Piken på toget - Paula Hawkins

 

 

 

Forlagets omtale - fra Lydbokforlaget:

 

 

 

Rachel tar det samme toget hver dag. Fra toget ser hun det samme paret spise frokost på verandaen sin. Hun kaller dem Jason og Jess, og de virker så glade. En dag ser hun en annen person i hagen. Kort tid etter er Jess på nyhetene. Hun har forsvunnet. Rachel trekkes mot etterforskningen og prøver å bidra. I stedet blir hun selv mistenkt. Kastet ut i en verden full av svik, hemmeligheter og bedrageri, må hun konfrontere fortiden sin. Tre kvinner, tre menn, knyttet sammen gjennom ekteskap eller utroskap. Hver av dem kan klandres for noe. Men bare en av dem er en morder i denne psykologiske thrilleren om sårbarhet og besettelse. «Piken på toget» er en illevarslende og sammenfiltret historie om jakten etter sannheten.

 

 

 

*

 

 

 

Jeg har sett at mange har lest denne i det siste, og jeg var veldig nysgjerrig på hva jeg kom til å synes om den - og den begynte så bra, spennende, men så et stykke uti ble den litt langdryg. Og spørsmålene ble stilt om og om igjen, for hvem er det som har bortført Jess - eller Meghan som hun egentlig heter? Jeg trodde tidlig at jeg skjønte hvem den skyldige var, men der tok jeg feil, den neste jeg mistenkte var også feil, og ja, den skyldige kom som en overraskelse på slutten, men likevel, det ble en slags standard-avslutning på denne gåten...

 

 

 

Så denne romanen var ikke helt det jeg hadde forventet, selv om jeg i begynnelsen gikk litt rundt og lurte på hvem den skyldige kunne være også utenom de stundene jeg hørte på den. Og det liker jeg, når en krimgåte er såpass spennende, men forfatteren skulle ikke dratt ut handlingen så lenge, det virket i grunn bare ødeleggende.

 

 

 

Det er tre hovedpersoner i Piken på toget; Rachel, som hver morgen setter seg på 8:04 toget til London som om hun skal på jobb. Det gjør hun fordi hun ikke vil at noen skal skjønne at hun har mistet jobben - og fordi hun trenger et fokus, hun trenger et fokus for å holde seg edru så mange dager som mulig i strekk. Og det som begynner så uskyldig med at hun dikter opp livene til de som bor langs toglinjen blir etter hvert mye mer komplisert.

Den andre hovedpersonen er Meghan, hun bor i et av husene langs toglinjen, og utad ser hun og mannen Scott ut som det perfekte par - noe de slettes ikke er...

Hovedperson nummer tre er Anna, og hun kommer ikke inn i handlingen før litt lengre uti. Anna er gift med Tom, eksmannen til Rachel, og det er ingen overdrivelse å si at de to damene hater hverandre, og Anna er faktisk litt redd Rachel, av grunner jeg ikke skal røpe her.

 

 

 

Jeg likte godt at disse tre hovedpersonene hadde hver sine kapitler, og at de ble lest av ulike opplesere, det gjorde det hele veldig oversiktlig og tydelig.

 

 

 

Alt i alt var dette en bok under middels etter min mening, som jeg nok kommer til å glemme ganske fort, og jeg gir den terningkast 3.

 

De ensomme - Håkan Nesser

 

Forlagets omtale - fra Gyldendal Forlag:

 

 

Seks unge mennesker kommer i 1969 til Uppsala for å studere. En sommerreise i Øst-Europa forandrer forholdet mellom dem for alltid.

 

Gunnar Barbarotti stilles overfor en ny form for alvor. Han tvinges til å revurdere mange ting i tilværelsen – ikke minst den gamle overenskomsten med Vår Herre.

 

 

 

*

 

 

Det er to historier i De ensomme, en fra rundt begynnelsen av 70-tallet og en fra nåtid, og disse kobles sammen når to fra samme vennegjeng blir funnet omkommet på nøyaktig samme sted ute i skogen med 35 års mellomrom.

Høsten 1969 flytter Rikard Berglund til Uppsala for å avtjene verneplikten, og deretter studere teologi. Der blir han kjent med Thomas, Gunilla, Maria, Germund og Anna som senere blir hans kone. Disse seks henger mye sammen - enda så forskjellige de er.

Det er historien fra 70-tallet som tar mest plass i denne boka, og vi blir etter hvert veldig godt kjent med disse seks. I 1975 har fire av de seks flyttet til Kymlinge, og en helg når alle seks er samlet i prestegården hos Rikard og Anna, bestemmer de seg for å gå på sopptur på søndagen. Denne turen ender med at en av dem faller ned et utfor et stup, og omkommer - men var dette virkelig et fall, eller ble vedkommende dyttet? Dette er spørsmål Gunnar Barbarotti stiller seg når han 35 år etter blir satt på saken hvor samboeren til den første forulykkede blir funnet omkommet på nøyaktig samme sted.

Nesser har en fantastisk god evne til å beskrive ulike personligheter, og selv de som ikke er så sympatiske blir beskrevet på en måte slik at det er umulig å ikke like dem og forstå dem litt likevel. Og når jeg først er inne på det; jeg likte Maria - som omtalte seg selv som Spurven - bare bedre og bedre utover i boka, ja, hun ble en av mine favoritter av de fra "70-talls-handlingen".

I nåtidshandlingen har jeg fortsatt veldig sansen for både Barbarotti og Marianne, og de møter noen tunge prøvelser i denne boka - ja, jeg ble nesten litt sint på Nesser, for kunne de ikke fått noen rolige og glade år sammen nå da???

 Til tross for dette likte jeg boka veldig godt, og gir den terningkast 5

 



Beretningen om herr Roos - Håkan Nesser

Forlagets omtale - Fra Vigmostad & Bjørke:

 

 

Tredje bok i serien om kriminalbetjent Gunnar Barbarotti.

 

I Beretningen om Herr Roos får den sympatiske kriminalbetjenten Barbarotti en annerledes krimgåte å jobbe med. Dreier det seg om kjærlighet, om galskap – eller rett og slett om kidnapping? Og i så fall; hvem har kidnappet hvem?

 

En roadmovie med et usannsynlig Bonnie and Clyde-par: Ante Valdemar Roos, 59-årig økonom med et gørrkjedelig liv og Anna Gambowska 21-årig eks-narkoman. Begge har brutt med strenge, ytre rammeverk og lagt ut på hver sin flukt – først fra nære relasjoner, så som mordmistenkte.

 

En rødmalt hytte midt i skogen og en lang kjede av hoteller, moteller og bensinstasjoner på strekningen mellom Kymlinge og Maardam hører til i handlingen.

 

Kriminalbetjent Gunnar Barbarotti, denne gangen med gips, etter et mislykket forsøk på å være handyman, fører fortsatt sine diskusjoner med Gud. Privatlivet byr stadig på utfordringer, og det gjør også jobben som kriminalbetjent.

 

Hvordan i all verden har Ante Valdemar Roos, som i følge sin kone er like spennende som et glass vann, havnet på flukt med en ung – og mest sannsynlig farlig – jente?

 

 

 

*

 

  

Jeg liker bøkene om Gunnar Barbarotti bare bedre og bedre, og dette er den tredje av totalt fem. Gunnar er nygift, han og Marianne har nylig flyttet sammen i et stort hus sammen med alle 5 barna - samt (den noe plagsomme) broren til Marianne, som bare bor der inntil videre, til han får orden på livet sitt, noe som ser ut til å dra ut i tid...

 

Gunnar ramler ned fra taket på huset, brekker beinet og havner på sykehus. Der møter han en sykepleier som han gikk sammen med på skolen, hun ber han først som en tjeneste - siden han er politimann - om han kan forsøke å finne ut om mannen hennes, Ante Valdemar Roos, bare har forlatt henne, eller om det kan ha hendt han noe ettersom at han har vært sporløst forsvunnet i et par uker.

 

Og det er mens Gunnar begynner å lete etter Ante at han både oppdager at han står som eier av et lite torp i skogen som kona ikke har visst noe som helst om, og at han også har hatt en ung jente der som mest sannsynlig har rømt fra en avrusningsklinikk i nærheten.

 

Vi blir også veldig godt kjent med både Ante Valdemar Roos og Anna Gambowska, og historiene om dem, spesielt om henne, er triste og det er et vart og fint vennskap som oppstår mellom disse to som er så forskjellige på alle måter.

 

The Vows of Silence - Susan Hill

 

 

 

 

Forlagets omtale - fra Vintage Books:

 

 

In the peaceful cathedral city of Lafferton, a gunman is terrorising young women.

What - if anything - links the attacks?

Is the marksman with a rifle the same person as the killer with a handgun or do the police have two snipers on their hands?

Detective Chief Superintendent Simon Serrailler is in charge of the case, but he is also struggling to deal with a tragedy at the heart of his own family. Two forthcoming events - a local fair and the high-profile cathedral wedding of the Lord Lieutenant's daughter - only add to the pressure...

 

 

 

*

 

 

Dette er den fjerde boken om etterforsker Simon Serrailer, hittil den tristeste, og den jeg har likt best. Det har nok like mye å gjøre med at jeg nå virkelig begynner å bli veldig godt kjent med både Simon, de andre etterforskerne og familien hans som at jeg liker skrivestilen og skildringene til Hill. Jeg har lest et sted at noen opplever bøkene om Serrailler som det å komme hjem, og det er virkelig en god beskrivelse, jeg kunne ikke sagt det bedre selv.

 

I The Vows of Silence står Simon og teamet overfor en seriemorder, i alle fall antar de at det er en og samme gjerningsmann som utelukkende er ute etter unge damer og jenter, nygifte eller unge mødre - for hva kan gjerningsmannen ha i mot disse?

 

Samtidig sliter Simon privat, moren har nylig gått bort, og det skjer mer i familien som skal prege han og de nærmeste.

 

Det jeg liker best med Serrailer-romanene er at de inneholder både krim og en del "hverdags"-handling. Begge deler utfyller hverandre så godt at det ikke blir for mye eller for lite av noen av delene, noe som gir god flyt og en god leseopplevelse - jeg storkoste meg. og gir boka terningkast 5.

 

 

 



Dødssynd - Anette Moe

 

 

Forlagets omtale - fra Publica Forlag:

 

 

En tannlege fra Kristiansand blir funnet drept på Øvrebø. Offeret er gjennomhullet av knivstikk og øynene er fjernet. Drapet er svært likt en uoppklart drapssak fra 1994.

 

Profilør, Ernst Lier, settes på saken. Flere lignende drap begås, og sammen med politiet forsøker profiløren å sette seg inn i seriemorderens mørke og farlige sinn.

 

Hvilke karaktertrekk vil man vanligvis finne hos en person som er i stand til å begå slike grusomme og kalde handlinger? Hvilken betydning har det for gjerningsmannen at han fjerner ofrenes øyne? Hvorfor fortsetter drapsmannen å knivstikke ofrene etter at de er døde? Alle disse spørsmålene forsøker Ernst å finne svar på.

 

Ernst aner ikke hvor og mot hvem seriemorderen vil slå til neste gang. Ofrene ser ikke ut til å ha noen likhetstrekk eller felles bekjente. Ernst legger ned mye tid og arbeid i utarbeidelsen av gjerningsmannsprofilen, men vil etterforskerne tillegge den tilstrekkelig vekt?

 

 

 

*

 

 

 

En litt annerledes krim, hvor store deler av handlingen omfatter arbeidet til profiløren Ernst Lier. Dette var en vinkling på en mordetterforskning som jeg likte godt, for det legges mye vekt på hva det er som har drevet morderen til å begå drapet.

I tillegg følger vi etterforskernes arbeid, og til sammen gir dette en god helhet.

Ernst Lier blir innkalt av etterforskningsleder Ole Kenneth Mosdal for å kartlegge hva slags person morderen er og hvilke motiver som kan ligge bak.

Samarbeidet mellom Lier, godt voksen og som tidligere har jobbet flere år i politiet, og unge Mosdal, som leder sin første mordetterforskning er noe anspent. Lier ser på Mosdal som en overlegen jypling som lett låser seg fast i sine egne teorier, og Mosdal mener Lier er en gamling som ikke tilfører det som trengs i etterforskningen raskt nok.

I tillegg blir vi kjent med noen flere av etterforskerne og deres utfordringer i privatlivet.

Morderen blir også presentert med egne kapitler med jevne mellomrom. I disse kapitlene røpes ingenting om hvem dette er, men det kommer fram mye om bakgrunnen til morderen, og hevnbehovet.

Boka er skrevet med flere tankebetraktninger enn dialog mellom de som er med, og jeg synes det fungerer bra. Det gir på en måte en slags ro over handlingen, uten at det går for langsomt framover av den grunn. En interessant vri, for dette viser at etterforskningsarbeid gjerne tar en del lengre tid enn hva vi får inntrykk av i diverse tv-serier f.eks.

Avslutningen er spennende, og avsløringen om hvem som er morderen kom som en overraskelse for min del, selv om jeg hadde noen mistenkte i løpet av handlingen. Jeg liker krim hvor jeg som leser også får vridd hjernen litt og faktisk blir ledet på feil spor, da har forfatteren gjort en god jobb synes jeg.

Jeg likte boka godt, og jeg gir den terningkast 5

 

 

Du finner boka hos:

 

Publica Forlag

cdon

Bokkilden

Ark nettbokhandel

 

 

 

 

 



Agenten - Fredrik Schmidt Fotland

 

 

Forlagets omtale - fra Comino Forlag:

 

 

Tolv år etter debuten er "Norges første internettromanfigur" Sven Hope tilbake, denne gangen i langt mer dramatiske omstendigheter enn da han førte sin nølende dagbok i pennen. Vi møter Sven, sittende på kontoret, mens han i kjent stil undrer seg over livet sitt og hva det skal bli til. I løpet av noen få ettermiddagstimer en helt vanlig tirsdag blir alt brått snudd på hodet. En av hans beste venner, fotballagenten Jarle Soldal, ringer og inviterer Sven med på en sensasjon. Det største fotballtalentet Bergen noensinne har sett, Branns stjerneskudd Mikkel Båslid, skal signere for Tottenham Hotspur. Sven får være med på signeringen og er den siste som forlater den nybakte Englandsproffen. Neste formiddag blir Sven avbrutt i et møte av Jarle som i ren panikk ringer for å få hjelp. Sven er førstemann på plass og er den som finner Mikkel Båslid død i sin egen leilighet. Raskt blir han trukket inn mot sentrum av begivenheten og er i løpet av kort tid politiets hovedmistenkte. Svens kamp for renvaskelse starter og vi følger ham i en heseblesende kamp for å bli kvitt mistanken som henger over ham som en mørk sky. Historien er preget av driv, humor og et fengende språk. Handlingen er lagt til lett gjenkjennelige omgivelser i Bergen - er dette byens nye litterære krimhelt?

 

 

*

 

 

Sven Hope er plutselig en veldig uheldig fyr, for hvorfor viser det seg at han alltid er i nærheten når noe mistenkelig skjer? Han som bare dager i forveien satt på jobb og tenkte at livet hans begynte å kjede han, og vurderte å finne på noe helt annet både i jobbsammenheng og privat.

I løpet av et par uker blir livet hans mer begivenhetsrikt enn noen gang, og det eneste han vet helt 100 % sikkert er at han selv er uskyldig i alt politiet beskylder han for. Så hvem er det da som sørger for å få han opp i disse situasjonene?

Sven er en fornuftig fyr, men likevel har han vanskelig for å åpne seg helt overfor politietterforskeren Sæter, og akkurat dette trekket ved Sven gjør meg litt irritert, for dersom han hadde spilt med åpne kort fra første stund kunne han muligens sluppet å bli sett på som hovedmistenkt i alt som skjer disse to ukene. Men samtidig gir dette en ekstra driv i handlingen, for i stedet for å være åpen mot politiet drar Sven ut selv for å finne ut hvem det er som narrer han opp i alle disse situasjonene, og når Sven først er i gang blir det spennende, veldig spennende.

 

I denne boka er det ikke mye tomt utenomsnakk (heldigvis), og når jeg tenkte at nå må det vel roe seg litt for Sven, så skjer det noe uventet igjen. Jeg synes boka var lettlest, og med et godt språk. Handlingen er hele tiden kronologisk, noe jeg synes var veldig ryddig i forhold til handlingen.

 

Jeg likte boka, og gir den en sterk 4'er.

 

 

Du finner boka hos:

 

Comino Forlag

Cdon

Haugen bok

 



Kråkejenta - Eriksson & Sundquist

 

 

Forlagets omtale - Front Forlag:

 

 

 

Hvor mye lidelse kan man utsette andre mennesker for, før man selv opphører med å være menneske, og blir et monster?

 

I Stockholm sitter kriminalbetjent Jeanette Kihlberg begravet i en forferdelig sak. Det dukker opp lik av ukjente gutter, ingen har sett noe, og ingen har meldt dem savnet. Det er få spor å gå etter, og i bakgrunnen spøker Jeanettes problemer på hjemmefronten.

 

Blant klientene til psykologen Sofia Zetterlund er det en tidligere barnesoldat fra Sierra Leone og en kvinne, Victoria Bergman, som har dype arr i sjelen etter å blitt utsatt for gjentagende vold og krenkelser i sin barndom.

 

Jeanette og Sofia får kontakt med hverandre da den tidligere barnesoldaten blir funnet drept, og politiets etterforskning fører dem til en av Sofias klienter. Men foruroligende nok er det snart klart, at ingenting er, som det ser ut til. Kråkejenta er en sterk psykologisk krim om, hva svik kan gjøre med mennesker.

 

Boken er den første i trilogien Victoria Bergmans svakhet.

 

 

 

*

 

 

 

Dette er rett og slett en ganske uhyggelig, og samtidig spennende bok.

Boka har to hovedpersoner, Jeanette som er kriminalbetjent og psykologen Sofia.

Jeanette etterforsker mordene på flere unge gutter som er dumpet ulike steder i Stockholm, saken er vanskelig, og hun opplever liten støtte fra sine overordnede. Samtidig sliter hun og kunstnermannen Åke, han har i alle år ventet forgjeves på å gjøre gjennombrudd med sine malerier - de siste 20 årene har han ikke lykkes, og det er Jeanette som forsørger familien.

Sofia driver en psykiatrisk klinikk hvor hun i hovedsak har pasienter av typen "utbrente toppledere og realitystjerner". I tillegg har hun noen pasienter med langt alvorligere lidelser, og i arbeidet med disse føler hun at hun virkelig kan gjøre en forskjell som betyr noe.
Sofia har også tidligere jobbet som hjelpearbeider for Unicef i Sierra Leone, og det er derfor hun blir spurt om å ta inn den tidligere barnesoldaten Samuel fra Sierra Leone som pasient. Når Samuel senere blir funnet drept møtes Jeanette og Sofia og et meget spesielt samarbeid starter.

I mellom kapitlene om Jeanette og Sofia møter vi Victoria Bergman - eller Kråkejenta, og jeg må bare si at detaljene fra hennes barndom er groteske og nesten ubehagelige å lese om. Likevel er disse delene med å skaper resten av handlingen.

Boka er godt skrevet og så spennende at jeg nesten ikke hadde tid til å legge den fra meg. Det er godt driv i handlingen og selv om jeg mistenkte både den ene og den andre underveis fikk jeg meg en skikkelig overraskelse etter hvert.

 

Kråkejenta er første bok i en trilogi, og derfor er den ikke avsluttende, og jeg antar - og håper - at bok 2 Hungerilden fortsetter der denne avslutter. Jeg er i hvert fall veldig spent på fortsettelsen, og kommer til å lese de 2 neste også.

Jeg gir Kråkejenta terningkast 5.

 

Du finner boka hos:

 

 

Front forlag

cdon

adlibris

bokkilden

haugen bok

 

 

 



Mysteriet - Vidar H. Andersen

 

 

Forlagets omtale - fra Nova Forlag:

 

 

Else Svendsen er et mobbeoffer og utstøtt fra samfunnet. Hun har beste karakter i alle fag, men hun er blitt en ensom nerd. Livet blir snudd på hodet da fosterforeldrene blir drept i en bilulykke og hun blir tvunget til å flytte fra barndomshjemmet.

 

Else er oppslukt av Internetts muligheter og lærer seg hvordan hun kan utnytte det på avansert og listig vis. Slik kommer hun på sporet av hackingvirksomheten til Jens Ås, datageni og psykopat. Hun forelsker seg i ham og blir snart dratt inn i hans kyniske og psykologiske spill. For sent oppdager Else at hun blir utnyttet og lurt i en felle. Hun blir arrestert for drapet på moren til Jens Ås, dømt og sendt til psykiatrisk institusjon for å sone.

 

Jens arver millioner etter sin mor og flytter til hemmelig adresse i Oslo .Gjennom id-tyverier og hacking får han utløp for sine syke fantasier og han fortsetter å benytte seg av andres godtroenhet og naivitet. Han er helt uvitende om at Else er i ferd med å planlegge en utspekulert og grusom hevn.

 

Lederen for Politiets Kvalitetsavdeling, Jonas Wang, åpner Elses sak på nytt. Han finner spor som støtter hennes uskyld. I mellomtiden rømmer Else fra fengselet og Jonas og hans folk følger sporene etter henne og Jens Ås.

 

Når sannheten om mysteriet Else kommer fra uventet hold, får Jonas Wang sitt livs sjokk.

 

 

 

*

 

 

Boken handler om Else som har som hobby å finne ut av hvordan alt på internett fungerer, og hun begynner etter hvert å hacke forskjellige nettsider. Jeg hadde aldri trodd at handlingen om hacking skulle være så spennende, men det var den. Allerede helt i begynnelsen av boka der Else så vidt har begynt å hacke, sitter jeg nesten med hjertet i halsen i frykt for at hun skal bli oppdaget.

 

Videre blir hackingen langt mer alvorlig, og hun roter seg bort i mer enn hun burde når hun går med på å møte hackeren Jens etter de har chattet en stund.

Jens er mildt sagt utspekulert, og han manipulerer Else raskt til å tro at han er like forelsket som henne. At hun bare en er del av en motbydelig plan forstår hun for seint.
Utad virker Jens som en blyg og forsiktig fyr, men det er så langt fra sannheten som det er mulig å komme. Selv lensmannen i bygda der Jens kommer fra lar seg blende av Jens sitt tilsynelatende forsiktige vesen, og Jens utnytter dette til fulle.

Else er intelligent og tøff, har hun først lagt en plan så gjennomfører hun den. Et eksempel er rømningen hennes fra fengselet, en hektisk ferd gjennom Trondheim hvor jeg satt som på nåler og var livredd for at hun skulle bli innhentet.
Else er også veldig ensom etter fosterforeldrenes død, og lurer stadig på hvem hun faktisk er.

Det skjer mye på de nesten 600 sidene, og kapitlene er delt inn med hvert sitt om Else, Jens og Jonas Wang i Politiets Kvalitetsavdeling, gjennom hele boka. Dette fungerer veldig bra, for på den måten blir hver av disse veldig godt beskrevet.

 

Boka er veldig spennende, lettlest, og skrevet med kjappe, korte setninger som gjorde at sidene bare snudde seg av seg selv. Det er ikke mye utenomsnakk, her er det godt driv hele tiden, og jeg opplevde ingen partier som hverken kjedelige eller langtekkelig.

 

Jeg anbefaler boka, og gir den terningkast 6

 

 

 

 

Du finner boka hos:

 

cdon

adlibris

bokkilden

haugen bok

 

 

 

 

 

 

Carmen Zita og døden - Karin Fossum

 

 

Forlagets omtale - fra Cappelen Damm:

 

 

Konrad Sejer er tilbake! I "Carmen Zita og døden" er han høyst nærværende, ikke bare som den sindige og skarpe etterforskeren, men også som mennesket Konrad Sejer som  har sitt å slite med. Men på stueveggen henger bildet av hans elskede Elise som han hver dag deler noen tanker med, og hunden Frank Robert, en kinesisk Shar-Pei, er alltid ved hans side. Og hver kveld avsluttes som alltid med en tynn whisky og en enslig sigarett.

Denne gang er det Skarre som er først på åstedet. Et lite barn har druknet i en dam. Et ubevoktet øyeblikk og så har det det aller verste skjedd. De unge foreldrene er sønderknuste, og alt ser ut til å være et uhell. Men Skarre stusser, det er noe med den unge moren, og han lufter sine anelser for Sejer. Etterforskning blir satt i gang som alltid ved brå død, og den unge moren, Carmen, viser seg å være noe for seg selv. Selvopptatt, grunn, forkjælet og pyntesyk. Denne romanen har alt man forventer av en krim fra Karin Fossum; en fryktelig ulykke, gode og spennende portretter av de innvolverte, et godt politiarbeid med en uventet utvikling. Og som vanlig er det litteratur på et høyt nivå. 

 

 

 

*

 

 

Boka handler om Carmen og Nicolai, foreldrene til Tommy som blir funnet druknet i en dam like ved familiens hus. Skarre og Sejer mistenker fort at noe ved drukningen ikke stemmer. De undrer seg veldig over moren, Carmen, som synes å ha en ganske merkelig oppfatning om sannheten og hvor mange ganger hun kan endre forklaring...

Jeg har tidligere likt bøkene om Sejer og Skarre, og hadde derfor gledet meg til denne, men den nådde ikke helt opp hos meg. Jeg synes det for mye dveling ved hvor synd det liksom var på Carmen, selv om hun hele tiden gjentok - både til seg selv og alle andre - at hun var så sterk og skulle komme seg over tragedien. Og jeg ble ganske lei av hvor bortskjemt hun var...

 

Det var også lite av handlingen som dreide seg om selve etterforskningsarbeidet, hele handlingen strekker seg over et års tid, og mot slutten virket mye av handlingen som raske, korte oppsummeringer.

Boka er bare er drøyt 200 sider, likevel virket den både lang og litt tunglest, og jeg syntes slutten var rar, selv om den ganske sikkert antyder hvordan saken ender helt til slutt. Jeg savner rett og slett en tydelig og oppklarende avslutning.

Ikke den den leseopplevelsen jeg hadde håpet på, og jeg gir boka terningkast 3.

 

 

 

 



Du finner boka hos:

 

cdon

adlibris

bokkilden

Skjulte feil og mangler - Elsebeth Egholm

 

 

Forlagets omtale - fra Schibsted Forlag:

 

 

Dictes førtiårsdag får ikke forbigås i stillhet. Venninnene har invitert henne med på utendørskafé ved Århus Å, og både fødselsdag, skilsmisse og nytt hus skal feires. Men elvens mudrete vann gjemmer noe som avbryter feiringen. Det er Dicte som hører lyden først. Den ubehagelige lyden av plast som skraper mot stein.

Dicte som får øye på den blå baljen som ligger og vugger i vannkanten, Dicte som svømmer ut og henter den opp. Baljen med det døde spedbarnet.

Sammen med den rufsete og kjekke fotografen Bo blir Dicte motvillig satt til å dekke saken – en sak som vekker vonde minner fra fortiden.

 

 

 

*

 

 

Denne boken har fått en del varierende anmeldelser, og da først og fremst fordi den ikke er en typisk kriminalroman. At den er en roman med litt krim iblandet skal jeg være helt enig i, og jeg synes ikke det gjør så mye, for handlingen utenom saken med det døde spedbarnet er veldig god.

Boken handler om journalisten Dicte, venninnene Anne og Ida Marie. Vi blir også godt kjent med fotografen Bo, og politimannen Wagner.

Anne, som jobber som jordmor, og Ida Marie, som er gravid med sitt første barn, blir både følelsesmessig påvirket og sjokkerte av hendelsen med det døde spedbarnet, noe som er ganske naturlig, og etter hvert blir de mer involvert enn de egentlig hadde trodd var mulig.

 

Dicte, i sin rolle som journalist, bestemmer seg for å finne ut hva som har hendt med den nyfødte i baljen, og med god hjelp fra Bo ligger de stadig foran politiet i etterforskningen.

Det er godt driv i handlingen, og jeg liker veldig godt at hvert kapittel skifter mellom å følge de ulike hovedpersonene. Og det viser seg snart at flere av hovedpersonene bærer på vonde minner.

Avslutningen kom overraskende på meg, og jeg hadde faktisk ingen mistanker om hvordan det hele kom til å ende.

Jeg likte boken veldig godt, og gir den terningkast 5.

 

 



Hemmeligheten - Frode Eie Larsen

 

 

Forlagets omtale - fra Liv Forlag:

 

 

Oskar Myhre har en hemmelighet. I tyve år har den gnagd i underbevisstheten. Da barndomskameraten Fredrik Larsen plutselig dør, begynner skjelettene fra fortiden å røre på seg. Sammen med Fredriks lillesøster, Jessica, begynner Oskar å lete etter svar. Begikk Fredrik virkelig selvmord, eller ble han drept? Svarene de får leder alle sammen tilbake til den høstkvelden for tyve år siden.

 

 

 

*

 

 

 

Nok en ukjent norsk forfatter for min del, og jeg vil takke Liv Forlag for at de sendte meg denne boka.

 

 

Boka handler om Fredrik, Petter, Viktor og Oskar som hang mye sammen som tenåringer, etter hvert som årene har gått har de vokst fra hverandre og har ikke lengre så mye kontakt, men da Fredrik blir funnet død, treffes de tre gjenværende i kameratflokken i Fredriks begravelse.

 

 

Samme kveld som begravelsen blir bokas jeg-person, Oskar, oppsøkt av Fredriks søster, Jessica, som vil ha hjelp til å finne bevis på at brorens dødsfall ikke var selvmord.

 

 

Det er når de to begynner å lete at flere uhyggelig ting begynner å skje.

 

 

Nesten hele bokas handling spenner faktisk bare over 4 dager, og det skjer mye i løpet av disse dagene, og vi blir introdusert for enda 4 - 5 personer. Boka er delt inn i avsnitt og kapitler for hver person, og det er god framgang i handlingen.

 

 

Jeg likte boka godt, og jeg kommer også til å lese oppfølgeren "Frostrøyk".

 

 

Jeg gir boka terningkast 4.

 

 



Døde vitner lyver ikke - Bjørn Bottolvs

 

 

Forlagets omtale - fra Kolon Forlag:

 

 

I Døde vitner lyver ikke blir den patruljerende politimannen Jo Kaasa sendt ut på et av de vanskeligste oppdragene han som politimann kan komme ut for, nemlig å overbringe et sørgebudskap. Men han finner personen som skal motta budskapet, død under mistenkelige omstendigheter, og dermed står Jo Kaasa og Majorstua politistasjon midt i en mordsak.

 

Døde vitner lyver ikke er en norsk variant av NYPD Blue, en kriminalroman fra dagens Oslo hvor leseren får et innblikk i storbyens skyggesider og politiarbeidet sett fra innsiden. Dette er den femte kriminalromanen med politimannen Jo Kaasa i hovedrollen.

 

 

*

 

 

Jeg synes fortsatt det er merkelig at ikke Bjørn Bottolvs har fått mer oppmerksomhet rundt bøkene om politimannen Jo Kaasa, for dette er jo skikkelig bra krim! Det finnes da vel ikke så mange norske krimforfattere at han skulle forsvinne i mengden av den grunn?

Dette er den andre boken om Kaasa og de andre på Majorstua politistasjon jeg leser, og jeg synes denne er hakket bedre enn "Når natta er som svartest". Grunnen til det er at i "Døde vitner lyver ikke" er det enda mer fokus på den aktuelle saken om den drepte legen, og bare innimellom dukker det opp noen småsaker som Kaasa blir sendt ut på når han likevel er ute og patruljerer.

På hjemmebane har sønnen Simen på 15 år begynt å oppføre seg merkelig, og han har plutselig alltid mye penger selv om han ikke lenger spør etter lommepenger, og Kaasa opplever at dette gjør han ukonsentrert på jobb.

 

Av de andre Kaasa jobber sammen med så hører vi mest om Haugen, Sletten og Bråten - Sletten med sine filosofiske forklaringer på det meste, som også er litt morsomme i blant, og Bråten med sin ubegrensede kunnskap om alt som involverer det motsatte kjønn....

Boka er lettlest, og jeg måtte stadig lese litt til og litt til, for denne var spennende.

 

Jeg anbefaler boka, og gir den terningkast 5.

 

 

Du finner boka hos:

 

cdon

adlibris

bokkiilden



Hauges direktiv - Ørjan N. Karlsson

 

 

Forlagets omtale - fra Juritzen Forlag:

 

 

En tidligere sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) drar for å møte en informant på den nedlagte undergrunnsstasjonen Valkyrien i Oslo.

 Senere blir liket av en kvinne funnet på samme sted. Under kroppen ligger det en sort sjakkbrikke og en kryptisk beskjed.

 Etterforsker Kyrre Kaupang jobber for den hemmelige etterretningsorganisasjonen Stiftelsen. Sammen med makker Lorents Sølvberg må han finne drapsmannen før flere mord begås.

 Underveis avdekker de to et ukjent Oslo, et nett av hemmelige ganger og korridorer som ble påbegynt av nazistene og etter krigen videreført av forsvarsminister Jens Chr. Hauge.
Korridorer som fremdeles er i bruk...

 

I mørket under Oslos gater møtes nåtid og fortid.

 

 

 

*

 

 

 

Jeg var så heldig å få et lesereksemplar av denne boken fra Juritzen forlag, og dette var for meg en helt ukjent norsk forfatter, han har gitt ut flere bøker tidligere, deriblant "Gerhardsens testamente" som er fofatterens første bok om den hemmelige etterretningsorganisasjonen Stiftelsen.

Kyrre Kaupang og Kairi jobber begge for Stiftelsen, og de blir i denne boken bedt om å begynne i den nye (og enda mer hemmelige) etterforskningsgruppen Ekko sammen med Lorents Sølvberg.

Boken åpner med at en tidligere sjef for PST blir funnet drept på en nedlagt T-banestasjon, og det går ikke mange dager før en kjent  politiker også blir funnet drept. Samtidig dukker det opp en liste som viser at flere kommer til å bli drept, men denne listen sier ikke noe hvem disse er.

Parallelt følger vi Jens Christian Hauge's jobb som forsvarsminister etter krigen og en del år framover, og det skal etter hvert vise seg at denne handlingen fra mange år tilbake flettes sammen med det som hender i nåtid.

Jeg likte handlingen fra nåtid best, men ser jo at begge tidsepokene henger sammen og gir gode oppklaringer på det som skjer.

Til og begynne med syntes jeg at Kyrre kunne minne litt om Nesbø's Harry Hole, men det tok ikke lang tid før jeg ombestemte meg, Kyrre er litt mer engstelig av seg, og ikke like glad i flaska som Hole. Skrivestilen derimot kan minne litt om Nesbø, med kjapt språk og god framdrift i handlingen - og det liker jeg.

  

Jeg likte også de humoristiske små 'stikkene' som forfatteren har tatt med flere steder i handlingen, som f.eks. fra side 93:

 

"Han signerer meldingen med Petter Northug jr., noe han tydeligvis finner ustyrtelig morsomt"

 

og fra side 319 (her lo jeg godt...):

 

"Rikshospitalet har flere ansatte enn en middels nordnorsk by, og teller man med pasienter og besøkende som er innom i løpet av et døgn, kunne man like godt byttet ut sykehusets logo med en midnattsol og omdøpt stedet til Bodø"

Avslutningen var heftig og jeg håper det kommer flere bøker med disse etterforskerne, for jeg er nysgjerrig på hvordan det går videre med dem i arbeidet med andre saker.

 

Jeg gir boka terningkast 4.

 

 

Du finner boka hos:

 

 cdon

adlibris

bokkilden

 



Når natta er som svartest - Bjørn Bottolvs

 

 

Forlagets omtale (fra Kolon Forlag):

 

 

Når natta er som svartest er den fjerde kriminalromanen med den patruljerende politimannen Jo Kaasa i hovedrollen. En mann blir funnet død i en parkert bil på Oslos vestkant. Alt tyder på at det er et selvdrap, men funn på stedet fører til at politiet må gjøre nye undersøkelser, og Majorstua politistasjon står dermed midt oppe i en drapssak med forgreininger til narkotikasmugling og kidnapping.

 

Når natta er som svartest er en norsk variant av NYPD Blue, en kriminalroman fra dagens Oslo hvor leseren får et innblikk i storbyens skyggesider og politiarbeidet sett fra innsiden.

 

 

 

*

 

 

 

Det er alltid spennende med nye forfattere, og jeg hadde faktisk aldri hørt om Bottolvs tidligere. Og at han i tillegg skriver krim gjorde meg ekstra nysgjerrig.

Når natta er som svartest er Bottolvs fjerde roman om politimannen Jo Kaasa, og jeg ser at dette er romaner som fint kan lese uavhengig av hverandre.

Kolon Forlag kaller boken en norsk variant av NYPD Blue, og i begynnelsen av boka var jeg i grunnen ganske enig; da er vi med på utrykning og får høre om veldig mange småsaker som patruljen blir kalt ut til. Dette virket litt masete, men etter hvert blir fokuset rettet mer og mer omkring en sak og da blir også flyten bedre.

Personene i boka er ikke veldig detaljert beskrevet, og de som er mest fremtredende er Jo Kaasa selv og Kaisa Riitta Sara.

Kaasa får vi faktisk ikke vite så mye om, bortsett fra at han har jobbet som patruljerende politimann i ganske mange år, at han er gift, har et eller flere voksne barn (deriblant en sønn) og en sønn på 11 år – det er mulig jeg hadde «kjent» han bedre dersom jeg hadde lest de tre bøkene før denne, men jeg synes ikke denne manglende kjennskapen til hans privatliv bremser handlingen ellers.

Kaisa Riitta Sara er ny blant kollegaene, og hun kommer opprinnelig fra Finnmark, er samisk og har det velkjente, direkte Finnmarks-temperamentet. Og hun ble min favoritt blant politifolkene.

Avslutningen løser fint opp i alle uklarhetene rundt mordet, men forfatteren kunne godt ha brukt litt mer tid på avslutningen, for alt løses nesten litt for raskt etter min mening.

Likevel likte jeg boka godt og gir den terningkast 4, og jeg kommer til å lese flere av bøkene om Jo Kaasa.

 

 

 



Flaskepost fra P - Jussi Adler-Olsen

 

Forlagets omtale (fra Aschehoug):

 

 

Når etterforsker Carl Mørck får overlevert en gammel flaskepost, tror han at nødskriket den inneholder, er resultatet av guttestreker. Men etter hvert som han og assistenten Assad får tydet stadig mer av brevet, går det opp for dem at to gutter ble bortført en gang på 90-tallet. Flaskeposten viser seg å være det eneste livstegnet fra dem. Men hvem er disse guttene? Hvorfor har ikke foreldrene meldt dem savnet? Og hva har skjedd med dem?

 

Carl og Assad trekkes lengre og lengre inn i en beregnende og følelseskald kidnappers nett, og plutselig går det opp for dem at tiden holder på å løpe fra dem. Selv om det er gått mange år, er kidnapperen fortsatt aktiv. Marerittet tar ikke slutt.

*

 

 



Dette er tredje bok om Carl, Assad og Rose i Avdeling Q, og den er den beste hittil synes jeg.

Språket er godt, det er høyt tempo igjennom hele boka som er delt inn i kapitler som vekselvis følger etterforskerne, kidnapperen og ofrene. At boka er delt inn på denne måten gjør at jeg bare må lese et kapittel til og et til....

Karakterene i boka er godt beskrevet, flere av dem har jeg jo fulgt i de to første bøkene også, så de føler jeg at jeg kjenner godt nå, og de som kun er med i denne blir beskrevet på en veldig god måte som gir et godt inntrykk av hvordan de er.

Forholdet mellom Carl og Assad er som tidligere komisk, med nye språk-forståelses-diskusjoner rett som det er. Og den litt spesielle Rose er et friskt pust inn i teamet med sine klare og tydelige meninger.

Beskrivelsene av husene, politihuset og landskapet synes jeg er gode. Og av en eller annen grunn ser jeg for meg kjellerlokalene til Avdeling Q med mørkegrønne vegger, mulig de er blitt beskrevet slik i en av de tidligere bøkene, eller så er det fantasien min som vil ha dem slik :) Og det sukkerlake-te-stinkende bøttekott-kontoret til Assad ser jeg for meg med familiebilder, tekoker og bønneteppe uten problemer.

Avslutningen er dramatisk, og jeg vil ikke røpe noe som helst, jeg anbefaler heller å lese boka.

Jeg gir boka en sterk 5'er.

 

 

 

 

Du finner boka hos cdon

 

 



Djevelkysset - Unni Lindell

 

 

Forlagets omtale (fra Aschehoug):

 

 

Vivian Glenne jobber på det lokale renseriet, er samboer med en taxisjåfør og har tre sønner. En kveld går hun ut i skogholtet bak rekkehusbebyggelsen med en spade. Hun kommer ikke tilbake i live.

Den dreptes femtenårige sønn, Dan, og vennen hans Jonas setter i gang en egen etterforskning. Lag på lag avsløres, og alt flettes sammen til et klamt nettverk av mistenkte og trekker de to guttene inn i mørke irrganger. En renserikunde som jobber på høyt nivå innen etterretning blir sentral. Det samme blir offerets eksmann, Arne Colin Andersen. Han bor på en planteskole utenfor Drammen. Og naboene Birgit og Frank Willmann har noe å skjule. Da drapsofferets yngste sønn blir hentet av mormoren sin i barnehagen, trår skygger av noe annet iskaldt frem. For Sebastian har ingen mormor!
Uhygge i nære familierelasjoner, klaustrofobiske naboskap og hemmelige forhold trekkes frem i lyset og setter fokus på både det sårbare og det farlige.

Cato Isaksen og hans ustabile kollega Marian Dahle har igjen en ny drapssak å løse. Om den ikke blir løst fort, vil flere dø. Deres kamp mot hverandre og kappløpet for å finne drapsmannen, driver dem mot katastrofen og ender i en intens jakt i et sumpaktig skogområde en regnvåt sommernatt. Men heller ikke i dette vanvittige dramaet er ting slik de ser ut som.

 

 

*

 

 

Det begynner å bli noen år siden jeg leste en Lindell-krim forrige gang, og enten har hun endret skrivestilen litt eller så er det jeg som har blitt mer kresen.... For dette ble ikke den opplevelsen jeg hadde forventet meg. Jeg har alltid likt bøkene hennes om Cato Isaksen, men i denne ble jeg flere ganger skuffet over skrivemåten hennes. Ta f.eks. disse utdragene:

".... Marian Dahle tenkte at Mørk var et passende navn for en hjernekrymper. Hun kommanderte den sorte bokseren Birka ned på gulvet og dumpet ned på den slitte skinnstolen psykiateren pekte på, vis-à-vis hans egen. Hunden hadde hvitt bless og hvitt bryst."

Hvorfor i all verden tar hun inn den siste setningen om de hvite flekkene på hunden på slutten?

og her:

"... Om en uke var det hans tur til å dra på ferie. De var voksne nå, Gard og Vetle, men Georg var heldigvis bare ti. Håret hans ble kritthvitt om sommeren. 22. juli var hans siste arbeidsdag."

Håret til Georg blir kritthvitt, ja vel....?

Rekkefølgen og sammenhengen blir helt feil for meg, og det dukker opp lignende tilfeller flere steder i boka. Mulig jeg henger meg opp i ubetydelige detaljer nå, men likevel...

Handlingen i boka går raskt framover, og handler om mordet på Vivian Glenne som har utnyttet og terget på seg flere misfornøyde elskere, og ikke uventet mistenkes flere av disse for å ha drept henne. Samtidig begynner sønnen på 15 sammen med bestekameraten en egen etterforskning, de har alltid drømt om å krige på samme måte som de gjør på dataspillene, og ser denne jakten som en mulighet til å overføre den «erfaringen» over i det virkelige livet.

Det er ganske mange med i handlingen, og jeg brukte litt tid på å skille alle fra hverandre, men etterhvert fikk jeg oversikten. Boka er delt inn i korte kapitler og avsnitter som omhandler de ulike som er med, og det er et stort pluss synes jeg, for da blir det heller ikke så mye unødig «utenomsnakk».

Forholdet mellom Cato Isaksen og Marian Dahle er fortsatt anspent og spesielt, han har ikke all verdens respekt for henne – og ja, hun går ofte sine egne veier som ikke alltid blir helt heldig for etterforskningen – men samtidig er det ikke til å komme bort fra at de to sammen får gjort unna mye bra etterforskningsarbeid.

At Marian trenger profesjonell hjelp har også vært tydelig ganske lenge, og i denne boka er det like før hun innser det selv også.

Siste tredjedel av boka var best, den var spennende, og jeg hadde faktisk ingen mistanke om hvem morderen kunne være før det ble avslørt helt på slutten av boka.

Jeg gir boka terningkast 4.

 

 

 



Natthagen - Knut Faldbakken

 

 

Forlagets omtale (fra Gyldendal Forlag):

 

 

En mann vender tilbake til Hamar etter flere års fravær. Han er en outsider, en fremmed, med en fortid der det fins mye å skjule. Et fengselsopphold har avskåret all kontakt med hjembyen. Han ønsker å gjøre visitten kort, han skal ordne det praktiske etter morens bortgang, og så forlate byen.

 

Men noe tvinger ham likevel til å bli, fortidens skygger tar tak i ham og holder ham tilbake. Glemte lidenskaper lokker. Samtidig frykter han øyeblikket da noen skal kjenne ham igjen og huske den opprivende historien omkring hans forbrytelse, dom og straff. Og når en ung jente blir funnet død, blir han mistenkt. Men er han skyldig? Og var han det den gangen for flere år siden?

 

 

*

 

Jeg liker bøkene om førstebetjent Jonfinn Valmann. Og selv om Faldbakken kan bli litt omstendelig i måten han skriver på, så plager det meg ikke i første halvdel av boka. Jeg som vanligvis synes at avsnitt på mer enn 10 linjer kan bli litt langtekkelige opplever det egentlig ikke sånn med noen av Faldbakken sine bøker om Valmann. Mulig dette delvis har å gjøre med at jeg kjenner så godt til alle stedene som omtales.

Natthagen begynner med at 13 år gamle Hanna forsvinner i naturområdet Furuberget på Hamar, og Valmann og teamet mistenker raskt den tidligere drapsdømte Dan Joner å stå bak bortføringen.

Valmann er som vanlig grundig, og aner snart likhetstrekk mellom denne forsvinningen og drapet for 15 år siden, men ikke alt stemmer...

Siste halvdel av boka drar ut litt, og ender opp med en overraskende og ganske uventet avslutning.

 

 Jeg gir boka en sterk 4'er.

Du finner boka hos cdon
 



The Various Haunts of Men - Susan Hill

Forlagets omtale (fra Amazon.co.uk):

 

A woman vanishes in the fog up on 'the Hill', an area locally known for its tranquillity and peace.

The police are not alarmed; people usually disappear for their own reasons. But when a young girl, an old man and even a dog disappear no one can deny that something untoward is happening in this quiet cathedral town. Young policewoman Freya Graffham is assigned to the case, she's new to the job, compassionate, inquisitive, dedicated and needs to know - perhaps too much.

She and the enigmatic detective Chief Inspector Simon Serrailler have the task of unravelling the mystery behind this gruesome sequence of events. From the passages revealing the killer's mind to the final heart-stopping twist, The Various Haunts of Men is a masterly crime debut.

 

*

 

Jeg har begynt å lese en del engelske bøker, og denne finnes så vidt jeg vet ikke oversatt til norsk. Og det var ikke noe problem å lese denne på engelsk, for den har et godt språk som flyter lett.

 

Dette er krim på en annen måte enn hva jeg er vant med, for her blir vi virkelig godt kjent med alle som er med. Vanligvis synes jeg at altfor mye "utenom-snakk" blir slitsomt, men ikke i denne. Det er fordi beskrivelsene av både menneskene og omgivelsene i den lille landsbyen Lafferton er så bra at jeg ser de for meg mens jeg leser (og så må jeg innrømme at jeg liker det engelske landskapet med sine små landsbyer).

 

Det er Simon Serrailer som er hovedpersonen, men likevel er det den unge politikvinnen Freya Graffham som står for størsteparten av oppklaringen rundt forsvinningene, Freya som tidligere har jobbet som politi i London føler at hun endelig har slått seg til ro, og funnet sin type jobb i Lafferton, eller har hun virkelig det...?

 

Dette er den første av hittil 7 bøker om etterforsker Simon Serrailer, og jeg kommer helt sikkert til å lese de neste også.

 

Jeg gir denne en sterk 4'er.

Du finner boken hos cdon.com og adlibris
 



Deja Dead - Kathy Reichs

 

Forlagets omtale (fra Amazon.com):

 

In the year since Temperance Brennan left behind a shaky marriage in North Carolina, work has often preempted her weekend plans to explore Quebec. When a female corpse is discovered meticulously dismembered and stashed in trash bags, Tempe detects an alarming pattern -- and she plunges into a harrowing search for a killer. But her investigation is about to place those closest to her -- her best friend and her own daughter -- in mortal danger....

 

 

*

 

Boka er helt grei, selv om jeg hele tiden i begynnelsen satt og ventet på at alle fra Bones Tv-serien skulle dukke opp, noe de ikke gjorde, for i denne boken er Brennan eldre, har et mislykket ekteskap bak seg og har en datter på 19 år. Så for de som tenker at dette er TV-serien i bokform må jeg dessverre skuffe.

 Etter hvert løsrev jeg meg fra tanken på TV-serien, og likte boka ganske godt, det eneste jeg ikke helt likte var side opp og side ned med beskrivelser av undersøkelser av bein og beinfragmenter... det ligger ikke helt for meg.

En annen ting som irriterte meg var at Brennan opptil flere ganger dro ut på egen hånd og etterforsket sakene, og satte seg selv i nødig fare opptil flere ganger.

 Avslutningen var ganske brå, den kunne godt vært litt lengre, og i stedet kunne alle "bein-studiene" vært kortere...

 Jeg gir boka en 3'er, og jeg er usikker på om jeg kommer til å lese flere av bøkene i serien.

 

 



Drømmenes Land - Vidar Sundstøl

 

 Forlagets omtale (fra Tiden.no):

 

 

Den norskættede politimannen Lance Hansen finner en ung norsk turist brutalt slått i hjel ved bredden av Lake Superior i USA. Eirik Nyland fra KRIPOS blir sendt fra Norge for å bistå i saken. Kort tid etter kommer Lance på sporet av det han mener må være et mord begått på nøyaktig samme sted, men over hundre år tidligere, og som involverer hans egen slekt fra Halsnøy på Vestlandet.

Etter hvert viser det seg at familien hans også er involvert i mordet på den norske turisten, og Lance er til slutt overbevist om at han vet hvem morderen er.
Men han kan ikke si noe. For sier han det han vet, vil hele hans verden rase sammen.

 

 

*

 

Denne boken hadde jeg lest så varierende omtaler av at jeg rett og slett måtte finne ut om den var så ille eller fantastisk som jeg hadde lest.

 Jeg likte den ganske godt, og det at den ikke er fullstappet av krim og groteske detaljer gjorde absolutt ingenting. Jeg likte også at det var opptil flere historier rundt det hele, både fra nåtid og langt tilbake i tid. Historiene om indianerne i området var interessante, og jeg fikk faktisk lyst til å lese mer om emnet.

 Jeg kommer til å lese neste bok av Sundstøl, De Døde, som er en direkte fortsettelse av denne.

 

Jeg gir denne boka en sterk 3'er.