Fugletribunalet - Agnes Ravatn

 

Forlagets omtale - fra Samlaget:

 

 

TV-programleiaren Allis Hagtorn forlèt mann og jobb etter ei offentleg sexskandale og byrjar som hushjelp for Sigurd Bagge, ein mann i førtiåra. Ho skal servere han tre måltid dagleg, halde orden i hagen og elles la han vere i fred. Allis går frå å vere på alles lepper til å bli heilt anonym.

 

Til å begynne med omfamnar Allis den nye situasjonen som ei mulegheit til å starte på ny, men det tar ikkje lang tid før fascinasjonen for Sigurd Bagge dominerer livet hennar. Etter kvart som dei kjem nærare kvarandre, blir det avgjerande spørsmålet: Kven er Sigurd Bagge, og kva vil han med Allis?

I eit avsidesliggande hus ved havet har to menneske søkt eksil. Begge har ein løyndom og eit ønske om å sone. Den eine ber på skam, den andre skuld. Kva må til for å kunne starte på ny?

 

 

 

*

 

 

Jeg leser en god del, og jeg er stort sett alltid nysgjerrig på handlingen videre i alle bøkene jeg leser, men i Fugletribunalet er jeg mer nysgjerrig enn vanlig, for hva er det egentlig Allis har gjort som har ført til at hun søkte seg til jobben som gartner hos Bagge, og hva er det han skjuler?

Boka er skrevet på nynorsk, og før jeg begynte på denne tenkte jeg at den kunne bli litt tung å lese, men allerde fra begynnelsen hadde jeg rett og slett glemt at den er på nynorsk, for handlingen er mye viktigere.

Allis flytter inn hos Bagge på vårparten, og skal være gartner og hushjelp fram til høsten en gang, fram til kona til Bagge kommer hjem igjen, og Allis spør seg selv opptil flere ganger, om hvor hun er, og om hun i det heletatt eksisterer. Bagge forteller heller ikke stort om hverken kona eller seg selv, og Allis synes at han er så mystisk at hun nesten er litt redd han. Likevel går det ikke lang tid før hun blir interessert i han som langt mer enn bare en arbeidsgiver.

Boka er veldig godt skrevet, jeg føler frykten og undringen hos Allis, og jeg ser for meg huset og hagen uten problemer.

Mot slutten får jeg svar på alt jeg lurte på underveis, og avslutningen er både overraskende og litt ventet, i løpet av hele boka er det jo nesten lagt opp til en slik avslutning, er det ikke? Vil ikke røpe noe, for de som lurer: les boka, den anbefales.

Jeg gir boka terningkast 5

 

 

Du finner boka hos:

 

Samlaget

cdon

Bokkilden

Haugen bok

 

 

Dødssynd - Anette Moe

 

 

Forlagets omtale - fra Publica Forlag:

 

 

En tannlege fra Kristiansand blir funnet drept på Øvrebø. Offeret er gjennomhullet av knivstikk og øynene er fjernet. Drapet er svært likt en uoppklart drapssak fra 1994.

 

Profilør, Ernst Lier, settes på saken. Flere lignende drap begås, og sammen med politiet forsøker profiløren å sette seg inn i seriemorderens mørke og farlige sinn.

 

Hvilke karaktertrekk vil man vanligvis finne hos en person som er i stand til å begå slike grusomme og kalde handlinger? Hvilken betydning har det for gjerningsmannen at han fjerner ofrenes øyne? Hvorfor fortsetter drapsmannen å knivstikke ofrene etter at de er døde? Alle disse spørsmålene forsøker Ernst å finne svar på.

 

Ernst aner ikke hvor og mot hvem seriemorderen vil slå til neste gang. Ofrene ser ikke ut til å ha noen likhetstrekk eller felles bekjente. Ernst legger ned mye tid og arbeid i utarbeidelsen av gjerningsmannsprofilen, men vil etterforskerne tillegge den tilstrekkelig vekt?

 

 

 

*

 

 

 

En litt annerledes krim, hvor store deler av handlingen omfatter arbeidet til profiløren Ernst Lier. Dette var en vinkling på en mordetterforskning som jeg likte godt, for det legges mye vekt på hva det er som har drevet morderen til å begå drapet.

I tillegg følger vi etterforskernes arbeid, og til sammen gir dette en god helhet.

Ernst Lier blir innkalt av etterforskningsleder Ole Kenneth Mosdal for å kartlegge hva slags person morderen er og hvilke motiver som kan ligge bak.

Samarbeidet mellom Lier, godt voksen og som tidligere har jobbet flere år i politiet, og unge Mosdal, som leder sin første mordetterforskning er noe anspent. Lier ser på Mosdal som en overlegen jypling som lett låser seg fast i sine egne teorier, og Mosdal mener Lier er en gamling som ikke tilfører det som trengs i etterforskningen raskt nok.

I tillegg blir vi kjent med noen flere av etterforskerne og deres utfordringer i privatlivet.

Morderen blir også presentert med egne kapitler med jevne mellomrom. I disse kapitlene røpes ingenting om hvem dette er, men det kommer fram mye om bakgrunnen til morderen, og hevnbehovet.

Boka er skrevet med flere tankebetraktninger enn dialog mellom de som er med, og jeg synes det fungerer bra. Det gir på en måte en slags ro over handlingen, uten at det går for langsomt framover av den grunn. En interessant vri, for dette viser at etterforskningsarbeid gjerne tar en del lengre tid enn hva vi får inntrykk av i diverse tv-serier f.eks.

Avslutningen er spennende, og avsløringen om hvem som er morderen kom som en overraskelse for min del, selv om jeg hadde noen mistenkte i løpet av handlingen. Jeg liker krim hvor jeg som leser også får vridd hjernen litt og faktisk blir ledet på feil spor, da har forfatteren gjort en god jobb synes jeg.

Jeg likte boka godt, og jeg gir den terningkast 5

 

 

Du finner boka hos:

 

Publica Forlag

cdon

Bokkilden

Ark nettbokhandel

 

 

 

 

 



Agenten - Fredrik Schmidt Fotland

 

 

Forlagets omtale - fra Comino Forlag:

 

 

Tolv år etter debuten er "Norges første internettromanfigur" Sven Hope tilbake, denne gangen i langt mer dramatiske omstendigheter enn da han førte sin nølende dagbok i pennen. Vi møter Sven, sittende på kontoret, mens han i kjent stil undrer seg over livet sitt og hva det skal bli til. I løpet av noen få ettermiddagstimer en helt vanlig tirsdag blir alt brått snudd på hodet. En av hans beste venner, fotballagenten Jarle Soldal, ringer og inviterer Sven med på en sensasjon. Det største fotballtalentet Bergen noensinne har sett, Branns stjerneskudd Mikkel Båslid, skal signere for Tottenham Hotspur. Sven får være med på signeringen og er den siste som forlater den nybakte Englandsproffen. Neste formiddag blir Sven avbrutt i et møte av Jarle som i ren panikk ringer for å få hjelp. Sven er førstemann på plass og er den som finner Mikkel Båslid død i sin egen leilighet. Raskt blir han trukket inn mot sentrum av begivenheten og er i løpet av kort tid politiets hovedmistenkte. Svens kamp for renvaskelse starter og vi følger ham i en heseblesende kamp for å bli kvitt mistanken som henger over ham som en mørk sky. Historien er preget av driv, humor og et fengende språk. Handlingen er lagt til lett gjenkjennelige omgivelser i Bergen - er dette byens nye litterære krimhelt?

 

 

*

 

 

Sven Hope er plutselig en veldig uheldig fyr, for hvorfor viser det seg at han alltid er i nærheten når noe mistenkelig skjer? Han som bare dager i forveien satt på jobb og tenkte at livet hans begynte å kjede han, og vurderte å finne på noe helt annet både i jobbsammenheng og privat.

I løpet av et par uker blir livet hans mer begivenhetsrikt enn noen gang, og det eneste han vet helt 100 % sikkert er at han selv er uskyldig i alt politiet beskylder han for. Så hvem er det da som sørger for å få han opp i disse situasjonene?

Sven er en fornuftig fyr, men likevel har han vanskelig for å åpne seg helt overfor politietterforskeren Sæter, og akkurat dette trekket ved Sven gjør meg litt irritert, for dersom han hadde spilt med åpne kort fra første stund kunne han muligens sluppet å bli sett på som hovedmistenkt i alt som skjer disse to ukene. Men samtidig gir dette en ekstra driv i handlingen, for i stedet for å være åpen mot politiet drar Sven ut selv for å finne ut hvem det er som narrer han opp i alle disse situasjonene, og når Sven først er i gang blir det spennende, veldig spennende.

 

I denne boka er det ikke mye tomt utenomsnakk (heldigvis), og når jeg tenkte at nå må det vel roe seg litt for Sven, så skjer det noe uventet igjen. Jeg synes boka var lettlest, og med et godt språk. Handlingen er hele tiden kronologisk, noe jeg synes var veldig ryddig i forhold til handlingen.

 

Jeg likte boka, og gir den en sterk 4'er.

 

 

Du finner boka hos:

 

Comino Forlag

Cdon

Haugen bok

 



Hva føder De nå? - Anne B. Ragde & Sigrid Ragde

 

Forlagets omtale - fra Nova Forlag:

 

 

Forfatter Anne B. Ragde og jordmor Sigrid Ragde serverer i denne lune og humoristiske boken de herligste gullkorn fra fødestuer over hele landet. Dette er fornøyelig lesning både for dem som venter barn, for mødre i alle aldre og ikke minst alle pappaer som har fulgt naturens forunderlige øyeblikk på nært hold. Boken fikk strålende kritikker da den ble utgitt første gang og foreligger nå i ny utvidet utgave.

 

Kvinner som har glemt hvordan det var å bære fram og føde barn, vil her få frisket opp hukommelsen.

 

 

 

*

 

 

 

Allerede da jeg leste baksideteksten på denne boka lo jeg godt, her er et par eksempler:

 

 

"Søsteren min sa at en fødsel var som å presse ut en treseter. Jeg for min del syns det kjentes mer som en hjørnesalong" - Utslitt, 26 år

 

 

"Ingen kan se på min mann at han har fått fem barn" - Sarkastisk, 45 år

 

 

Og dermed var standarden for boka satt, for jeg fortsatte å le mens jeg leste den, mannen min lurte faktisk på hva det var jeg leste, så derfor leste jeg opp noen av gullkornene til han også.

 

Boka er delt inn i kapitler for blant annet Mens magen vokser, og vokser og vokser, Når mor forsøker seg på egne diagnoser, Telefonsamtaler med vordende fedre (og her var det mange morsomme sitater), Fødselen er i gang og Etterveer. I tillegg er det lagt til noen funfacts helt på slutten som tar for seg alt fra navlestreng til myten om storken.

Noen flere godbiter fra boka:

"Mannen min trodde våren var kommet, da jeg sa jeg hadde fått bekkenløsning" - Lattermild og overbærende


"Lungene mine kjennes som tennisballer, jeg får ikke puste. Jeg føler meg innelåst i et svanger-skap!" - Førstegangsgravid, 27 år


Far: - Kona mi har vondt og hun har gått over streken!
Jordmor: - Javel?
Far: - Ja, hun har gått 16 dager over streken!


Far: - Det der må vel syes igjen etterpå, antagelig.
Jordmor: - Må nok det.
Far: - Men ikke HELT, vel?
 

 

Boka er på drøyt 100 sider, og fort lest igjennom, for her er det korte avsnitt hele veien. Hvert kapittel åpner med en tekst som helt tydelig er skrevet av Anne B. Ragde, i den velkjente humoristiske, lune tonen hennes.

 

Jeg har aldri født selv, så jeg kan ikke si jeg kjenner meg igjen i noen av situasjonene, men koste meg med boka likevel, og jeg anbefaler den for alle som ha seg en god latter.

 

Jeg gir boka terningkast 5.

 

 

Du finner boka hos:

 

Nova forlag

 cdon
bokkilden



Beathe har også lest boka, les hennes anmeldelse ved å klikke her
 

 



Mysteriet mamma - Trude Lorentzen

Forlagets omtale - fra Forlaget Oktober:

 

 

 

Det er noe med fargene i det bildet, det oransje søttitallstapetet, de matchende vinrøde blusene våre. Vi omfavner hverandre, armen min rundt nakken hennes. Øynene hennes, gjennom brilleglassene. Uten frykt, bare frydefulle. Og smilet. Det er ikke til fotografen, selv om hun ser rett inn i kameraet. Nei, det lattermilde smilet er til meg, den eneste ungen hennes, et enebarn som forguder alenemoren sin, som presser leppene mot kinnet hennes, med lukkede øyne, mens jeg sannsynligvis lager en høy koselyd. Mmmamma’n min.

Det bildet er oss, alt vi hadde sammen, fanget i én eksponering. Det virker umulig å forestille seg at disse to menneskene ikke skulle være lykkelige for alltid."

 

Dette er fortellingen om Mia. En glad dame som brått og uforklarlig ble psykisk syk da hun var midt i livet. Hun begikk selvmord da Trude var 15 år. Nå er Trude voksen, og hun er mamma selv. Hun forsto ikke hva som skjedde med moren sin den gangen. Kan hun forstå mer nå?

 

Mysteriet mamma er en datters kjærlighetserklæring til en mor som ikke klarte å leve. Det er en historie om avmakt og håp, sorg og overlevelse. Og om frykten for å våkne en morgen og være en annen enn da man sovnet kvelden før.

 

 

 

*

 

 

 

Dette er den sanne historien om Trudes mor Mia, om Mias uventede psykiske sykdom som ser ut til å bli utløst av et ustemt piano, og om sykehistoriene og flere selvmordsforsøk før hun tok sitt eget liv i 1989 da Trude var 15 år.

Trude var lenge usikker på om hun ville klare å gå igjennom alt som hendte for mer enn 20 år siden da hun begynte å skrive boka, og hun var også usikker på om hun ville klare å samle nok bakgrunnsstoff fra morens barndom og ungdomstid før hun møtte Trudes far. Trudes far har bidratt til historien, og han kan bekrefte at det som Trude selv håpet at var overdramatiserte minner om morens sykdom dessverre var virkeligheten dette drøye året Mia var syk.

Handlingen som går så langt tilbake som til morens fødsel er innimellom avbrutt av faktastoff fra noen av årene. Dette var en interessant vri, og dette er både hendelser jeg aldri før har hørt om, og andre som er store historiske begivenheter, som drapet på Kennedy og Berlinmurens fall.

Trude håper at ved å gå grundig igjennom hele morens liv skal bidra til å gi henne en forklaring på hvorfor moren ble syk, og om sykdommen kan ha blitt utløst av noe hun har opplevd.

Det er en sterk historie Trude forteller oss, vi får innblikk i tankene hun gjorde seg i tiden mens moren var syk og tankene hun har nå så mange år etterpå. Boka gjorde sterkt inntrykk på meg, og den kommer nok ikke til å slippe taket helt med det første.

Jeg gir boka terningkast 5, både fordi den er godt skrevet, og fordi åpenhet rundt psykiske lidelser er så viktig.

 

 

Du finner boka hos:

 

Forlaget oktober

cdon

adlibris

bokkilden

haugen bok
 



Før jeg brenner ned - Gaute Heivoll

 

 

Forlagets omtale - fra Lydbokforlaget:

 

 

Søndag, 4. juni 1978. En pyroman går løs i Finsland, et stykke utenfor Kristiansand. I en hel måned har han herjet, og frykten stiger i den lille bygda. KRIPOS har sammen med det lokale politiet etablert base i den gamle kommunestyresalen. "Men dette er jo galskap," hvisker folk til hverandre. Pyromanen må tas, men sporene er få. Dagen etter vil det hele være over, men først etter den verste natten av dem alle.

Den samme søndagen blir det ført en gutt til døpefonten i Finsland kirke. Den gutten heter Gaute Heivoll. Og med denne forbindelsen som utgangspunkt rekonstruerer "Før jeg brenner ned" det som hendte våren 1978, og det som skulle vise seg å være en av norgeshistoriens mest omfattende og dramatiske pyromansaker. Hvem var mannen som tente på? Hvorfor gjorde han det? Og hva med gutten som ble døpt den dagen, og som hele sitt liv har levd med historien om brannene? Hva ble det av ham?

 

 

 

*

 

 

 

Dette er en sann historie og derfor synes jeg Even Rasmussen passet veldig godt som oppleser, siden han kommer fra Mandal, ikke langt unna Finsland som er bygda hvor pyromanen herjet i 1978. Han leser på dialekt, noe som gir historien ekstra troverdighet.

 

Allerede tidlig i boka får vi vite hvem som er pyromanen, dette ødelegger ikke handlingen videre, for vi får i stedet vite en god del om hvordan han var som barn, ungdom og ung voksen. Det var skremmende å lese hvordan han vekslet mellom sine ulike personligheter: Både som brannstifter og deretter som en av brannmannskapene.

 

Samtidig får vi høre historien til Gaute Heivoll selv, om familien hans og hvilke forventninger de hadde til han i oppveksten.

 

Gaute og pyromanen har noen likhetstrekk, selv om de ble født med 20 års mellomrom; de er begge enebarn, de var snille og flinke som barn, flinke på skolen og de opplevde begge at de skilte seg litt ut i forhold til de andre jevnaldrende i ungdomsårene.

 

Gaute opplevde i tillegg en stor sorg i begynnelsen av tjueårene, og noen av valgene han tar i denne perioden skal vise seg å påvirke resten av livet hans.

 

Handlingen hopper en del i tid, og handler i tillegg vekselvis om Gaute, pyromanen og andre som er sentrale for handlingen. Selv om jeg hørte denne som lydbok hadde jeg aldri problemer med å skille disse delene fra hverandre, og til sammen ga det en fin helhet.

 

Det eneste jeg fant litt forstyrrende var alle stedsnavnene som stadig ble listet opp så fort noen i handlingen var ute og gikk eller kjørte, men det kan like gjerne ha å gjøre med at jeg ikke er kjent i området som at det blir overflødig - Jeg velger å tro at hadde det vært steder på mitt hjemsted som hadde blitt ramset opp så hadde jeg ikke reagert på det i det heletatt...

 

Jeg likte boka, og jeg gir den en sterk 4'er.

 

Du finner boka hos:

lydbokforlaget
cdon (bok)
adlibris (lydbok)
bokkilden (lydbok)
 



Mysteriet - Vidar H. Andersen

 

 

Forlagets omtale - fra Nova Forlag:

 

 

Else Svendsen er et mobbeoffer og utstøtt fra samfunnet. Hun har beste karakter i alle fag, men hun er blitt en ensom nerd. Livet blir snudd på hodet da fosterforeldrene blir drept i en bilulykke og hun blir tvunget til å flytte fra barndomshjemmet.

 

Else er oppslukt av Internetts muligheter og lærer seg hvordan hun kan utnytte det på avansert og listig vis. Slik kommer hun på sporet av hackingvirksomheten til Jens Ås, datageni og psykopat. Hun forelsker seg i ham og blir snart dratt inn i hans kyniske og psykologiske spill. For sent oppdager Else at hun blir utnyttet og lurt i en felle. Hun blir arrestert for drapet på moren til Jens Ås, dømt og sendt til psykiatrisk institusjon for å sone.

 

Jens arver millioner etter sin mor og flytter til hemmelig adresse i Oslo .Gjennom id-tyverier og hacking får han utløp for sine syke fantasier og han fortsetter å benytte seg av andres godtroenhet og naivitet. Han er helt uvitende om at Else er i ferd med å planlegge en utspekulert og grusom hevn.

 

Lederen for Politiets Kvalitetsavdeling, Jonas Wang, åpner Elses sak på nytt. Han finner spor som støtter hennes uskyld. I mellomtiden rømmer Else fra fengselet og Jonas og hans folk følger sporene etter henne og Jens Ås.

 

Når sannheten om mysteriet Else kommer fra uventet hold, får Jonas Wang sitt livs sjokk.

 

 

 

*

 

 

Boken handler om Else som har som hobby å finne ut av hvordan alt på internett fungerer, og hun begynner etter hvert å hacke forskjellige nettsider. Jeg hadde aldri trodd at handlingen om hacking skulle være så spennende, men det var den. Allerede helt i begynnelsen av boka der Else så vidt har begynt å hacke, sitter jeg nesten med hjertet i halsen i frykt for at hun skal bli oppdaget.

 

Videre blir hackingen langt mer alvorlig, og hun roter seg bort i mer enn hun burde når hun går med på å møte hackeren Jens etter de har chattet en stund.

Jens er mildt sagt utspekulert, og han manipulerer Else raskt til å tro at han er like forelsket som henne. At hun bare en er del av en motbydelig plan forstår hun for seint.
Utad virker Jens som en blyg og forsiktig fyr, men det er så langt fra sannheten som det er mulig å komme. Selv lensmannen i bygda der Jens kommer fra lar seg blende av Jens sitt tilsynelatende forsiktige vesen, og Jens utnytter dette til fulle.

Else er intelligent og tøff, har hun først lagt en plan så gjennomfører hun den. Et eksempel er rømningen hennes fra fengselet, en hektisk ferd gjennom Trondheim hvor jeg satt som på nåler og var livredd for at hun skulle bli innhentet.
Else er også veldig ensom etter fosterforeldrenes død, og lurer stadig på hvem hun faktisk er.

Det skjer mye på de nesten 600 sidene, og kapitlene er delt inn med hvert sitt om Else, Jens og Jonas Wang i Politiets Kvalitetsavdeling, gjennom hele boka. Dette fungerer veldig bra, for på den måten blir hver av disse veldig godt beskrevet.

 

Boka er veldig spennende, lettlest, og skrevet med kjappe, korte setninger som gjorde at sidene bare snudde seg av seg selv. Det er ikke mye utenomsnakk, her er det godt driv hele tiden, og jeg opplevde ingen partier som hverken kjedelige eller langtekkelig.

 

Jeg anbefaler boka, og gir den terningkast 6

 

 

 

 

Du finner boka hos:

 

cdon

adlibris

bokkilden

haugen bok

 

 

 

 

 

 

Porselenspiken - Gunn Marit Nisja

 

 

Forlagets omtale - fra Juritzen Forlag:

 

 

To kvinner, to generasjoner og to helt ulike kvinneskjebner som begge søker noe bedre. Men kan vi styre livene våre, eller er det livet som styrer oss?

 

Kristin er i slutten av tredveårene, og til morens skuffelse fremdeles singel og uten barn. Hun oppfyller sin livsdrøm og åpner eget spisested, kafeen «Små Gryter» på Åndalsnes. Om kvelden etter åpningsdagen banker Marta på døra. Hun er nitten år, ute etter jobb, og det skal vise seg at hun er eksnarkoman. Hun sliter med en vond barndom og en narkogjeld som raskt må betales.

 

Kristin er odelsjente, og når faren brått går bort, forventes det at hun skal komme hjem og ta over gårdsdriften. Kan man svikte familien og følge sin egen vilje? Når hun blir kjent med Martas historie, får hun nytt perspektiv på sin egen.

*

 

 

 

Har akkurat lest siste side i Porselenspiken, og lurer allerede på om det kommer en oppfølger. Både fordi dette var en veldig fin bok, og fordi jeg godt kunne tenkt meg å vite hvordan det går videre...

Boka handler om odelsjenta Kristin som slettes ikke har lyst til å ta over gården. Hun drømmer om å åpne egne kafeteria, en drøm som sakte men sikkert går i oppfyllelse. Som 38 åring åpner hun endelig spisestedet Små Gryter, som raskt blir en suksess.

Allerede på åpningsdagen blir Kristin oppsøkt av Marta, som gjerne vil jobbe for henne. Hun blir ansatt som ryddehjelp i kafeen og viser snart stor interesse også for matlaging. Marta begynner etter hvert å bety ekstra mye for Kristin, Kristin som er enslig og barnløs får endelig noen å ta seg ekstra godt av - noe hun innser at hun har savnet. Og da Marta blir kastet ut fra hybelhuset der hun bor flytter hun inn på gjesterommet hos Kristin.

Kristin og Marta har helt forskjellig bakgrunn, men likevel trenger de hverandre, og det er rørende å lese om mor-datter forholdet som oppstår dem i mellom.

Boka er skrevet på en slik måte at jeg følte glede når handlingen var gledelig, og jeg ble trist når handlingen ikke var like gledelig... For denne boka gjorde inntrykk, kapitlene om Marta's barndom og ungdomstid var virkelig ikke bare hyggelig lesing...

Jeg vil som vanlig ikke røpe for mye, for denne boka er virkelig verdt å få med seg, jeg anbefaler den, og gir den terningkast 5.

 

 

Du finner boka hos:

 

cdon

adlibris

bokkilden

haugen bok

 

 



Carmen Zita og døden - Karin Fossum

 

 

Forlagets omtale - fra Cappelen Damm:

 

 

Konrad Sejer er tilbake! I "Carmen Zita og døden" er han høyst nærværende, ikke bare som den sindige og skarpe etterforskeren, men også som mennesket Konrad Sejer som  har sitt å slite med. Men på stueveggen henger bildet av hans elskede Elise som han hver dag deler noen tanker med, og hunden Frank Robert, en kinesisk Shar-Pei, er alltid ved hans side. Og hver kveld avsluttes som alltid med en tynn whisky og en enslig sigarett.

Denne gang er det Skarre som er først på åstedet. Et lite barn har druknet i en dam. Et ubevoktet øyeblikk og så har det det aller verste skjedd. De unge foreldrene er sønderknuste, og alt ser ut til å være et uhell. Men Skarre stusser, det er noe med den unge moren, og han lufter sine anelser for Sejer. Etterforskning blir satt i gang som alltid ved brå død, og den unge moren, Carmen, viser seg å være noe for seg selv. Selvopptatt, grunn, forkjælet og pyntesyk. Denne romanen har alt man forventer av en krim fra Karin Fossum; en fryktelig ulykke, gode og spennende portretter av de innvolverte, et godt politiarbeid med en uventet utvikling. Og som vanlig er det litteratur på et høyt nivå. 

 

 

 

*

 

 

Boka handler om Carmen og Nicolai, foreldrene til Tommy som blir funnet druknet i en dam like ved familiens hus. Skarre og Sejer mistenker fort at noe ved drukningen ikke stemmer. De undrer seg veldig over moren, Carmen, som synes å ha en ganske merkelig oppfatning om sannheten og hvor mange ganger hun kan endre forklaring...

Jeg har tidligere likt bøkene om Sejer og Skarre, og hadde derfor gledet meg til denne, men den nådde ikke helt opp hos meg. Jeg synes det for mye dveling ved hvor synd det liksom var på Carmen, selv om hun hele tiden gjentok - både til seg selv og alle andre - at hun var så sterk og skulle komme seg over tragedien. Og jeg ble ganske lei av hvor bortskjemt hun var...

 

Det var også lite av handlingen som dreide seg om selve etterforskningsarbeidet, hele handlingen strekker seg over et års tid, og mot slutten virket mye av handlingen som raske, korte oppsummeringer.

Boka er bare er drøyt 200 sider, likevel virket den både lang og litt tunglest, og jeg syntes slutten var rar, selv om den ganske sikkert antyder hvordan saken ender helt til slutt. Jeg savner rett og slett en tydelig og oppklarende avslutning.

Ikke den den leseopplevelsen jeg hadde håpet på, og jeg gir boka terningkast 3.

 

 

 

 



Du finner boka hos:

 

cdon

adlibris

bokkilden

Evig søndag - Linnea Myhre

 

 

Forlagets omtale - fra Tiden Forlag:

 

 

Vinteren 2011 går Linnéa motvillig med på å gå til psykiateren Finn for sine depresjoner. Det blir helt sikkert ikke et vendepunkt. Eller?

«Plutselig begynte jeg å gråte. Tårene trillet nedover ansiktet og ned i tastaturet, helt uten tillatelse og forvarsel gjorde de dette – og jeg måtte lukke laptopen for å konsentrere meg utelukkende om gråtingen.

Det er altfor kort vei mellom stillhet og gråt. Alle disse tårene jeg hadde spinket og spart på i hele denne lange tiden, trillet nedover ansiktet mitt og knuste alt jeg hadde bygget opp. Jeg måtte antakeligvis starte helt fra begynnelsen av. Jeg visste ikke engang hvilken begynnelse jeg siktet til.»

Romanen Evig søndag følger ett år i Linnéa Myhres liv. Boka er et sterkt og selvutleverende portrett av en ung kvinne av i dag.

 

 

*

 

 

Jeg synes det er utrolig tøft av Linnea å skrive om sine psykiske lidelser, og hun har skrevet på en måte som gjør at jeg nesten følte hvordan hun hadde det.

 

Hun skriver om timene hos psykiateren Finn, hvor hun enkelte ganger nesten ikke har sagt et ord, om hvordan hun hver gang stresser for å komme seg dit, og når hun kommer inn på venteværelset er hun alltid for tidlig ute uansett.

 

Linnea setter ord på disse småtingene vi alle opplever omtrent daglig, og som helt sikkert flere enn meg også irriterer seg over; folk som skravler altfor høyt på toget, folk som hele tiden står og snakker om været i et uendelige, og hvordan enkelte kan gå rundt i gyselige grønne klær og likevel oppføre seg som om de eier hele verden....

 

Linnea skriver rett fram og ærlig, og med en humoristisk undertone innimellom, og da må jeg bare ta med et noen linjer fra side 138 - 139:

 

"Han møtte det uttrykksløse blikket mitt og smilte til det - for så å bare gå videre. Og jeg visste ikke hvordan jeg skulle forholde meg til det. For hva var det han prøvde på? Gjøre dagen min bedre? Smile til en fremmed for å føle seg bedre? Leste han selvhjelpsbøker?"

 

Dette er en tankevekkende bok, som kan være nyttig å ha lest, bare for å forstå litt bedre hvordan spiseforstyrrelser og psykiske lidelser oppleves av de som sliter med det.

 

Jeg anbefaler boka og gir den terningkast 4.

 

 

 

 

Du finner boka hos:

 

cdon

bokkilden

 



Hemmeligheten - Frode Eie Larsen

 

 

Forlagets omtale - fra Liv Forlag:

 

 

Oskar Myhre har en hemmelighet. I tyve år har den gnagd i underbevisstheten. Da barndomskameraten Fredrik Larsen plutselig dør, begynner skjelettene fra fortiden å røre på seg. Sammen med Fredriks lillesøster, Jessica, begynner Oskar å lete etter svar. Begikk Fredrik virkelig selvmord, eller ble han drept? Svarene de får leder alle sammen tilbake til den høstkvelden for tyve år siden.

 

 

 

*

 

 

 

Nok en ukjent norsk forfatter for min del, og jeg vil takke Liv Forlag for at de sendte meg denne boka.

 

 

Boka handler om Fredrik, Petter, Viktor og Oskar som hang mye sammen som tenåringer, etter hvert som årene har gått har de vokst fra hverandre og har ikke lengre så mye kontakt, men da Fredrik blir funnet død, treffes de tre gjenværende i kameratflokken i Fredriks begravelse.

 

 

Samme kveld som begravelsen blir bokas jeg-person, Oskar, oppsøkt av Fredriks søster, Jessica, som vil ha hjelp til å finne bevis på at brorens dødsfall ikke var selvmord.

 

 

Det er når de to begynner å lete at flere uhyggelig ting begynner å skje.

 

 

Nesten hele bokas handling spenner faktisk bare over 4 dager, og det skjer mye i løpet av disse dagene, og vi blir introdusert for enda 4 - 5 personer. Boka er delt inn i avsnitt og kapitler for hver person, og det er god framgang i handlingen.

 

 

Jeg likte boka godt, og jeg kommer også til å lese oppfølgeren "Frostrøyk".

 

 

Jeg gir boka terningkast 4.

 

 



Mors gaver - Cecilie Enger

 

 

Forlagets omtale - fra Gyldendal Forlag:

 

 

Da Cecilie Engers mor havner på sykehjem med Alzheimer, blir barndomshjemmet tømt i løpet av en helg. Under opprydningen finner Cecilie morens sirlig nedtegnede lister over samtlige av familiens julegaver gjennom fire tiår. Gaver gitt og gaver fått, til og fra mennesker med svært forskjellige liv. Med listene som utgangspunkt skriver Cecilie Enger sin egen families historie, fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag.

 

Samtidig fortelles en annen historie. I løpet av de to årene Cecilie Enger skriver Mors gaver, viskes morens hukommelse og personlighet gradvis ut. Denne romanen er en fortelling om gaver, erindring, og om lengselen etter å holde tiden fast.

 

 

 

*

 

 

Dette er en fin og rørende historie om Cecilie Engers mors julegavelister fra over 40 år tilbake i tid. I løpet av boka får vi høre om hva moren Ruth gav og hva hun og familien på 5 fikk til jul av familie og venner.

 

Mellom hver liste forteller Cecilie om hva som skjedde i årene mellom hver jul, og også lengre tilbake i tid da hun ved å lese disse listene kommer på hva gamle tanter, onkler og andre i familiens omgangskrets opplevde i løpet av sine liv.

 

Når det gjelder historiene om livene til disse som har gått bort for flere år siden ble jeg spesielt grepet av historien om tante Kaja og hennes opphold på Gaustad sinnssykehus, først i 1936, og deretter på midten av 50-tallet. På denne tiden var både elektrosjokk og lobotomi vanlige behandlingsformer... Og opplysningen om at ingen land i Europa benyttet seg av lobotomi i like stor grad som Norge skremte meg.

 

Delene fra nåtiden, hvor Ruth har flyttet på omsorgshjemmet gjør også inntrykk, Cecilie besøker henne så ofte hun kan, men hun kan aldri vite om moren vet hvem hun er når hun kommer. 

De fleste av oss har vel opplevd at noen som alltid har vært der - en av foreldrene, besteforeldrene, en tante, onkel eller nabo - gradvis eller plutselig har blitt dement eller ikke oppført seg som seg selv lengre, og det er like sørgelig hver gang det skjer.

 

Jeg tror at i denne boken kan nesten alle kjenne igjen en eller flere av de som er med - og sammenligne med noen i sitt eget liv, og det er vel nettopp det som gjør den så fin.

 

Jeg gir boka terningkast 4.

 

 

 

Du finner boka hos:

 

Gyldendal Forlag

Cdon

Adlibris

Bokkilden

 

Døde vitner lyver ikke - Bjørn Bottolvs

 

 

Forlagets omtale - fra Kolon Forlag:

 

 

I Døde vitner lyver ikke blir den patruljerende politimannen Jo Kaasa sendt ut på et av de vanskeligste oppdragene han som politimann kan komme ut for, nemlig å overbringe et sørgebudskap. Men han finner personen som skal motta budskapet, død under mistenkelige omstendigheter, og dermed står Jo Kaasa og Majorstua politistasjon midt i en mordsak.

 

Døde vitner lyver ikke er en norsk variant av NYPD Blue, en kriminalroman fra dagens Oslo hvor leseren får et innblikk i storbyens skyggesider og politiarbeidet sett fra innsiden. Dette er den femte kriminalromanen med politimannen Jo Kaasa i hovedrollen.

 

 

*

 

 

Jeg synes fortsatt det er merkelig at ikke Bjørn Bottolvs har fått mer oppmerksomhet rundt bøkene om politimannen Jo Kaasa, for dette er jo skikkelig bra krim! Det finnes da vel ikke så mange norske krimforfattere at han skulle forsvinne i mengden av den grunn?

Dette er den andre boken om Kaasa og de andre på Majorstua politistasjon jeg leser, og jeg synes denne er hakket bedre enn "Når natta er som svartest". Grunnen til det er at i "Døde vitner lyver ikke" er det enda mer fokus på den aktuelle saken om den drepte legen, og bare innimellom dukker det opp noen småsaker som Kaasa blir sendt ut på når han likevel er ute og patruljerer.

På hjemmebane har sønnen Simen på 15 år begynt å oppføre seg merkelig, og han har plutselig alltid mye penger selv om han ikke lenger spør etter lommepenger, og Kaasa opplever at dette gjør han ukonsentrert på jobb.

 

Av de andre Kaasa jobber sammen med så hører vi mest om Haugen, Sletten og Bråten - Sletten med sine filosofiske forklaringer på det meste, som også er litt morsomme i blant, og Bråten med sin ubegrensede kunnskap om alt som involverer det motsatte kjønn....

Boka er lettlest, og jeg måtte stadig lese litt til og litt til, for denne var spennende.

 

Jeg anbefaler boka, og gir den terningkast 5.

 

 

Du finner boka hos:

 

cdon

adlibris

bokkiilden



Du skal elske lyset - Margaret Skjelbred

 

Forlagets omtale - fra Tiden Forlag:

 

 

Hva gjør et barn når verden med et slag faller sammen? Det gjemmer seg bort. Det samler hemmeligheter. Alva er åtte år. Den livsglade faren er død, og moren flytter med Alva og Søster tilbake til foreldrehjemmet hun måtte forlate da hun giftet seg utenfor Menigheten. Her møter Alva en verden preget av streng gudsfrykt, av forbud og fortielser. Og av mange hemmeligheter. Hva gjør bestemor i bringebærskogen? Hvem er Vakkermannen? Og hvorfor ler mamma aldri mer? Hvem er jenta som Alva finner spor etter på gården?

Historien beveger seg mot en skjebnesvanger hendelse, som vil prege Alva for resten av livet.

 Den gamle Alva avslører alle hemmelighetene for det nye barnet som så uventet kommer inn og snur livet hennes på hodet nok en gang. Det handler om veien fra mørke mot lys. Det handler om et barns enestående evne til å overleve.

 

 

*

 

 

For en rørende historie! Den starter med at Alva på 8 år, lillesøsteren, moren og faren flytter inn i nytt hus, de er en lykkelig familie som tøyser og ler mye, og de har det godt i det vidunderlige nye huset.

 

Lykken skal vise seg å bli kortvarig, for en dag kommer presten og forteller at faren har omkommet i en arbeidsulykke.

 

Moren og de to jentene flytter tilbake til barndomshjemmet til moren, der den dypt religiøse bestefaren bestemmer, og latter og glede er ingen velkomne gjester under hans tak.

 

Alva finner fort ut at den beste måten å unngå bestefarens vrede på er ved å gjøre seg mest mulig usynlig, hun gjemmer seg bort så ofte hun kan på den store gården. Hun får heller ingen anledning til å sørge over faren som er død, og hun skal senere få store problemer både pga. det og andre grusomme hendelser i oppveksten.

 

Hele sin livshistorie forteller Alva til sitt nyfødte oldebarn (som riktignok ikke er hennes virkelige oldebarn) og det er ikke bare Alva som har båret på tunge sorger og hemmeligheter der på gården til bestefaren viser det seg.

 

Jeg ble rett og slett glad i Alva mens jeg leste, og jeg unner henne at hun til slutt får oppleve gleden igjen, og at hun blir verdsatt som den hun er.

 

Jeg likte boken godt, selv om den var både trist og dyster til tider, og gir den terningkast 5.

 

 

 

 

Du finner boka hos:

 

cdon

bokkilden

adlibris

 

  

Stockholm - Trine Vollan

 

 

Schibsted Forlags omtale / bokens baksidetekst:

 

 

Tenk om du hadde gjort det. Sånn som Bergman. Kastet deg uti det, valgt et annet liv. Et annet ansikt over frokostbordet, en annen rygg å krype inntil, et annet navn å si. Hvor mye vi venner oss til, tenker du. Hvor mye som blir livet. Og tenk om, tenker du. Om du hadde gjort det. Brutt over, begynt på nytt. Andre dager, et annet liv. Dra alt ned, bunnskrape og så begynne på nytt. Blir det nytt, eller blir det det samme om igjen, på en annen måte, en forskyvning?

 

Stockholm er en roman om hverdagsliv og kunstnersinn, om store forbilder og søken etter identitet.

 

 

*

 

 

 

Dette var en annerledes leseopplevelse – boken er skrevet i du-form, så du føler hele tiden at fortelleren retter seg direkte til deg som er leseren.

I tillegg er det meste skrevet uten at det er delt inn i avsnitt, og jeg savnet at samtaler og all dialog begynte på nye linjer. Både samtaler og tanker var kun skilt med punktum. Dette virket veldig rotete, spesielt i begynnelsen, men etter hvert ble jeg mer vant til det.

Boka handler om ... ja, si det... hva hovedpersonen heter kommer faktisk aldri fram, hun er gift med Henrik, de har to små gutter ("den store" og "den lille", heller ikke de nevnes med navn), og i tillegg er hovedpersonen veldig knyttet til sin bestemor. Bestemoren bor i Norge, mens familien på 4 bor i Stockholm.

Hovedpersonen er akkurat ferdig med svangerskapspermisjon, og jobber et par dager i uken med et filmmanus som skal bli en kortfilm om Ingmar Bergman, for hun er mer eller mindre besatt av Bergman, bestemoren er også opptatt av Bergman, og spør stadig om hun har møtt han etter de flyttet til Sverige.

For meg virker handlingen litt vag, jeg oppfatter at boken handler om hverdagslivet i den lille familien, og tunge, rutinepregede hverdager som gjør at hun lurer på om hun holder det ut stort lengre. Men delene om Bergman og filmmanuset blir litt for svevende og uklare for meg. Og jeg innser at jeg nok ikke helt forstod denne boka...

Jeg gir boka terningkast 3.

 

 

 



Djevelkysset - Unni Lindell

 

 

Forlagets omtale (fra Aschehoug):

 

 

Vivian Glenne jobber på det lokale renseriet, er samboer med en taxisjåfør og har tre sønner. En kveld går hun ut i skogholtet bak rekkehusbebyggelsen med en spade. Hun kommer ikke tilbake i live.

Den dreptes femtenårige sønn, Dan, og vennen hans Jonas setter i gang en egen etterforskning. Lag på lag avsløres, og alt flettes sammen til et klamt nettverk av mistenkte og trekker de to guttene inn i mørke irrganger. En renserikunde som jobber på høyt nivå innen etterretning blir sentral. Det samme blir offerets eksmann, Arne Colin Andersen. Han bor på en planteskole utenfor Drammen. Og naboene Birgit og Frank Willmann har noe å skjule. Da drapsofferets yngste sønn blir hentet av mormoren sin i barnehagen, trår skygger av noe annet iskaldt frem. For Sebastian har ingen mormor!
Uhygge i nære familierelasjoner, klaustrofobiske naboskap og hemmelige forhold trekkes frem i lyset og setter fokus på både det sårbare og det farlige.

Cato Isaksen og hans ustabile kollega Marian Dahle har igjen en ny drapssak å løse. Om den ikke blir løst fort, vil flere dø. Deres kamp mot hverandre og kappløpet for å finne drapsmannen, driver dem mot katastrofen og ender i en intens jakt i et sumpaktig skogområde en regnvåt sommernatt. Men heller ikke i dette vanvittige dramaet er ting slik de ser ut som.

 

 

*

 

 

Det begynner å bli noen år siden jeg leste en Lindell-krim forrige gang, og enten har hun endret skrivestilen litt eller så er det jeg som har blitt mer kresen.... For dette ble ikke den opplevelsen jeg hadde forventet meg. Jeg har alltid likt bøkene hennes om Cato Isaksen, men i denne ble jeg flere ganger skuffet over skrivemåten hennes. Ta f.eks. disse utdragene:

".... Marian Dahle tenkte at Mørk var et passende navn for en hjernekrymper. Hun kommanderte den sorte bokseren Birka ned på gulvet og dumpet ned på den slitte skinnstolen psykiateren pekte på, vis-à-vis hans egen. Hunden hadde hvitt bless og hvitt bryst."

Hvorfor i all verden tar hun inn den siste setningen om de hvite flekkene på hunden på slutten?

og her:

"... Om en uke var det hans tur til å dra på ferie. De var voksne nå, Gard og Vetle, men Georg var heldigvis bare ti. Håret hans ble kritthvitt om sommeren. 22. juli var hans siste arbeidsdag."

Håret til Georg blir kritthvitt, ja vel....?

Rekkefølgen og sammenhengen blir helt feil for meg, og det dukker opp lignende tilfeller flere steder i boka. Mulig jeg henger meg opp i ubetydelige detaljer nå, men likevel...

Handlingen i boka går raskt framover, og handler om mordet på Vivian Glenne som har utnyttet og terget på seg flere misfornøyde elskere, og ikke uventet mistenkes flere av disse for å ha drept henne. Samtidig begynner sønnen på 15 sammen med bestekameraten en egen etterforskning, de har alltid drømt om å krige på samme måte som de gjør på dataspillene, og ser denne jakten som en mulighet til å overføre den «erfaringen» over i det virkelige livet.

Det er ganske mange med i handlingen, og jeg brukte litt tid på å skille alle fra hverandre, men etterhvert fikk jeg oversikten. Boka er delt inn i korte kapitler og avsnitter som omhandler de ulike som er med, og det er et stort pluss synes jeg, for da blir det heller ikke så mye unødig «utenomsnakk».

Forholdet mellom Cato Isaksen og Marian Dahle er fortsatt anspent og spesielt, han har ikke all verdens respekt for henne – og ja, hun går ofte sine egne veier som ikke alltid blir helt heldig for etterforskningen – men samtidig er det ikke til å komme bort fra at de to sammen får gjort unna mye bra etterforskningsarbeid.

At Marian trenger profesjonell hjelp har også vært tydelig ganske lenge, og i denne boka er det like før hun innser det selv også.

Siste tredjedel av boka var best, den var spennende, og jeg hadde faktisk ingen mistanke om hvem morderen kunne være før det ble avslørt helt på slutten av boka.

Jeg gir boka terningkast 4.

 

 

 



Juggel - Heidi Linde

 

 

Forlagets omtale (fra Gyldendal Forlag):

 

 

Maj er på vei til en begravelse i småbyen hun vokste opp i. Hun er gravid med en mann hun ikke vet om hun tør satse på. Hun vet ikke engang om hun vil fortelle ham om barnet.

 

Bilturen blir også en reise tilbake til et avgjørende år i hennes egen oppvekst, sammen med mormor og en enslig mor.

*

 

 

Dette er en bok i samme stil som "Nu Jävlar" av samme forfatter. I denne boken følger vi kun en hovedperson, Maj, som jeg synes jeg ble veldig godt kjent med i løpet av boka.

 

Handlingen hopper litt fram og tilbake i tid, men det er ikke noe problem å skille mellom det som er ungdomstida til Maj, nåtid og det som har skjedde siste 2 - 3 årene.

 

Maj vokste opp på 80-tallet i en småby på Østlandet, som nok kan identifiseres med Kongsvinger siden forfatteren selv har vokst opp der. Vi får høre om det første året hennes på ungdomsskolen, med forelsker, ny gymlærer og misunnelsen blant alle tenåringsjentene.

 

At Maj i tillegg er enebarn og moren er enslig gjør ikke livet enklere, særlig med tanke på at Maj ofte må klare seg mye selv når moren i perioder ikke helt takler hverdagen.

 

Maj og bestevenninnen Anja henger sammen stort sett hele tiden i ungdomstiden, og de beundrer Anja's to år eldre søster Helene og hennes venninner.

 

Nå er Maj voksen, og hun er samboer med Jon, den morgenen Maj drar i begravelsen har Jon lagt igjen en lapp på kjøkkenbordet med tre små ord, men klarer Maj å satse på han for det?

 

Dette er en litt sår bok om hvordan ting har blitt som de er, og jeg likte den veldig godt, jeg gir boka terningkast 5.

 

 

 

Du finner boka hos cdon

 

 

 

 

 

 

 

Natthagen - Knut Faldbakken

 

 

Forlagets omtale (fra Gyldendal Forlag):

 

 

En mann vender tilbake til Hamar etter flere års fravær. Han er en outsider, en fremmed, med en fortid der det fins mye å skjule. Et fengselsopphold har avskåret all kontakt med hjembyen. Han ønsker å gjøre visitten kort, han skal ordne det praktiske etter morens bortgang, og så forlate byen.

 

Men noe tvinger ham likevel til å bli, fortidens skygger tar tak i ham og holder ham tilbake. Glemte lidenskaper lokker. Samtidig frykter han øyeblikket da noen skal kjenne ham igjen og huske den opprivende historien omkring hans forbrytelse, dom og straff. Og når en ung jente blir funnet død, blir han mistenkt. Men er han skyldig? Og var han det den gangen for flere år siden?

 

 

*

 

Jeg liker bøkene om førstebetjent Jonfinn Valmann. Og selv om Faldbakken kan bli litt omstendelig i måten han skriver på, så plager det meg ikke i første halvdel av boka. Jeg som vanligvis synes at avsnitt på mer enn 10 linjer kan bli litt langtekkelige opplever det egentlig ikke sånn med noen av Faldbakken sine bøker om Valmann. Mulig dette delvis har å gjøre med at jeg kjenner så godt til alle stedene som omtales.

Natthagen begynner med at 13 år gamle Hanna forsvinner i naturområdet Furuberget på Hamar, og Valmann og teamet mistenker raskt den tidligere drapsdømte Dan Joner å stå bak bortføringen.

Valmann er som vanlig grundig, og aner snart likhetstrekk mellom denne forsvinningen og drapet for 15 år siden, men ikke alt stemmer...

Siste halvdel av boka drar ut litt, og ender opp med en overraskende og ganske uventet avslutning.

 

 Jeg gir boka en sterk 4'er.

Du finner boka hos cdon
 



Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg - Kjersti Annesdatter Skomsvold

 

 

Omtale fra forlaget (Oktober Forlag):

 

 

Mathea Martinsen har ikke hatt mye med andre mennesker å gjøre. Men noe har hun skjønt: De er ikke som henne. Nå, som gammel, rammes hun av en stor sorg, og hun blir redd for å dø før noen vet at hun har levd. Mathea finner fram brudekjolen igjen, baker pikekyss og går ut blant de andre.

 

 

 

*

 

 

En pussig historie om Mathea som hele livet har unngått all kontakt med andre mennesker utenom mannen sin. Hun er redd for å bli lagt merke til, og hun er redd for å ikke bli funnet om hun dør alene i leiligheten når hun nå har blitt enke.

Det tok faktisk en stund før jeg forstod at hun nå var blitt enke, for hun levde fortsatt på samme måte som mens mannen levde. F.eks. var hun ute og handlet på hverdager så tidlig som mulig, for å på den måten unngå å treffe så mange mennesker, og hun gjorde alt hun kunne for å slippe å møte noen i oppgangen i blokka når hun hadde ærender ut.

Da Mathea begynte å finne fram ting til å putte i tidskapselen - hun ville den skulle representere den hun hadde vært, og håpet noen kom til å grave den opp etter hun var død - skjønte jeg at hun var alene i leiligheten, for mannen Epsilon  (eller het han egentlig Niels? Det var en av tingene jeg ikke helt fikk tak på) ville nok aldri godtatt at hun brukte flere dager på å plukke fram gamle "skatter" for å grave ned i plenen foran blokka....

 Det var noen morsomme hendelser i løpet av boka som fikk meg til å le høyt et par-tre ganger, men utover det grep den meg ikke særlig, rett og slett fordi jeg ikke helt forstod den, og det er mulig jeg prøver å lese den en gang til, for den er likevel en lettlest liten bok på drøyt 120 sider.

 

Jeg gir boka en 2'er.

 

 



Under bordet - Heidi Linde

 

 

Forlagets omtale (fra Gyldendal Forlag):

 

 

Jenny bor i bofellesskap sammen med Sara og Trond. Hun spiller poker, spiser kebab og har funnet drømmestøvlettene. Og hun befinner seg litt midt mellom i sitt eget liv: Etter droppet medisinstudium og kjæreste, og før …? Før hva? Tja, en framtid som inneholder en viss mann med et par brune øyne? Som ble funnet over en flaske Jameson under et bord en sen fest – en kveld med store doser jug og litt for mye sannhet.

 

Jenny er en tøff, men også sårbar ung kvinne som søker fast grunn i nytt terreng. Hun nærmer seg tilværelsen med nakent blikk og snodige replikker som gjør henne synlig for mannen med de brune øynene. Som hun for øvrig er livredd for, inntil det ikke går an å gjemme seg lenger.

 

 

*

 

 

Jeg har tidligere lest "Nu Jævlar" av samme forfatter, og gledet meg derfor til å lese denne. Jeg ble dessverre skuffet.

 Boka handler om Jenny som ikke helt vet hva hun vil i livet, og det er masse om alt hun ikke klarer å ta fornuftige beslutninger om, og en del om hva hun har opplevd i barndommen og ungdomstida som har gjort henne slik. Likevel ble ikke dette nok og handlingen virket egentlig bare rotete for meg, og det fra barndommen og ungdomstida blir liksom litt for kort og uferdig til at jeg egentlig helt forstår sammenhengen mellom de delene og det som var nåtid. 

 

Nå som jeg har lest ferdig sitter jeg igjen med følelsen av at jeg egentlig har kastet bort tid på ei bok jeg like godt kunne ha avbrutt lenge før jeg var ferdig....

 

Jeg gir boka en 2'er.

 

 

Du finner boka hos cdon