Døde vitner lyver ikke - Bjørn Bottolvs

 

 

Forlagets omtale - fra Kolon Forlag:

 

 

I Døde vitner lyver ikke blir den patruljerende politimannen Jo Kaasa sendt ut på et av de vanskeligste oppdragene han som politimann kan komme ut for, nemlig å overbringe et sørgebudskap. Men han finner personen som skal motta budskapet, død under mistenkelige omstendigheter, og dermed står Jo Kaasa og Majorstua politistasjon midt i en mordsak.

 

Døde vitner lyver ikke er en norsk variant av NYPD Blue, en kriminalroman fra dagens Oslo hvor leseren får et innblikk i storbyens skyggesider og politiarbeidet sett fra innsiden. Dette er den femte kriminalromanen med politimannen Jo Kaasa i hovedrollen.

 

 

*

 

 

Jeg synes fortsatt det er merkelig at ikke Bjørn Bottolvs har fått mer oppmerksomhet rundt bøkene om politimannen Jo Kaasa, for dette er jo skikkelig bra krim! Det finnes da vel ikke så mange norske krimforfattere at han skulle forsvinne i mengden av den grunn?

Dette er den andre boken om Kaasa og de andre på Majorstua politistasjon jeg leser, og jeg synes denne er hakket bedre enn "Når natta er som svartest". Grunnen til det er at i "Døde vitner lyver ikke" er det enda mer fokus på den aktuelle saken om den drepte legen, og bare innimellom dukker det opp noen småsaker som Kaasa blir sendt ut på når han likevel er ute og patruljerer.

På hjemmebane har sønnen Simen på 15 år begynt å oppføre seg merkelig, og han har plutselig alltid mye penger selv om han ikke lenger spør etter lommepenger, og Kaasa opplever at dette gjør han ukonsentrert på jobb.

 

Av de andre Kaasa jobber sammen med så hører vi mest om Haugen, Sletten og Bråten - Sletten med sine filosofiske forklaringer på det meste, som også er litt morsomme i blant, og Bråten med sin ubegrensede kunnskap om alt som involverer det motsatte kjønn....

Boka er lettlest, og jeg måtte stadig lese litt til og litt til, for denne var spennende.

 

Jeg anbefaler boka, og gir den terningkast 5.

 

 

Du finner boka hos:

 

cdon

adlibris

bokkiilden



Når natta er som svartest - Bjørn Bottolvs

 

 

Forlagets omtale (fra Kolon Forlag):

 

 

Når natta er som svartest er den fjerde kriminalromanen med den patruljerende politimannen Jo Kaasa i hovedrollen. En mann blir funnet død i en parkert bil på Oslos vestkant. Alt tyder på at det er et selvdrap, men funn på stedet fører til at politiet må gjøre nye undersøkelser, og Majorstua politistasjon står dermed midt oppe i en drapssak med forgreininger til narkotikasmugling og kidnapping.

 

Når natta er som svartest er en norsk variant av NYPD Blue, en kriminalroman fra dagens Oslo hvor leseren får et innblikk i storbyens skyggesider og politiarbeidet sett fra innsiden.

 

 

 

*

 

 

 

Det er alltid spennende med nye forfattere, og jeg hadde faktisk aldri hørt om Bottolvs tidligere. Og at han i tillegg skriver krim gjorde meg ekstra nysgjerrig.

Når natta er som svartest er Bottolvs fjerde roman om politimannen Jo Kaasa, og jeg ser at dette er romaner som fint kan lese uavhengig av hverandre.

Kolon Forlag kaller boken en norsk variant av NYPD Blue, og i begynnelsen av boka var jeg i grunnen ganske enig; da er vi med på utrykning og får høre om veldig mange småsaker som patruljen blir kalt ut til. Dette virket litt masete, men etter hvert blir fokuset rettet mer og mer omkring en sak og da blir også flyten bedre.

Personene i boka er ikke veldig detaljert beskrevet, og de som er mest fremtredende er Jo Kaasa selv og Kaisa Riitta Sara.

Kaasa får vi faktisk ikke vite så mye om, bortsett fra at han har jobbet som patruljerende politimann i ganske mange år, at han er gift, har et eller flere voksne barn (deriblant en sønn) og en sønn på 11 år – det er mulig jeg hadde «kjent» han bedre dersom jeg hadde lest de tre bøkene før denne, men jeg synes ikke denne manglende kjennskapen til hans privatliv bremser handlingen ellers.

Kaisa Riitta Sara er ny blant kollegaene, og hun kommer opprinnelig fra Finnmark, er samisk og har det velkjente, direkte Finnmarks-temperamentet. Og hun ble min favoritt blant politifolkene.

Avslutningen løser fint opp i alle uklarhetene rundt mordet, men forfatteren kunne godt ha brukt litt mer tid på avslutningen, for alt løses nesten litt for raskt etter min mening.

Likevel likte jeg boka godt og gir den terningkast 4, og jeg kommer til å lese flere av bøkene om Jo Kaasa.