Sankta Psyko - Johan Theorin

Forlagets omtale - fra Lydbokforlaget:

 

 

Sankta Psyko. Dit kommer Jan Hauger for å søke jobb som førskolelærer. Men Glenna er ikke som andre barnehager. Den ligger vegg i vegg med Sankta Patricia – med kallenavnet Sankta Psyko – et sikkerhetsgradert sykehus der mentalt forstyrrede voldsforbrytere mottar behandling. Glenna er Sankta Patricias egen barnehage, der pasientenes barn får treffe sine foreldre under nøye overvåkning. En av Jans oppgaver blir å eskortere barna gjennom de underjordiske gangene som forbinder barnehagen med klinikkens besøksrom.

Jan er en dyktig pedagog, men han bærer også på hemmeligheter. Han har ikke avslørt for noen hva som egentlig skjedde ni år tidligere da lille William forsvant fra barnehagen Jan jobbet ved. Han har heller ikke fortalt noen hvorfor han er så oppsatt på å få jobb nettopp ved Sankta Patricia. En natt da barna sover dypt, henter Jan nøkkelen til kjellerdøren, låser opp og begynner å gå ned trappen som leder til Sankta Patricia.

 

 

 

*

 

 

Dette er den første boken av Theorin som jeg har lest, og jeg har fått med meg at flere som har lest det meste av han har blitt skuffet over denne. Jeg likte den i grunnen ganske godt, jeg synes den var litt spesiell, med et tema som var litt uvant, for det finnes vel ikke så mange førskoler med tilknytning til psykiatriske kliknikker som har fast besøksordning for de innlagte og barna deres som går på førskolen?

Likevel handler boka først og fremst om førskolelæreren Jan som får jobb på denne førskolen, og grunnene til at han søkte jobben akkurat der.
Jan har i tillegg to forhistorier, en fra da han som 14 åring selv var innlagt på en psykiatrisk ungdomsklinikk, og en fra da han som 20 åring var nyutdannet førskolelærer. Disse historiene sammen med nåtidshandlingen flettes fint sammen, og sammenhengene mellom disse blir etterhvert tydeligere.

Jan er en usikker fyr på 29 år, han liker egentlig ikke så godt å omgås andre mennesker, hverken privat eller på jobb, men han elsker barn, og sammen med dem føler han seg akseptert som den han er.

Men det er en ting ved boka jeg ikke liker, og det er avslutningen. I denne boka er det en veldig åpen slutt, og jeg vet at da er det meningen at leseren selv kan fantasere og spinne videre på avslutningen, men i denne boka var det altfor mange løse tråder på slutten, og flere avgjørende hendelser som aldri ble avsluttet. Dette trekker ned en god del for meg, for jeg er ikke så veldig begeistret for slike åpne avslutninger, jeg liker at ting blir avklart, og at jeg faktisk får vite hva som skjer med hovedpersonene til slutt. Synd egentlig, for resten av boka likte jeg godt.

Jeg gir boka terningkast 3

 

 

 

Du finner denne hos:

 

Lydbokforlaget

cdon

Bokkilden

 

 

Kråkejenta - Eriksson & Sundquist

 

 

Forlagets omtale - Front Forlag:

 

 

 

Hvor mye lidelse kan man utsette andre mennesker for, før man selv opphører med å være menneske, og blir et monster?

 

I Stockholm sitter kriminalbetjent Jeanette Kihlberg begravet i en forferdelig sak. Det dukker opp lik av ukjente gutter, ingen har sett noe, og ingen har meldt dem savnet. Det er få spor å gå etter, og i bakgrunnen spøker Jeanettes problemer på hjemmefronten.

 

Blant klientene til psykologen Sofia Zetterlund er det en tidligere barnesoldat fra Sierra Leone og en kvinne, Victoria Bergman, som har dype arr i sjelen etter å blitt utsatt for gjentagende vold og krenkelser i sin barndom.

 

Jeanette og Sofia får kontakt med hverandre da den tidligere barnesoldaten blir funnet drept, og politiets etterforskning fører dem til en av Sofias klienter. Men foruroligende nok er det snart klart, at ingenting er, som det ser ut til. Kråkejenta er en sterk psykologisk krim om, hva svik kan gjøre med mennesker.

 

Boken er den første i trilogien Victoria Bergmans svakhet.

 

 

 

*

 

 

 

Dette er rett og slett en ganske uhyggelig, og samtidig spennende bok.

Boka har to hovedpersoner, Jeanette som er kriminalbetjent og psykologen Sofia.

Jeanette etterforsker mordene på flere unge gutter som er dumpet ulike steder i Stockholm, saken er vanskelig, og hun opplever liten støtte fra sine overordnede. Samtidig sliter hun og kunstnermannen Åke, han har i alle år ventet forgjeves på å gjøre gjennombrudd med sine malerier - de siste 20 årene har han ikke lykkes, og det er Jeanette som forsørger familien.

Sofia driver en psykiatrisk klinikk hvor hun i hovedsak har pasienter av typen "utbrente toppledere og realitystjerner". I tillegg har hun noen pasienter med langt alvorligere lidelser, og i arbeidet med disse føler hun at hun virkelig kan gjøre en forskjell som betyr noe.
Sofia har også tidligere jobbet som hjelpearbeider for Unicef i Sierra Leone, og det er derfor hun blir spurt om å ta inn den tidligere barnesoldaten Samuel fra Sierra Leone som pasient. Når Samuel senere blir funnet drept møtes Jeanette og Sofia og et meget spesielt samarbeid starter.

I mellom kapitlene om Jeanette og Sofia møter vi Victoria Bergman - eller Kråkejenta, og jeg må bare si at detaljene fra hennes barndom er groteske og nesten ubehagelige å lese om. Likevel er disse delene med å skaper resten av handlingen.

Boka er godt skrevet og så spennende at jeg nesten ikke hadde tid til å legge den fra meg. Det er godt driv i handlingen og selv om jeg mistenkte både den ene og den andre underveis fikk jeg meg en skikkelig overraskelse etter hvert.

 

Kråkejenta er første bok i en trilogi, og derfor er den ikke avsluttende, og jeg antar - og håper - at bok 2 Hungerilden fortsetter der denne avslutter. Jeg er i hvert fall veldig spent på fortsettelsen, og kommer til å lese de 2 neste også.

Jeg gir Kråkejenta terningkast 5.

 

Du finner boka hos:

 

 

Front forlag

cdon

adlibris

bokkilden

haugen bok

 

 

 



Tørk aldri tårer uten hansker - 1. Kjærligheten - Jonas Gardell

Forlagets omtale - fra Vigmostad & Bjørke:

 

 

Tørk aldri tårer uten hansker – Kjærligheten er første bok i en romanserie på tre. Den handler om da aids kom til Sverige og Stockholm på 80-tallet.

Da Rasmus går av toget på Centralstationen i september 1982, legger han lille Koppom bak seg, for aldri mer å skulle vende tilbake til barndommens trakter. Ung og vakker kaster han seg ut i de homofiles Stockholm.

Benjamin er med i Jehovas vitner. Ivrig går han fra dør til dør for å forkynne Guds ord. Han er tilsynelatende urokkelig i sin tro – helt til den dagen han ringer på hos Paul, den varmeste, morsomste og mest skrullete homoen Gud noen gang har skapt.

På selveste julaften, når snøen faller lett over byen, møtes Rasmus og Benjamin, og ingenting skal noen gang bli som før for de to.
 

 

*

 

 

 

Dette er historien om hvordan Benjamin og Rasmus møtes og blir et par. Dette var tidlig på åttitallet da homofili fortsatt ble sett på som en sykdom, og som noe kriminelt selv om det var nærmere 40 år siden homoseksualitet ble avkriminalisert.

Benjamin vokser opp i Stockholm, og familien er Jehovas vitner. Han er med og forkynner allerede som liten gutt, og som 18 - 19 åring er han blitt en så dyktig forkynner at går han rundt alene og ringer på hos innbyggerne i Stockholm. Det er på et slikt besøk han blir konfrontert med sin egen legning.
Benjamin skjuler selvfølgelig dette for familien, selv om han som Jehovas vitne har frihet - frihet til å mene det riktige... Det Gud Jehova oppfatter som de riktige. Likevel tar han for første gang et valg helt for sin egen skyld.

Rasmus vokser opp på den lille plassen Koppom i Värmland, et lite samfunn hvor han tidlig får merke hvordan det straffer seg å skille seg ut. Når han som 19 åring er ferdig med videregående flytter han til Stockholm for å studere videre, og for å finne seg selv. Han nyter å endelig kunne bo et sted hvor han både kan være seg selv og samtidig forsvinne i mengden.
Til seg selv sier han at han aldri skal vende tilbake til hjemstedet, og når han bestemmer seg for å feire jul i Stockholm sammen med sine nye venner sitter foreldrene skuffet tilbake og forsøker å feire jul likevel - for første gang på 19 år uten sønnen tilstede. Foreldrene, og spesielt moren tar sønnens flytting veldig tungt, og de vet det innerst inne begge to at han ikke kommer tilbake.

Innimellom handlingen er det lagt inn en del faktastoff om når homofili ble lovlig, om opprettelse av de første nattklubbene for homofile m.m. Dette passet godt inn, og var lagt inn der det passet inn i forhold til handlingen.

 

En bok om vanskelige temaer på 80-tallet, homofil og aids, som jeg synes er veldig godt skrevet. Boka er lettlest, og den er helt tydelig første bok av tre bøker, ettersom den avslutter slik som den gjør - og det er ingen overraskelse at neste bok i trilogien heter Sykdommen.

 

Jeg gir boka terningkast 5.

 

 

Du finner boka hos:

 

Vigmostad & Bjørke

cdon

adlibris

bokkilden

haugen bok

 

 

 



Du forsvinner - Christian Jungersen

 

Forlagets omtale - fra Aschehoug Forlag:

 

 

Mia er lærer. Frederik leder en privatskole. På en ferietur til Mallorca med deres sekstenårige sønn begynner Frederik å oppføre seg merkelig. Det viser seg at han har en hjernesvulst, som gradvis har endret hans personlighet.
 

Da Frederik blir avslørt i et millionbedrageri, begynner et spill om skyld og ansvar. For er den skyldige ham selv eller hjerneskaden? Styres friske menneskers handlinger ikke vel så mye av biologien i våre hjerner? Og var den mannen Mia forelsket seg i, den syke eller den friske?

"Du forsvinner" er en djevelsk og filosofisk kjærlighetsroman om å finne sin egen vei ut av katastrofen, om menn, kvinner og forsteder. Og om sjelen.

 

 

 

*

 

 

 

Denne boken fikk jeg anbefalt av en venninne, og ettersom det har vist seg tidligere at jeg og hun har ganske ulik smak i bøker så var jeg ekstra spent på om jeg kom til å like denne.

Boken handler om Mia og Frederik som har vært gift i 20 år og har sønnen Niklas på 16 år sammen.

Boken åpner veldig dramatisk med en vill biltur på Mallorca, det er Frederik som kjører, han holder ekstremt høy fart og tar livsfarlige sjanser i trafikken som han aldri ville gjort tidligere. Det er på denne bilturen at Mia forstår at noe er veldig galt.

Frederik blir lagt inn på sykehus, det blir tatt ulike skanninger av hodet hans og det oppdages raskt at han har en svulst på hjernen.

Frederik endrer fullstendig personlighet, og Mia står overfor utfordringer hun aldri hadde forestilt seg: Mannen går fra å være en dyktig rektor med stor arbeidskapasitet til å bli tilnærmet pleietrengende, og pga. alle merkelig innfall son følge av hjerneskaden må han passes på omtrent døgnet rundt.

Forholdet mellom Mia og Frederik blir annerledes og anstrengt, og sønnen Niklas trekker seg også unna både moren og faren – ingen i den lille familien har det særlig bra.

Det spesielle med denne boken er at det i mellom kapitlene er lagt inn utdrag fra oppslagsverk, avisutklipp m.m. som bl.a. handler om de ulike symptomene som kan følge av den hjerneskaden som Frederik er rammet av. Dette passet veldig godt inn, og det var opptil flere ganger i løpet av boka at jeg tok meg selv i å tro at dette var en historie fra virkeligheten.

Jeg likte boka godt, og jeg gir den terningkast 4.

 

 

Før flommen tar oss - Helena Thorfinn

 

 

 

Forlagets omtale - fra Silke Forlag:

 

 

Sofia har fått jobb på den svenske ambassaden i Dhaka, og ektemannen Janne og deres to små barn følger med henne dit. De ser frem til å bo utenlands i noen år, men familiens møte med Bangladesh blir ikke helt som de hadde tenkt seg. De bli overveldet av mylderet av mennesker, den uendelige fattigdommen, korrupsjonen og urettferdigheten.

Samtidig brennes en ung kvinne til døde av sin mann og svigermor. Ingen i landsbyen reagerer, og de to søstrene hennes innser at en lignende skjebne venter dem. De flykter til storbyen og havner i Sofia og Jannes hus. To kulturer møtes, og noe nytt oppstår. Kan verden forandres – før flommen tar dem?

"Det er her det skjer, alt det dere snakker om i Europa. Det er landet vårt som synker på grunn av klimaforandringene, det er vi som syr klærne deres, og det er våre ekstremister som forstyrrer den trygge hverdagen deres."  - Stemme fra Bangladesh

 

 

*

 

 

 

Jeg vil bare begynne med å si at dette var en bok som fikk meg til å tenke, for ved å lese denne har jeg lært en god del om landet Bangladesh, om kulturen og ikke minst menneskene. Det som har gjort sterkest innrykk er forskjellene mellom mann og kvinne, og hvor unge kvinnene – eller rettere sagt jentene – er når de blir giftet bort til noen som foreldrene ser som skikket til dem. At 12- 14 åringer blir giftet bort inn i et ekteskap i undertrykkelse er sjokkerende lesing.

Tilbake til boka; boka handler om Sofia som nettopp har fått jobb som bistandsråd på den svenske ambassaden i Bagladesh. Hun flytter til hovedstaden Dhaka sammen med mannen Janne og deres to barn, Noella på 6 år og Teo på 2. De flytter inn i et hus som minner mest om et lite palass – i sterk kontrast til slummen som finnes i store deler av byen – og de har tjenere, egen kokk, sjåfør og flere vakter rundt seg hele tiden.

Sofias arbeidsoppgaver som bistandsråd er først og fremst likestilling, og hun skal fort oppdage hvor vanskelig dette arbeidet blir i et land preget av korrupsjon og med lite støtte fra overordnede.

Samtidig følger vi historien til de to søstrene Nazrin og Mina. De to jentenes eldre søster Mukta brennes til døde, og i frykt for at de skal oppleve det samme rømmer de til Dhaka og får seg jobber der. Nazrin får seg jobb som frokostvert på et hotell, og Mina hos en fruktoppkjøper. Det er i denne jobben Mina lærer at hun selv kan tjene penger på å handle inn billig og selge til høyere pris, og dermed oppnå en høyest mulig differanse.

Jentene møter mange fordommer og vansker i hovedstaden, og de merker fort at sladder og rykter er minst like vanlig der som i landsbyen de har vokst opp i.

Jeg kunne ha skrevet mye mer om personene og hendelsene i denne boka, som gjorde sterkt inntrykk på meg, men det ville røpe for mye av handlingen, og jeg anbefaler heller å lese boka.

Boka er godt skrevet, den er lettlest, og jeg liker at kapitlene følger såpass mange personer som de gjør, dette gir en god helhet og det blir heller ikke rotete, heldigvis, for alle har en eller annen kobling til en eller flere av de andre.

Jeg gir boka terningkast 5

 

 

 

 

Du finner boka hos:

 

Bokkilden

Cdon

Adlibris

 

 

 



Når natta er som svartest - Bjørn Bottolvs

 

 

Forlagets omtale (fra Kolon Forlag):

 

 

Når natta er som svartest er den fjerde kriminalromanen med den patruljerende politimannen Jo Kaasa i hovedrollen. En mann blir funnet død i en parkert bil på Oslos vestkant. Alt tyder på at det er et selvdrap, men funn på stedet fører til at politiet må gjøre nye undersøkelser, og Majorstua politistasjon står dermed midt oppe i en drapssak med forgreininger til narkotikasmugling og kidnapping.

 

Når natta er som svartest er en norsk variant av NYPD Blue, en kriminalroman fra dagens Oslo hvor leseren får et innblikk i storbyens skyggesider og politiarbeidet sett fra innsiden.

 

 

 

*

 

 

 

Det er alltid spennende med nye forfattere, og jeg hadde faktisk aldri hørt om Bottolvs tidligere. Og at han i tillegg skriver krim gjorde meg ekstra nysgjerrig.

Når natta er som svartest er Bottolvs fjerde roman om politimannen Jo Kaasa, og jeg ser at dette er romaner som fint kan lese uavhengig av hverandre.

Kolon Forlag kaller boken en norsk variant av NYPD Blue, og i begynnelsen av boka var jeg i grunnen ganske enig; da er vi med på utrykning og får høre om veldig mange småsaker som patruljen blir kalt ut til. Dette virket litt masete, men etter hvert blir fokuset rettet mer og mer omkring en sak og da blir også flyten bedre.

Personene i boka er ikke veldig detaljert beskrevet, og de som er mest fremtredende er Jo Kaasa selv og Kaisa Riitta Sara.

Kaasa får vi faktisk ikke vite så mye om, bortsett fra at han har jobbet som patruljerende politimann i ganske mange år, at han er gift, har et eller flere voksne barn (deriblant en sønn) og en sønn på 11 år – det er mulig jeg hadde «kjent» han bedre dersom jeg hadde lest de tre bøkene før denne, men jeg synes ikke denne manglende kjennskapen til hans privatliv bremser handlingen ellers.

Kaisa Riitta Sara er ny blant kollegaene, og hun kommer opprinnelig fra Finnmark, er samisk og har det velkjente, direkte Finnmarks-temperamentet. Og hun ble min favoritt blant politifolkene.

Avslutningen løser fint opp i alle uklarhetene rundt mordet, men forfatteren kunne godt ha brukt litt mer tid på avslutningen, for alt løses nesten litt for raskt etter min mening.

Likevel likte jeg boka godt og gir den terningkast 4, og jeg kommer til å lese flere av bøkene om Jo Kaasa.

 

 

 



Flaskepost fra P - Jussi Adler-Olsen

 

Forlagets omtale (fra Aschehoug):

 

 

Når etterforsker Carl Mørck får overlevert en gammel flaskepost, tror han at nødskriket den inneholder, er resultatet av guttestreker. Men etter hvert som han og assistenten Assad får tydet stadig mer av brevet, går det opp for dem at to gutter ble bortført en gang på 90-tallet. Flaskeposten viser seg å være det eneste livstegnet fra dem. Men hvem er disse guttene? Hvorfor har ikke foreldrene meldt dem savnet? Og hva har skjedd med dem?

 

Carl og Assad trekkes lengre og lengre inn i en beregnende og følelseskald kidnappers nett, og plutselig går det opp for dem at tiden holder på å løpe fra dem. Selv om det er gått mange år, er kidnapperen fortsatt aktiv. Marerittet tar ikke slutt.

*

 

 



Dette er tredje bok om Carl, Assad og Rose i Avdeling Q, og den er den beste hittil synes jeg.

Språket er godt, det er høyt tempo igjennom hele boka som er delt inn i kapitler som vekselvis følger etterforskerne, kidnapperen og ofrene. At boka er delt inn på denne måten gjør at jeg bare må lese et kapittel til og et til....

Karakterene i boka er godt beskrevet, flere av dem har jeg jo fulgt i de to første bøkene også, så de føler jeg at jeg kjenner godt nå, og de som kun er med i denne blir beskrevet på en veldig god måte som gir et godt inntrykk av hvordan de er.

Forholdet mellom Carl og Assad er som tidligere komisk, med nye språk-forståelses-diskusjoner rett som det er. Og den litt spesielle Rose er et friskt pust inn i teamet med sine klare og tydelige meninger.

Beskrivelsene av husene, politihuset og landskapet synes jeg er gode. Og av en eller annen grunn ser jeg for meg kjellerlokalene til Avdeling Q med mørkegrønne vegger, mulig de er blitt beskrevet slik i en av de tidligere bøkene, eller så er det fantasien min som vil ha dem slik :) Og det sukkerlake-te-stinkende bøttekott-kontoret til Assad ser jeg for meg med familiebilder, tekoker og bønneteppe uten problemer.

Avslutningen er dramatisk, og jeg vil ikke røpe noe som helst, jeg anbefaler heller å lese boka.

Jeg gir boka en sterk 5'er.

 

 

 

 

Du finner boka hos cdon

 

 



Populærmusikk fra Vittula - Mikael Niemi

 

Forlagets omtale (fra Pax Forlag):

 

Romanen om Matti og hans tause kamerat Niila. De vokser opp på seksti- og syttitallet i strøket Vittula, som betyr Fittemyra, i byen Pajala i den svensk-finske Tornedalen. Her støter rockemusikken mot den religiøse læstadianismen. Herfra strømmer fantastiske fortellinger, overraskende og lattervekkende historier.

*

 

Jeg fikk anbefalt denne boka av en kollega, hun syntes den var veldig bra, og jeg ble fristet til å lese den. Men denne boka ble rett og slett for merkelig for meg, fortellerstilen virket rar, og jeg følte at jeg aldri ble særlig "kjent med" hverken hovedpersonene eller de andre. Jeg leste ca. 1/3 del og skumleste resten, og det var det. Og etter hvert følte jeg at jeg kastet bort tid som jeg kunne brukt på langt bedre bøker.

 

Jeg gir boka terningkast 1.

 

 



Fasandreperne - Jussi Adler Olsen

 

Forlagets omtale (fra Aschehoug.no):

 

I 1987 blir et ungt søskenpar brutalt drept i et sommerhus. Etterforskningen peker mot en gruppe kostskoleelever som kommer fra noen av Danmarks rikeste familier. I mangel av bevis henlegges saken. Men ni år etter melder en av de mistenkte seg og tilstår.

Kriminalinspektør Carl Mørck, leder for politiets Avdeling Q for uløste saker, forstår derfor ikke hvorfor saksmappen en dag ligger på hans skrivebord. Mørck er overbevist om at den må ha havnet der ved en feiltakelse. Men når han og assistenten Assad begynner å grave litt, oppdager de at noe er veldig galt.

Saken skal vise seg å trekke linjer fra posedamen Kimmie til tre av landets mektigste menn. De tre leter desperat etter henne, fordi hun vet noe som kan knuse dem. Men Kimmie har sine egne planer for hvem som skal jakte hvem.

 

*

 

Ikke uventet så hivde jeg meg over den andre boken om Avdeling Q nesten med en gang etter den første. Og av samme grunn også: Dette er god krim!

 

Saken om det drepte søskenparet viser seg å ha havnet på Carl's skrivebord på en heller uventet måte, og de involverte i saken er ikke av den lovlydige og fredelige typen selv om de utad fremstår som vellykkede og mektige forretningsmenn.

 

Historien om Kimmie er rørende, og jeg fikk bare mer og mer vondt av henne, selv om hun også viste at hun ikke lot seg vippe av pinnen så lett.

 

Avdeling Q får også en ny medarbeider, Rose, hun virker til å begynne med ganske ufordragelig og vanskelig, og det oppstår flere komiske situasjoner på avdelingen.

 

Jeg gir også denne boken terningkast 5.

 

 

Kvinnen i buret - Jussi Adler Olsen

Forlagets omtale (fra Aschehoug.no):

Den unge fremadstormende folketingspolitikeren Merete Lynggaard er sporløst forsvunnet. Mediene kaster seg over historien, og overskriftene antyder alt fra selvmord, en tragisk ulykke og kidnapping til at hun har forsvunnet frivillig. Politiet setter i gang en storstilt etterforskning - men uten resultat. Lynggaard er som sunket i jorden.

Først da den utradisjonelle kriminalinspektøren Carl Mørck får ansvar for Avdeling Q, politiets nye avdeling for uløste saker av særlig grov karakter, skjer et avgjørende gjennombrudd i etterforskningen. Snart er Carl Mørck og assistenten Hafez el-Assad på sporet av en hensynsløs forbryter som, drevet av hat, har lagt en avsindig plan.

Kan Carl og Assad forpurre planen, eller vil de selv bli ofre for den?

*

 

Jeg hadde ikke hørt om Adler Olsen tidligere, og det var ved en ren tilfeldighet at jeg plukket denne med meg fra Notabene en dag jeg var tom for "vente-lesestoff" i veska.  Og jeg innrømmer det gjerne: Jeg lot meg friste av at Ingvar Ambjørnsen hadde gitt den terningkast 5.

Og jeg angrer ikke, for dette er krim på høyt nivå etter min mening, her er det full fart, og ikke mye tomt utenomsnakk.

Allerede fra første side hvor vi blir introdusert for denne stakkars kvinnen som blir holdt fanget i et bur var jeg engasjert og bare måtte lese videre.

I de neste kapitlene kommer det fram hvorfor avdeling Q blir opprettet, og hvorfor akkurat Carl Mørck blir satt til å lede denne avdelingen bestående av kun ham selv i et bortgjemt lite kontor i kjelleren på politihuset. Han får etter hvert assistanse fra Assad, en slags vaktmester som mer enn gjerne tar del i etterforskningen på lik linje med vanlige etterforskere. Noe som, ikke overraskende, fører til en del komiske situasjoner...

Og jeg synes denne boken trenger disse komiske situasjonene, for historien ellers er til tider ganske grotesk.

Jeg gir likevel boka en 5'er, og jeg kommer garantert til å lese de neste bøkene om Avdeling Q.