Smakebit på en søndag - Om du kunne se meg nå

 

 

Det er søndag, og på bloggen Flukten fra Virkeligheten har Mari en ukentlig utfordring hvor hun oppfordrer bloggleserne til å poste en smakebit - linje, avsnitt eller side - fra en bok som leses nå, skal leses, eller som har gjort inntrykk.

 

I går begynte jeg på "Om du kunne se meg nå" av Cecelia Ahern, dette er nok en magisk fortelling fra Ahern, og i denne får hovedpersonene Elisabeth og nevøen Luke uventet støtte og hjelp en usynlig hjelper, Ivan.

 

Smakebiten er fra side 29:

 

 

"Ivan himlet med øynene og boret seg enda dypere ned i saccosekken. Han hadde hørt hva hun sa i telefonen. Helt siden han startet i denne jobben, hadde foreldre kalt ham akkurat det, og det begynte for alvor å irritere han. Det var ikke noe som helst innbilt ved ham. De kunne bare ikke se ham."

 

 

 

 

 

Smakebit på en søndag - Hemmeligheten

 

 

Det er søndag, og på bloggen Flukten fra Virkeligheten har Mari en ukentlig utfordring hvor hun oppfordrer bloggleserne til å poste en smakebit - linje, avsnitt eller side - fra en bok som leses nå, skal leses, eller som har gjort inntrykk.

 

I går begynte jeg så vidt på "Hemmeligheten" av Frode Eie Larsen, og nok en gang har jeg oppdaget en norsk forfatter jeg ikke kan huske å ha hverken hørt eller lest om tidligere, og det er jo egentlig litt synd, for dette virker veldig bra utifra de få sidene jeg har rukket å lese. Derfor tar jeg med baksideteksten som dagens smakebit:

 

 

Oskar Myhre har en hemmelighet. I tyve år har den gnagd i underbevisstheten. Da barndomskameraten Fredrik Larsen plutselig dør, begynner skjelettene fra fortiden å røre på seg. Sammen med Fredriks lillesøster, Jessica, begynner Oskar å lete etter svar. Begikk Fredrik virkelig selvmord, eller ble han drept? Svarene de får leder alle sammen tilbake til den høstkvelden for tyve år siden.

 

 

 

 



Smakebit på en søndag - Evig søndag

 

 

 

Det er søndag, og på bloggen Flukten fra Virkeligheten har Mari en ukentlig utfordring hvor hun oppfordrer bloggleserne til å poste en smakebit - linje, avsnitt eller side - fra en bok som leses nå, skal leses, eller som har gjort inntrykk.

 

 

Jeg har endelig fått tak i boken Evig Søndag av Linnea Myhre, dette er hennes debutroman hvor hun forteller om sine psykiske lidelser.

 

 

Smakebiten er fra side 48:

 

"...Nå er det kanskje nok. Dette burde definitivt bli siste gangen jeg tar fire sovetabletter. Da vekkerklokken ringte i dag tidlig, var øynene mine son forseglet, og i noen sekunder var jeg redd for at jeg kanskje var blitt blind..."

 

 

 

 

Les også forlagets omtale hos Tiden Forlag

 

 

Ikke glem Give Away'en min, den finner du ved å klikke her 

 

 

 

Smakebit på en søndag - En avtale med livet

 

 

Det er søndag, og på bloggen Flukten fra Virkeligheten har Mari en ukentlig utfordring hvor hun oppfordrer bloggleserne til å poste en smakebit - linje, avsnitt eller side - fra en bok som leses nå, skal leses, eller som har gjort inntrykk.

 

Etter å ha lest et par bøker med ganske alvorlige temaer fikk jeg i går lyst til å lese noe lett og humoristisk, derfor begynte jeg med "En avtale med livet" av Cecelia Ahern.

 

Boken handler om Lucy som har det altfor travelt til å ta vare på seg selv, og til å få orden på livet sitt. Derfor blir hun innkalt til et møte med Livet.

 

 

Smakebiten er fra side 30:

 

 

"Det var her Berømt Forfatter hadde skrevet den store romanen sin. Det var her faren min pløyde seg gjennom uendelige mengder papirarbeid. Noen ganger lurte jeg på om det faktisk sto noe på arkene han leste, eller om han bare likte følelsen det gav han å sitte sånn, en slags nervøs lidelse som tvang han til å se på, ta på og vende på papirer."

 

 

 

 

 

Smakebit på en søndag - Før flommen tar oss

 

 

Det er søndag, og på bloggen Flukten fra Virkeligheten har Mari en ukentlig utfordring hvor hun oppfordrer bloggleserne til å poste en smakebit - linje, avsnitt eller side - fra en bok som leses nå, skal leses, eller som har gjort inntrykk. 

 

I går kveld rakk jeg så vidt å begynne på Før flommen tar oss av Helena Thorfinn, og dette virker som, etter bare noen kapitler, en fin bok. Boka handler om Sofia som har fått jobb på den svenske ambassaden i Dhaka, Bangladesh, og hun flytter dit med familien for noen år.

Samtidig følger vi to søstre fra Bangladesh og deres liv; som opplever en frykt som blant annet handler om det å bli giftet bort og leve i et ekteskap hvor de må finne seg i å leve i underdanighet til ektemannen.

 

 

Smakebiten er fra side 27:

 

Sofia hadde rett i at huset deres var storslått. En hvit borg innenfor en høy mur med sprakende bougainvillea flommende over toppen. Senere skulle Janne oppdage at de ceriserosa blomstene skjulte rusten piggtråd og knust glass som var stukket inn i sementen, men det var senere...

 

 

 

Smakebit på en søndag - Saras nøkkel

 

Det er søndag, og på bloggen Flukten fra Virkeligheten har Mari en ukentlig utfordring hvor hun oppfordrer bloggleserne til å poste en smakebit - linje, avsnitt eller side - fra en bok som leses nå, skal leses, eller som har gjort inntrykk. 

 

Jeg er sikkert litt seint ute med å lese Saras nøkkel, for det virker som at "alle" alt har lest den, men nå har jeg begynt, og allerede etter 1/4 av boka så har den gjort sterkt inntrykk på meg.

 

Smakebiten fra boka er alt annet enn lystig:

 

 

"...Rett over piggtråden kunne jenta se et glimt av landsbyen. Der borte, tenkte hun, i de husene rett ved, hadde folk senger, lakener, tepper, mat og vann. De var rene. De hadde rene klær. Ingen skrek til dem. Ingen behandlet dem som kveg. Og det var rett der borte, rett på den andre siden av gjerdet...."

 

 

 

 

Les forlagets omtale hos Bazar Forlag

 

 

 

 



Smakebit på en søndag - Flaskepost fra P

 

Det er søndag, og på bloggen Flukten fra Virkeligheten har Mari en ukentlig utfordring hvor hun oppfordrer bloggleserne til å poste en smakebit - linje, avsnitt eller side - fra en bok som leses nå, skal leses, eller som har gjort inntrykk. 



 

Jeg liker bøkene om avdeling Q av Jussi Adler-Olsen, og har tidligere lest Kvinnen i buret og Fasandreperne

 

Flaskepost fra P er i samme kjente stil med høyt tempo og den småkjeklete tonen mellom Carl og Assad. Dette forholdet mellom disse to gir bøkene litt ekstra i tillegg til etterforskningen og den dystre delen av handlingen hvor vi følger gjerningsmannen og hans ofre.

 

Derfor har jeg funnet fram en klassisk Assad - Carl diskusjon om språkmisforståelser:

 

 

"Det sikrer jeg deg for, Carl."

"Forsikrer heter det, Assad. Du forsikrer meg."

"Ja, Carl. Jeg gjør det."

 

 

 

 

 

 

Forlagets omtale (fra Aschehoug):

 

 

Når etterforsker Carl Mørck får overlevert en gammel flaskepost, tror han at nødskriket den inneholder, er resultatet av guttestreker. Men etter hvert som han og assistenten Assad får tydet stadig mer av brevet, går det opp for dem at to gutter ble bortført en gang på 90-tallet. Flaskeposten viser seg å være det eneste livstegnet fra dem. Men hvem er disse guttene? Hvorfor har ikke foreldrene meldt dem savnet? Og hva har skjedd med dem?

 

Carl og Assad trekkes lengre og lengre inn i en beregnende og følelseskald kidnappers nett, og plutselig går det opp for dem at tiden holder på å løpe fra dem. Selv om det er gått mange år, er kidnapperen fortsatt aktiv. Marerittet tar ikke slutt.

 

 

Smakebit på en søndag - Sushi for nybegynnere



Det er søndag, og på bloggen Flukten fra virkeligheten har Mari en ukentlig utfordring hvor hun oppfordrer bloggleserne til å poste en smakebit - linje, avsnitt eller side - fra en bok som skal leses, eller som har gjort inntrykk.

 

Jeg fikk et tips om en forfatter fra en venninne for noen måneder siden, og forfatteren hun tipsa meg om var Marian Keyes. Nå har jeg begynt på "Sushi for nybegynnere" av henne, og dette er fantastisk godt lesestoff, hun skriver humoristisk, samtidig som hun får fram alvoret på en måte som også gjør inntrykk. Og selv om "Sushi for nybegynnere" er på over 500 sider så er ikke det noe problem, for den er lettlest, og eneste problem må være at jeg snart er ferdig med den, merker alt nå at dette er en bok jeg skulle ønske hadde vart evig...

 

Her kommer en smakebit:

 

"Den store layout-krigen raste hele uken. Lisa og Gerry lå ubevegelige i skyttergravene og kranglet om utseendet på bokanmeldelsene.

- Det er bare form og ikke noe innhold, sa Gerry heftig.

- Ingen leser jævla bøker, skrek Lisa mot han. - Det er derfor vi må få boksiden til å se sexy ut!"

 

 

 

Forlagets omtale (fra Cappelen Damm):

 

 

Lisa drømmer om en sjefsstilling i New York, etter å ha slavet i fire år som redaktør for motemagasinet Femme. I stedet får hun i oppdrag å starte et sexy ungpike-blad i den katolske avkroken Dublin. Forfremmelsen føles som et nederlag, men Lisa biter i seg skuffelsen.

 

Lisas nye assistent Ashling har all grunn til å bekymre seg. Hun har ingen midje, ingen kjæreste og altfor mange håndvesker. Ellers fikser hun det meste og er alltid utstyrt med et kriselager av plaster og sysaker.

 

Ashlings bestevenninne Clodagh har all grunn til å være lykkelig. Hun er gift med drømmeprinsen, har to skjønne barn og et flott hus. Så hvorfor føler hun en uimotståelig trang til å kysse frosker, sånn helt plutselig?

 

 

 

En smakebit på en søndag - My Sisters Keeper

 

 

Det er søndag, og på bloggen Flukten fra virkeligheten har Mari en ukentlig utfordring hvor hun oppfordrer bloggleserne til å poste en smakebit - linje, avsnitt eller side - fra en bok som skal leses, eller som har gjort inntrykk.

 

Jeg har fått veldig sansen for romaner skrevet av engelske forfattere - ganske overraskende, for jeg har tidligere nesten kun lest krim - og jeg liker veldig godt romaner som muligens kan sammenlignes litt med chicklit- og feelgoodsjangeren, men med et litt alvorligere tema.

 

Boka jeg vil gi dere en smakebit av i dag er "My Sisters Keeper" av Jodi Picoult, mange av dere har kanskje sett filmen hvor blant annet Cameron Diaz er med - jeg har ikke sett den enda,  jeg har bestemt meg for å lese boka først.

 

 

 

 

Forlagets omtale (fra Hodder.co.uk)

 

Sara Fitzgerald's daughter Kate is just two years old when she is diagnosed with a rare form of leukaemia. Reeling with the helpless shock of it, Sara knows she will do anything - whatever it takes - to save her child.

 

Then the tests results come back time and again to show that no one in their family is a match for Kate. If they are to find a donor for the crucial bone marrow transplant she needs, there is only one option: creating another baby, specifically designed to save her sister. For Sara, it seems the ideal solution. Not only does Kate live, but she gets a beautiful new daughter, Anna, too.

 

Until the moment Anna hands Sara the papers that will rock her whole world. Because, aged thirteen, Anna has decided that she doesn't want to help Kate live any more. She is suing her parents for the rights to her own body.

 

 

*

 

 

Og her kommer en smakebit, fra begynnelsen av boka:

 

 

"When I was little, the great mystery to me wasn't how babies were made, but why...

 

I was born for a very specific purpose, I was born because a scientist managed to hook up my mother's eggs and my father's sperm to create a specific combination of precious genetic material. My parent told me that they chose little embryonic me, specially, because I could save my sister Kate.

 

It made me wonder, though, what would have happened if Kate had been healthy? Chances are, I'd still be floating up in Heaven or wherever, waiting to be Attached to a body to spend some time on earth."

 

 

 

 

 

 

 

En smakebit på en søndag - Juggel

 

Det er søndag, og på bloggen Flukten fra virkeligheten har Mari en ukentlig utfordring hvor hun oppfordrer bloggleserne til å poste en smakebit - linje, avsnitt eller side - fra den boka som leses akkurat nå.

 

 

I går begynte jeg på "Juggel" av Heidi Linde, og dette er en bok som lover bra, den er skrevet i kjent Heidi Linde-stil (som f.eks. "Nu Jävlar), og har dette humoristiske og såre over seg.

 

 

 

 

 

Boka handler om Maj som er på tur tilbake til barndomsbygda i begravelse, og på turen dit kommer hun på mange av hendelsene fra barndommen og ungdomstida nda hun vokste opp som enebarn og med en enslig mor som ikke helt taklet hverdagen.

 

 

Utdrag fra boka:

 

- Hur är det? sa han da vi satte oss overfor hverandre ved kjøkkenbordet.

- Hvordan det er? sa jeg

- Ja.

- Med hva?

- Nei, du vet, sa han. - Med deg.

Og jeg skjønte at dette var en av de obligatoriske samtalene faren min så seg nødt til å ta. Han kledde det ikke, han sleit, men han ville vel forsøke å være en god far, en interessert og oppmerksom far, selv om vi ikke så hverandre mer enn en gang i året.

 

 

*

 

Jeg kommer til å omtale boka mer i et eget innlegg når jeg er ferdig med den, og jeg tror ikke det blir så lenge til, for dette er en lettlest bok som jeg bare må lese litt til og litt til av merker jeg...