en mordetterforskning som jeg likte godt, for det legges mye vekt på hva det er som har drevet morderen til å begå drapet.

I tillegg følger vi etterforskernes arbeid, og til sammen gir dette en god helhet.

Ernst Lier blir innkalt av etterforskningsleder Ole Kenneth Mosdal for å kartlegge hva slags person morderen er og hvilke motiver som kan ligge bak.

Samarbeidet mellom Lier, godt voksen og som tidligere har jobbet flere år i politiet, og unge Mosdal, som leder sin første mordetterforskning er noe anspent. Lier ser på Mosdal som en overlegen jypling som lett låser seg fast i sine egne teorier, og Mosdal mener Lier er en gamling som ikke tilfører det som trengs i etterforskningen raskt nok.

I tillegg blir vi kjent med noen flere av etterforskerne og deres utfordringer i privatlivet.

Morderen blir også presentert med egne kapitler med jevne mellomrom. I disse kapitlene røpes ingenting om hvem dette er, men det kommer fram mye om bakgrunnen til morderen, og hevnbehovet.

Boka er skrevet med flere tankebetraktninger enn dialog mellom de som er med, og jeg synes det fungerer bra. Det gir på en måte en slags ro over handlingen, uten at det går for langsomt framover av den grunn. En interessant vri, for dette viser at etterforskningsarbeid gjerne tar en del lengre tid enn hva vi får inntrykk av i diverse tv-serier f.eks.

Avslutningen er spennende, og avsløringen om hvem som er morderen kom som en overraskelse for min del, selv om jeg hadde noen mistenkte i løpet av handlingen. Jeg liker krim hvor jeg som leser også får vridd hjernen litt og faktisk blir ledet på feil spor, da har forfatteren gjort en god jobb synes jeg.

Jeg likte boka godt, og jeg gir den terningkast 5
 
 


Du finner boka hos:
 
 
 
 
 
 


lørdag 30. november 2013

Oppsummering november

Dette er bøkene jeg har lest i november:
 
 
 
 
 
 
 
 
Plutselig er det siste dag i november, og i morgen er det første søndag i advent, og jeg skal henge opp adventsstjerner i løpet av dagen og få litt skikkelig førjulsstemning i huset :)
 
I november har jeg lest veldig mye bra bøker føler jeg, samtlige - unntatt en - har fått enten terningkast 4 eller 5 av meg, og jeg har fått lest to bøker på engelsk, det er jeg fornøyd med.
 
De to bøkene som har gjort sterkest inntrykk denne måneden er Tørk aldri tårer uten hansker og Mysteriet mamma. Tankevekkende bøker begge to, og jeg ser fram til å snart lese neste bok av Jonas Gardell.
 
Jeg lo meg igjennom Hva føder De nå, og jeg ble egentlig litt sjokkert av Kråkejenta, så variasjonen denne måneden har vært bra.
 
Må bare trekke fram at Mississippi har fått plass under fanen mine favoritter, det fortjente den.
 
 
 
 
 


fredag 29. november 2013

Bumerang - Tatiana de Rosnay



Forlagets omtale - fra Lydbokforlaget:
 
 
Antoine Rey trodde han hadde funnet den perfekte overraskelsen til søsterens 40-årsdag: en helg ved sjøen i barndomsparadiset Noirmoutier. Der tilbragte de alle sommerferiene, men etter at moren døde for tretti år siden har de ikke vært tilbake. Turen vekker minner, og ikke bare behagelige. Da de kjører tilbake til Paris, er Melanie taus og anspent. Idet hun tar sats for å fortelle broren noe, mister hun kontroll over bilen. Melanie blir hardt skadet, mens Antoine ikke får en skramme. Fast bestemt på å finne ut hva som har opprørt søsteren så sterkt, kommer han på sporet av en vel bevart familiehemmelighet, som ser ut til å dreie seg om moren. Og han kommer over en bunke kjærlighetsbrev …
 
 
 
*
 
 
Boken handler om Antoine som tar med seg søsteren Melanie til bardommens feriested ved sjøen som en gave til henne på hennes 40 årsdag. De nyter langhelgen, for de har begge behov for å komme seg litt bort fra hverdagen i Paris, Antoine er nyskilt og Melanie har akkurat brutt med kjæresten etter 6 år.

Oppholdet ved sjøen bringer tilbake minner fra 30 år tilbake i tid som de ikke helt takler. Og når Melanie blir så opprørt av å snakke om disse minnene at hun mister kontrollen over bilen og blir alvorlig skadet aner ikke Antoine hvordan de skal få klarhet i dette som hendte for 30 år siden.

Melanie ligger lenge på sykehus etter bilulykken, og Antoine på sin side sliter med tenåringsbarna som er i opprør, og forholdet mellom han og barna ser ut til å bli bare verre og verre.

Når Melanie etter flere måneder blir bedre begynner hun og broren og undersøke nærmere hva som skjedde for så lenge siden, og de får seg litt av noen overraskelser.

Jeg synes egentlig at boka var litt for lang. Antoine dveler mye ved livet sitt, skilsmissen og problemene med barna, og etter hvert blir det en del gjentagelser. Likevel hørte jeg boka ferdig, for det er først mot slutten at de store(?) avsløringene kommer. Jeg ble ikke så veldig sjokkert over disse avsløringene, særlig ikke ettersom noen av dem bare er antagelser.

Jeg har tidligere lest Saras nøkkel av samme forfatter som jeg synes er langt bedre enn Bumerang, og jeg hadde nok litt for store forventninger til denne.

Jeg gir boka terningkast 3.
 
 

 
Du finner boka hos:
 
cdon (paperback)
 

tirsdag 26. november 2013

Agenten - Fredrik Schmidt Fotland

 
 
Forlagets omtale - fra Comino Forlag:
 
 
Tolv år etter debuten er "Norges første internettromanfigur" Sven Hope tilbake, denne gangen i langt mer dramatiske omstendigheter enn da han førte sin nølende dagbok i pennen. Vi møter Sven, sittende på kontoret, mens han i kjent stil undrer seg over livet sitt og hva det skal bli til. I løpet av noen få ettermiddagstimer en helt vanlig tirsdag blir alt brått snudd på hodet. En av hans beste venner, fotballagenten Jarle Soldal, ringer og inviterer Sven med på en sensasjon. Det største fotballtalentet Bergen noensinne har sett, Branns stjerneskudd Mikkel Båslid, skal signere for Tottenham Hotspur. Sven får være med på signeringen og er den siste som forlater den nybakte Englandsproffen. Neste formiddag blir Sven avbrutt i et møte av Jarle som i ren panikk ringer for å få hjelp. Sven er førstemann på plass og er den som finner Mikkel Båslid død i sin egen leilighet. Raskt blir han trukket inn mot sentrum av begivenheten og er i løpet av kort tid politiets hovedmistenkte. Svens kamp for renvaskelse starter og vi følger ham i en heseblesende kamp for å bli kvitt mistanken som henger over ham som en mørk sky. Historien er preget av driv, humor og et fengende språk. Handlingen er lagt til lett gjenkjennelige omgivelser i Bergen - er dette byens nye litterære krimhelt?
 
 
*
 
 
Sven Hope er plutselig en veldig uheldig fyr, for hvorfor viser det seg at han alltid er i nærheten når noe mistenkelig skjer? Han som bare dager i forveien satt på jobb og tenkte at livet hans begynte å kjede han, og vurderte å finne på noe helt annet både i jobbsammenheng og privat.

I løpet av et par uker blir livet hans mer begivenhetsrikt enn noen gang, og det eneste han vet helt 100 % sikkert er at han selv er uskyldig i alt politiet beskylder han for. Så hvem er det da som sørger for å få han opp i disse situasjonene?

Sven er en fornuftig fyr, men likevel har han vanskelig for å åpne seg helt overfor politietterforskeren Sæter, og akkurat dette trekket ved Sven gjør meg litt irritert, for dersom han hadde spilt med åpne kort fra første stund kunne han muligens sluppet å bli sett på som hovedmistenkt i alt som skjer disse to ukene. Men samtidig gir dette en ekstra driv i handlingen, for i stedet for å være åpen mot politiet drar Sven ut selv for å finne ut hvem det er som narrer han opp i alle disse situasjonene, og når Sven først er i gang blir det spennende, veldig spennende.
 
I denne boka er det ikke mye tomt utenomsnakk (heldigvis), og når jeg tenkte at nå må det vel roe seg litt for Sven, så skjer det noe uventet igjen. Jeg synes boka var lettlest, og med et godt språk. Handlingen er hele tiden kronologisk, noe jeg synes var veldig ryddig i forhold til handlingen.
 
Jeg likte boka, og gir den en sterk 4'er.
 
 


Du finner boka hos:
 
 


søndag 24. november 2013

Mississippi - Hillary Jordan

 
 
Forlagets omtale - fra Pax Forlag:
 
 
Mississippi, 1946. Byjenta Laura McAllan flytter med ektemannen Henry og de to små døtrene deres til en avsides plantasje i Mississippi-deltaet. Henry elsker jorda, men Laura sliter med å finne seg til rette på landet og med sin hatefulle svigerfar.

Da Henrys bror Jamie og den svarte forpaktersønnen Ronsel vender hjem fra krigen, endrer livet seg. I Jamie finner Laura en som ser henne, en som forstår. Også Ronsel finner en venn i Jamie. Men i et lokalsamfunn preget av dyp rasisme er det vanskelig å være forsiktig nok. Snart trår Ku Klux Klan ut av skyggene.

Mississippi er en uhyre sterk og gripende roman om forbudt kjærlighet, vennskap og hat i et Sørstatene forut for Barnepiken og Bienes hemmelige liv. Boken berører og opprører, og har vært en internasjonal bestselger siden den først kom ut i 2009.
 
 
 
*
 
 
 
Dette er en slik bok som jeg føler at jeg kommer veldig godt inn i allerede på de første sidene. Og i første kapittel kommer vi inn i en ganske dramatisk situasjon som det ikke egentlig kommer noen forklaring på, det eneste som røpes er at noen nylig har dødd, og at dødsfallet er av det mistenkelige slaget.

Kapitlene er delt inn for hver av de mest sentrale i handlingen; Laura, ektemannen Henry, Henry's bror Jamie og Laura's svigerfar som går under navnet Pappy. I tillegg blir vi kjent med den fargede forpakteren Hap, hans kone Florence og sønnen Ronsel. På den måten blir vi veldig godt kjent med alle disse.

Laura er likevel den vi får vite mest om, hun sliter ute på den fattigslige plantasjen. Hun savner det siviliserte livet i byen Memphis hvor hun vokste opp, hvor resten av familien hennes fortsatt bor, og hun føler seg ensom i ekteskapet med Henry. At svigerfaren oppfører seg som om han hater henne - og stort sett alle andre - gjør det ikke enklere. Svogeren Jamie kommer hjem etter å ha tjenestegjort som pilot under krigen, og han blir den som gjør dagene på plantasjen litt mer levelige for henne, med sitt tilsynelatende gode humør og sjarm.

Florence er hushjelp hos Laura og Henry, og hun venter stadig på at sønnen Ronsel som også har vært ute i krigen skal komme hjem igjen, for hvorfor kom han ikke hjem allerede i 1945 når krigen var over?

Ronsel har tjenestegjort i blant annet England og Tyskland, hvor fargede ble behandlet på lik linje med hvite, og han har dermed problemer med å omstille seg når han kommer tilbake til Mississippi, hvor fargede blir behandlet som om de ikke er verdt noen ting.

Nå når jeg har lest denne boka innser jeg at jeg ikke har tenkt så mye over slaveriet og hvordan Ku Klux Klan har holdt på i Sørstatene og sikkert andre deler av USA også. Og det lille jeg har fått med meg tidligere er fra historietimene på skolen og i forskjellige TV-serier. Så på den måten var denne boken også ganske lærerik.

Jeg likte boka veldig godt, den er godt skrevet, og handlingen har god framdrift. Boka gjorde sterkt inntrykk og når jeg hadde lest den ferdig så skulle jeg ønske at det fantes en oppfølger, for dette er temaer og en tidsepoke som jeg vet jeg kommer til å lese mer om.

Jeg gir boka terningkast 5.
 
 
 
 
Du finner boka hos:
 
 



lørdag 23. november 2013

Hva føder De nå? - Anne B. Ragde & Sigrid Ragde

 


Forlagets omtale - fra Nova Forlag:
 
 
Forfatter Anne B. Ragde og jordmor Sigrid Ragde serverer i denne lune og humoristiske boken de herligste gullkorn fra fødestuer over hele landet. Dette er fornøyelig lesning både for dem som venter barn, for mødre i alle aldre og ikke minst alle pappaer som har fulgt naturens forunderlige øyeblikk på nært hold. Boken fikk strålende kritikker da den ble utgitt første gang og foreligger nå i ny utvidet utgave.
 
Kvinner som har glemt hvordan det var å bære fram og føde barn, vil her få frisket opp hukommelsen.
 
 
 
*
 
 
 
Allerede da jeg leste baksideteksten på denne boka lo jeg godt, her er et par eksempler:
 
 
"Søsteren min sa at en fødsel var som å presse ut en treseter. Jeg for min del syns det kjentes mer som en hjørnesalong" - Utslitt, 26 år
 
 
"Ingen kan se på min mann at han har fått fem barn" - Sarkastisk, 45 år
 
 
Og dermed var standarden for boka satt, for jeg fortsatte å le mens jeg leste den, mannen min lurte faktisk på hva det var jeg leste, så derfor leste jeg opp noen av gullkornene til han også.
 
Boka er delt inn i kapitler for blant annet Mens magen vokser, og vokser og vokser, Når mor forsøker seg på egne diagnoser, Telefonsamtaler med vordende fedre (og her var det mange morsomme sitater), Fødselen er i gang og Etterveer. I tillegg er det lagt til noen funfacts helt på slutten som tar for seg alt fra navlestreng til myten om storken.

Noen flere godbiter fra boka:

"Mannen min trodde våren var kommet, da jeg sa jeg hadde fått bekkenløsning" - Lattermild og overbærende


"Lungene mine kjennes som tennisballer, jeg får ikke puste. Jeg føler meg innelåst i et svanger-skap!" - Førstegangsgravid, 27 år


Far: - Kona mi har vondt og hun har gått over streken!
Jordmor: - Javel?
Far: - Ja, hun har gått 16 dager over streken!


Far: - Det der må vel syes igjen etterpå, antagelig.
Jordmor: - Må nok det.
Far: - Men ikke HELT, vel?
 
 
Boka er på drøyt 100 sider, og fort lest igjennom, for her er det korte avsnitt hele veien. Hvert kapittel åpner med en tekst som helt tydelig er skrevet av Anne B. Ragde, i den velkjente humoristiske, lune tonen hennes.
 
Jeg har aldri født selv, så jeg kan ikke si jeg kjenner meg igjen i noen av situasjonene, men koste meg med boka likevel, og jeg anbefaler den for alle som ha seg en god latter.
 
Jeg gir boka terningkast 5.
 
 


Du finner boka hos:
 
 cdon
bokkilden



Beathe har også lest boka, les hennes anmeldelse ved å klikke her
 
 


torsdag 21. november 2013

Mysteriet mamma - Trude Lorentzen



Forlagets omtale - fra Forlaget Oktober:
 
 
 
Det er noe med fargene i det bildet, det oransje søttitallstapetet, de matchende vinrøde blusene våre. Vi omfavner hverandre, armen min rundt nakken hennes. Øynene hennes, gjennom brilleglassene. Uten frykt, bare frydefulle. Og smilet. Det er ikke til fotografen, selv om hun ser rett inn i kameraet. Nei, det lattermilde smilet er til meg, den eneste ungen hennes, et enebarn som forguder alenemoren sin, som presser leppene mot kinnet hennes, med lukkede øyne, mens jeg sannsynligvis lager en høy koselyd. Mmmamma’n min.

Det bildet er oss, alt vi hadde sammen, fanget i én eksponering. Det virker umulig å forestille seg at disse to menneskene ikke skulle være lykkelige for alltid."
 
Dette er fortellingen om Mia. En glad dame som brått og uforklarlig ble psykisk syk da hun var midt i livet. Hun begikk selvmord da Trude var 15 år. Nå er Trude voksen, og hun er mamma selv. Hun forsto ikke hva som skjedde med moren sin den gangen. Kan hun forstå mer nå?
 
Mysteriet mamma er en datters kjærlighetserklæring til en mor som ikke klarte å leve. Det er en historie om avmakt og håp, sorg og overlevelse. Og om frykten for å våkne en morgen og være en annen enn da man sovnet kvelden før.
 
 
 
*
 
 
 
Dette er den sanne historien om Trudes mor Mia, om Mias uventede psykiske sykdom som ser ut til å bli utløst av et ustemt piano, og om sykehistoriene og flere selvmordsforsøk før hun tok sitt eget liv i 1989 da Trude var 15 år.

Trude var lenge usikker på om hun ville klare å gå igjennom alt som hendte for mer enn 20 år siden da hun begynte å skrive boka, og hun var også usikker på om hun ville klare å samle nok bakgrunnsstoff fra morens barndom og ungdomstid før hun møtte Trudes far. Trudes far har bidratt til historien, og han kan bekrefte at det som Trude selv håpet at var overdramatiserte minner om morens sykdom dessverre var virkeligheten dette drøye året Mia var syk.

Handlingen som går så langt tilbake som til morens fødsel er innimellom avbrutt av faktastoff fra noen av årene. Dette var en interessant vri, og dette er både hendelser jeg aldri før har hørt om, og andre som er store historiske begivenheter, som drapet på Kennedy og Berlinmurens fall.

Trude håper at ved å gå grundig igjennom hele morens liv skal bidra til å gi henne en forklaring på hvorfor moren ble syk, og om sykdommen kan ha blitt utløst av noe hun har opplevd.

Det er en sterk historie Trude forteller oss, vi får innblikk i tankene hun gjorde seg i tiden mens moren var syk og tankene hun har nå så mange år etterpå. Boka gjorde sterkt inntrykk på meg, og den kommer nok ikke til å slippe taket helt med det første.

Jeg gir boka terningkast 5, både fordi den er godt skrevet, og fordi åpenhet rundt psykiske lidelser er så viktig.
 
 


Du finner boka hos:
 



tirsdag 19. november 2013

Før jeg brenner ned - Gaute Heivoll

 
 
Forlagets omtale - fra Lydbokforlaget:
 
 
Søndag, 4. juni 1978. En pyroman går løs i Finsland, et stykke utenfor Kristiansand. I en hel måned har han herjet, og frykten stiger i den lille bygda. KRIPOS har sammen med det lokale politiet etablert base i den gamle kommunestyresalen. "Men dette er jo galskap," hvisker folk til hverandre. Pyromanen må tas, men sporene er få. Dagen etter vil det hele være over, men først etter den verste natten av dem alle.

Den samme søndagen blir det ført en gutt til døpefonten i Finsland kirke. Den gutten heter Gaute Heivoll. Og med denne forbindelsen som utgangspunkt rekonstruerer "Før jeg brenner ned" det som hendte våren 1978, og det som skulle vise seg å være en av norgeshistoriens mest omfattende og dramatiske pyromansaker. Hvem var mannen som tente på? Hvorfor gjorde han det? Og hva med gutten som ble døpt den dagen, og som hele sitt liv har levd med historien om brannene? Hva ble det av ham?
 
 
 
*
 
 
 
Dette er en sann historie og derfor synes jeg Even Rasmussen passet veldig godt som oppleser, siden han kommer fra Mandal, ikke langt unna Finsland som er bygda hvor pyromanen herjet i 1978. Han leser på dialekt, noe som gir historien ekstra troverdighet.
 
Allerede tidlig i boka får vi vite hvem som er pyromanen, dette ødelegger ikke handlingen videre, for vi får i stedet vite en god del om hvordan han var som barn, ungdom og ung voksen. Det var skremmende å lese hvordan han vekslet mellom sine ulike personligheter: Både som brannstifter og deretter som en av brannmannskapene.
 
Samtidig får vi høre historien til Gaute Heivoll selv, om familien hans og hvilke forventninger de hadde til han i oppveksten.
 
Gaute og pyromanen har noen likhetstrekk, selv om de ble født med 20 års mellomrom; de er begge enebarn, de var snille og flinke som barn, flinke på skolen og de opplevde begge at de skilte seg litt ut i forhold til de andre jevnaldrende i ungdomsårene.
 
Gaute opplevde i tillegg en stor sorg i begynnelsen av tjueårene, og noen av valgene han tar i denne perioden skal vise seg å påvirke resten av livet hans.
 
Handlingen hopper en del i tid, og handler i tillegg vekselvis om Gaute, pyromanen og andre som er sentrale for handlingen. Selv om jeg hørte denne som lydbok hadde jeg aldri problemer med å skille disse delene fra hverandre, og til sammen ga det en fin helhet.
 
Det eneste jeg fant litt forstyrrende var alle stedsnavnene som stadig ble listet opp så fort noen i handlingen var ute og gikk eller kjørte, men det kan like gjerne ha å gjøre med at jeg ikke er kjent i området som at det blir overflødig - Jeg velger å tro at hadde det vært steder på mitt hjemsted som hadde blitt ramset opp så hadde jeg ikke reagert på det i det heletatt...
 
Jeg likte boka, og jeg gir den en sterk 4'er.


 

Du finner boka hos:

lydbokforlaget
cdon (bok)
adlibris (lydbok)
bokkilden (lydbok)
 


søndag 17. november 2013

The only way is up - Carole Matthews

 
 
Forlagets omtale - fra Sphere:
 
 
Lily and Laurence had it all: the money, the car, a beautiful home in the Buckinghamshire countryside. Then Laurence loses his job and everything disappears. With nowhere to turn, Lily and Laurence are forced to take their two young children and move to a flea-ridden council house on a notoriously rough estate. As they try to pick up the pieces of their shattered lives, Lily constantly dreams of returning to her old, luxurious life. Will her dream come true or will she learn that money doesn't always buy happiness?
 
 
 
*
 
 
Jeg har sett mange omtaler av bøkene til Carole Matthews (blant annet bøkene om sjokoladeenglene) på forskjellige blogger, og jeg har inntrykk av at mange liker bøkene hennes. Og jeg gledet meg til å begynne på denne - selv om jeg ikke hadde lest mange anmeldelser av den. Jeg synes egentlig det er veldig spennende å bare plukke en tilfeldig bok av en populær forfatter - og da gjerne en av bøkene som ikke har fått så mye publisitet, bare for å gjøre meg opp en egen mening upåvirket av rosende ord og terningkast.

Lily og Laurence mister alt over natta; Laurence er veldig uheldig med flere investeringer i jobben hvor han også har investert penger for andre mennesker i et fond som viser seg å være en stor bløff. Og før han vet ordet av det skylder han veldig mye penger, så mye at kreditorene tar pant i både huset, bilene og alt annet familien eier.

De blir tvunget til å søke sosialhjelp, og de flytter inn i en nedslitt leilighet i et ganske tvilsomt nabolag, til en livstil så fjern fra deres tidligere tilværelse i luksus og med et vanvittig forbruk som det bare går an.

Samtidig opplever de samholdet i dette nabolaget som helt unik, og de får støtte fra totalt fremmede som blir deres beste venner. Og venner kan de trenge, for de ser plutselig lite til alle de velstående vennene de hadde tidligere.

Jeg ble rørt av omsorgen de mottar fra sine nye naboer, og tankegangen om at "her tar vi vare på hverandre, og deler det lille vi har".

Jeg er glad jeg valgte å lese The only way is up, for dette var en fin bok med et tema som jeg tror de fleste kan lære noe av - for selv om vi kanskje har alt vi ønsker oss og mer til, så er det ingen selvfølge at vi alltid kommer til å ha det sånn.

Jeg koste meg med boka, jeg liker den direkte og kjappe skrivestilen til Matthews og jeg gir den terningkast 5.

 


Du finner boka hos:
 
 


onsdag 13. november 2013

Kråkejenta - Eriksson & Sundquist

 
 
Forlagets omtale - Front Forlag:
 
 
 
Hvor mye lidelse kan man utsette andre mennesker for, før man selv opphører med å være menneske, og blir et monster?
 
I Stockholm sitter kriminalbetjent Jeanette Kihlberg begravet i en forferdelig sak. Det dukker opp lik av ukjente gutter, ingen har sett noe, og ingen har meldt dem savnet. Det er få spor å gå etter, og i bakgrunnen spøker Jeanettes problemer på hjemmefronten.
 
Blant klientene til psykologen Sofia Zetterlund er det en tidligere barnesoldat fra Sierra Leone og en kvinne, Victoria Bergman, som har dype arr i sjelen etter å blitt utsatt for gjentagende vold og krenkelser i sin barndom.
 
Jeanette og Sofia får kontakt med hverandre da den tidligere barnesoldaten blir funnet drept, og politiets etterforskning fører dem til en av Sofias klienter. Men foruroligende nok er det snart klart, at ingenting er, som det ser ut til. Kråkejenta er en sterk psykologisk krim om, hva svik kan gjøre med mennesker.
 
Boken er den første i trilogien Victoria Bergmans svakhet.
 
 
 
*
 
 
 
Dette er rett og slett en ganske uhyggelig, og samtidig spennende bok.

Boka har to hovedpersoner, Jeanette som er kriminalbetjent og psykologen Sofia.

Jeanette etterforsker mordene på flere unge gutter som er dumpet ulike steder i Stockholm, saken er vanskelig, og hun opplever liten støtte fra sine overordnede. Samtidig sliter hun og kunstnermannen Åke, han har i alle år ventet forgjeves på å gjøre gjennombrudd med sine malerier - de siste 20 årene har han ikke lykkes, og det er Jeanette som forsørger familien.

Sofia driver en psykiatrisk klinikk hvor hun i hovedsak har pasienter av typen "utbrente toppledere og realitystjerner". I tillegg har hun noen pasienter med langt alvorligere lidelser, og i arbeidet med disse føler hun at hun virkelig kan gjøre en forskjell som betyr noe.
Sofia har også tidligere jobbet som hjelpearbeider for Unicef i Sierra Leone, og det er derfor hun blir spurt om å ta inn den tidligere barnesoldaten Samuel fra Sierra Leone som pasient. Når Samuel senere blir funnet drept møtes Jeanette og Sofia og et meget spesielt samarbeid starter.

I mellom kapitlene om Jeanette og Sofia møter vi Victoria Bergman - eller Kråkejenta, og jeg må bare si at detaljene fra hennes barndom er groteske og nesten ubehagelige å lese om. Likevel er disse delene med å skaper resten av handlingen.

Boka er godt skrevet og så spennende at jeg nesten ikke hadde tid til å legge den fra meg. Det er godt driv i handlingen og selv om jeg mistenkte både den ene og den andre underveis fikk jeg meg en skikkelig overraskelse etter hvert.
 
Kråkejenta er første bok i en trilogi, og derfor er den ikke avsluttende, og jeg antar - og håper - at bok 2 Hungerilden fortsetter der denne avslutter. Jeg er i hvert fall veldig spent på fortsettelsen, og kommer til å lese de 2 neste også.

Jeg gir Kråkejenta terningkast 5.
 


Du finner boka hos:
 
 
 
 
 


søndag 10. november 2013

Antikvitetshandleren i Charleston - Beth Hoffman

 
 
Forlagets omtale - fra Gyldendal Forlag:
 
 
Da Teddi Overman snubler over en skakk og forlatt stol i veikanten i Kentucky, finner hun samtidig sitt livs store lidenskap. Ved hjelp av malerpensler, sandpapir og mye kjærlighet lærer hun å forvandle utslitte møbler til de flotteste antikviteter, og flytter til Charleston for å åpne antikvitetsbutikk.
 
Det å puste liv i andre menneskers skrap gir Teddi mening i livet, men det kan ikke ta bort usikkerheten som har fulgt henne siden lillebroren Josh forsvant. Da hun får signaler om at Josh ennå er i live, drar hun hjem til Kentucky for å se etter ham.
 
Det er en reise som kan forsone Teddi med hennes istykkerrevne familie - og hjelpe henne med å finne seg selv.
 
Med Antikvitetshandleren i Charleston har Beth Hoffman skrevet en hjerteskjærende fortelling om det å bli voksen, og samtidig en varm og atmosfærisk kjærlighetshistorie fra Sørstatene i USA. Det er en bok som hyller storslått natur, eksentriske venninner og de tilsynelatende uviktige gjenstandene som iblant kan bety så uendelig mye.
 
 
 
*
 
 
Da jeg begynte på denne boken og hadde lest ca. 90 - 100 sider var jeg litt usikker på om jeg i det heletatt skulle fortsette. Handlingen var veldig oppstykket, med handling både fra 90-tallet, 60- og 70-tallet, og jeg fikk inntrykk av at forfatteren hadde det litt for travelt med å fortelle litt for mye på altfor kort tid, for avsnittene og kapitlene virket litt oppramsende.

Likevel var jeg - heldigvis - nysgjerrig på hva som kom til å skje videre, og resten av boka ble mye bedre. Handlingen var fortsatt delt inn i ulike tidsperioder, men nå var det tydeligere, og jeg skjønte bedre at alt dette hadde betydning for hele historien.

Boka handler om Teddi som helt siden hun var barn har pusset opp og solgt gamle møbler, og hun åpner etter hvert sin egen antikvitetshandel. Det som gjør dette til en veldig fin bok er forholdet til den nærmeste familien og savnet etter lillebroren som forsvant på slutten av 70-tallet, han var da 18 år, og selv om de fleste mente at han var død, var Teddi sikker på at han fortsatt levde.

Boka har flotte skildringer av naturen og dyrelivet i Kentucky, og jeg hadde ikke problemer med å se for meg hverken landskapet, gården eller familien til Teddi.
Antikvitetshandelen er også godt beskrevet, sammen med mange av oppussingsmetodene Teddi bruker på de gamle møblene - nå har jeg ingen kunnskap innen møbelrestaurering, så om forfatteren faktisk vet hva hun snakker om aner jeg ikke, men det er uansett ikke så viktig.

Slutten var fin, og litt uventet, men slettes ikke ødeleggende for resten av handlingen.

Etter den litt tunge starten likte jeg resten av boka godt, og jeg gir den terningkast 4.
 
 


Du finner boka hos:
 
 




lørdag 9. november 2013

Vinner av Giveaway

Det er på tide å trekke vinneren av Give Away'en, og den heldige får disse bøkene som er skrevet av Frode Eie Larsen:
 
 
 
 
 
Jeg får litt hjelp fra Random.org til trekningen:
 
 

 
 
Og den 9. som har kommentert på innlegget om Give Away'en er:
 
 
 
Groskro
 
 
 
Gratulerer, jeg tar kontakt med deg.
 


 


torsdag 7. november 2013

Tørk aldri tårer uten hansker - 1. Kjærligheten - Jonas Gardell



Forlagets omtale - fra Vigmostad & Bjørke:
 
 
Tørk aldri tårer uten hansker – Kjærligheten er første bok i en romanserie på tre. Den handler om da aids kom til Sverige og Stockholm på 80-tallet.

Da Rasmus går av toget på Centralstationen i september 1982, legger han lille Koppom bak seg, for aldri mer å skulle vende tilbake til barndommens trakter. Ung og vakker kaster han seg ut i de homofiles Stockholm.

Benjamin er med i Jehovas vitner. Ivrig går han fra dør til dør for å forkynne Guds ord. Han er tilsynelatende urokkelig i sin tro – helt til den dagen han ringer på hos Paul, den varmeste, morsomste og mest skrullete homoen Gud noen gang har skapt.

På selveste julaften, når snøen faller lett over byen, møtes Rasmus og Benjamin, og ingenting skal noen gang bli som før for de to.

 
 
*
 
 
 
Dette er historien om hvordan Benjamin og Rasmus møtes og blir et par. Dette var tidlig på åttitallet da homofili fortsatt ble sett på som en sykdom, og som noe kriminelt selv om det var nærmere 40 år siden homoseksualitet ble avkriminalisert.

Benjamin vokser opp i Stockholm, og familien er Jehovas vitner. Han er med og forkynner allerede som liten gutt, og som 18 - 19 åring er han blitt en så dyktig forkynner at går han rundt alene og ringer på hos innbyggerne i Stockholm. Det er på et slikt besøk han blir konfrontert med sin egen legning.
Benjamin skjuler selvfølgelig dette for familien, selv om han som Jehovas vitne har frihet - frihet til å mene det riktige... Det Gud Jehova oppfatter som de riktige. Likevel tar han for første gang et valg helt for sin egen skyld.

Rasmus vokser opp på den lille plassen Koppom i Värmland, et lite samfunn hvor han tidlig får merke hvordan det straffer seg å skille seg ut. Når han som 19 åring er ferdig med videregående flytter han til Stockholm for å studere videre, og for å finne seg selv. Han nyter å endelig kunne bo et sted hvor han både kan være seg selv og samtidig forsvinne i mengden.
Til seg selv sier han at han aldri skal vende tilbake til hjemstedet, og når han bestemmer seg for å feire jul i Stockholm sammen med sine nye venner sitter foreldrene skuffet tilbake og forsøker å feire jul likevel - for første gang på 19 år uten sønnen tilstede. Foreldrene, og spesielt moren tar sønnens flytting veldig tungt, og de vet det innerst inne begge to at han ikke kommer tilbake.

Innimellom handlingen er det lagt inn en del faktastoff om når homofili ble lovlig, om opprettelse av de første nattklubbene for homofile m.m. Dette passet godt inn, og var lagt inn der det passet inn i forhold til handlingen.
 
En bok om vanskelige temaer på 80-tallet, homofil og aids, som jeg synes er veldig godt skrevet. Boka er lettlest, og den er helt tydelig første bok av tre bøker, ettersom den avslutter slik som den gjør - og det er ingen overraskelse at neste bok i trilogien heter Sykdommen.
 
Jeg gir boka terningkast 5.
 
 




Du finner boka hos: