Viser innlegg med etiketten Roman. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Roman. Vis alle innlegg

onsdag 30. september 2015

Vi ba aldri om vinger - Vanessa Diffenbaugh

 
 
Forlagets omtale - fra Aschehoug Forlag:
 
 
Fra den bestselgende forfatteren av "Blomstenes hemmelige språk" kommer nå en ny roman. "Vi ba aldri om vinger" er en sterk, rørende og aktuell historie om mennesker som lever i usikkerhet, om deres forsøk på å skape seg en ny tilværelse i et annet land, og om håpet som ligger i kjærligheten.

Letty Espinosa har egentlig aldri vært den moren hun har ønsket å være for de to barna sine - 15 år gamle Alex og Luna på 6. Barna vet ikke hvem fedrene deres er, og de bor sammen med Letty og besteforeldrene i et fattig område i San Fransisco. Når besteforeldrene bestemmer seg for å flytte tilbake til Mexico, snus Lettys tilværelse på hodet. Hun må klare seg selv og være både mor og forsørger.
I baren på flyplassen der hun jobber, dukker det plutselig opp en ny kollega som får henne til å se annerledes på tilværelsen. Samtidig blir Alex forelsket i en klassevenninne, og når han en dag skjønner hvem som er hans far, settes mye på spill i den lille familien
.
 
 
 
*
 
 
 
For en nydelig bok! Jeg har faktisk ikke lest "Blomstenes hemmelige språk", så jeg var ikke forberedt på hvor dyktig denne forfatteren er. For hun får virkelig fram hvor trist og vanskelig familien Espinosa har det, og jeg ble rett og slett glad i den lille familien.
 
Boken åpner med at Alex og lillesøsteren Luna er alene hjemme etter at moren Letty og mormoren Maria Elena har dratt til Mexico for å hente hjem igjen morfaren. Morfaren hadde dratt i forveien etter at han hadde fått beskjed om at hans mor har blitt alvorlig syk. I løpet av denne reisen helt i begynnelsen liker jeg ikke Letty noe særlig i det heletatt, og hun virker som en likegyldig mor som lar en 15 åring og 6 åring være alene hjemme i dagevis. Men etter hvert forstår jeg at hun aldri har fått sjansen til å være mor for dem, og at det er Maria Elena som har skyld i at hun aldri har fått slippe til.
 
Når Letty nå må stå på egne ben sammen med barna blir hverdagene hennes annerledes, og tross en del motgang vokser de på det alle sammen.
 
Alex på 15 forelsker seg for første gang, og han møter endelig sin far. Mot slutten virker det som at alt skal ordne seg veldig bra for alle, men det dukker fortsatt opp utfordringer for den lille familien og de de har rundt seg - og igjen ble jeg slått av det skremmende i at sånn er det faktisk mange som har det i USA (og mange andre land for den del) nå i dag - ja, jeg vet at nå ble dette veldig vagt, men jeg vil heller ikke røpe noe av handlingen.
 
Boken er godt skrevet, jeg ville hele tiden lese bare litt til, og litt til, samtidig som jeg ikke ville at den skulle ta slutt.
 
En roman som gjorde sterkt inntrykk på meg, og som jeg uten tvil gir terningkast 6
 
 
 


tirsdag 15. september 2015

Norsk sokkel - Heidi Linde

 
 
Forlagets omtale - fra Gyldendal Forlag:
 
 
 
På et hotell i Skien sitter en familiefar og forsøker å glede seg over at han ikke har kreft. Tretti mil lenger nord, på Lillehammer, forsøker svigermoren hans å finne ut av hvem hun skal bli nå som hennes alkoholiserte ektemann omsider har bestemt seg for å slutte å drikke. I Sogndal prøver en voksen sønn å få plass til mora si på sykehjem. I Trondheim strever en sju år gammel jente med å finne seg til rette i et nytt fosterhjem. Et gravid par på Jessheim får et rutinemessig tilbud om fosterdiagnostikk, mens en NAV-arbeider på tur til Kreta ikke klarer å nyte ferien fordi hun synes så synd på alle.
 
Norsk sokkel er fortellingen om Norge, og menneskene som bor der. Om deres drømmer, skuffelser og tilkortkommenheter, og om deres dypt menneskelige ønske om å være en bauta for andre.
 
 
 
*
 
 
 
Heidi Linde har klart det igjen! Hun har nok en gang fått meg til å skjønne at jeg slett ikke er den eneste som går rundt og tenker på mye rart, for det gjør hovedpersonene i Norsk sokkel også!
 
Og det er akkurat dette som gjør at jeg liker bøkene hennes så godt, (trekker spesielt frem Nu Jävlar, som er skrevet i lignende stil som denne) hovedpersonene hennes blir så alminnelige, og kan være hvem som helst - jeg kjenner mange som nesten kan identifiseres med opptil flere av de som presenteres underveis, og jeg kjente igjen meg selv i flere av dem.
 
Skrivestilen i Norsk Sokkel består mest av tanker og tilbakeblikk, samt noe dialog. Og selv om hovedpersonene ikke presenteres over så lange kapitler hver så gir dette likevel et ganske komplett inntrykk av dem, både om hvordan de har de nå, og hva de har opplevd tidligere. Likevel skulle jeg ønske boka hadde vært lengre, for jeg kunne godt tenkt meg å vite hvordan det går videre med dem.
 
Norsk sokkel handler rett og slett om vanlige mennesker som alle sliter med sine bekymringer for familien, helsa, økonomien og framtida.
 
Skal jeg plassere denne romanen i en kategori må det bli i "nær-virkeligheten"-kategorien som det nylig slo meg at jeg liker så godt å lese bøker fra.
 
 
 
 


søndag 13. september 2015

Ekstremt høyt og utrolig nært - Jonathan Safran Foer



Forlagets omtale:
 
 
I sentrum for dette nåtidsdramaet står den meget unge og fremmelige Oskar Schell. Romanen handler om hva som skjer i Oskars familie etter at faren dør da tvillingtårnene ble angrepet av terrorister. Romanen går også tilbake i tid, til foreldrenes og besteforeldrenes historie. En roman om tap, sorg, død og kjærlighet.
 
 
 
*
 
 
For en utrolig spesiell og sår roman om en liten gutts hverdag etter 11. september 2001 da faren hans døde da tvillingtårnene falt - og hans leting etter den riktige låsen til nøkkelen som han finner i klesskapet til faren. Og hvorfor klarer ikke Oscar å fortelle moren om alle beskjedene faren la igjen på telefonsvareren i minuttene før tårnene raste?
 
Samtidig får vi høre historien om Oscars farmor og farfar som skite lag like før Oscars far ble født, og om hvorfor farfaren valgte å dra sin vei.
 
Romanen virker i begynnelsen litt rotete skrevet, og jeg plagdes litt av mangelen på avsnitt, men jeg vente meg fort til det, og handlingen ble etter hvert det viktigste.
 
 
 
 


onsdag 9. september 2015

After the Party - Lisa Jewell



Forlagets omtale - fra The Random House Group:
 
 
Eleven years ago, Jem Catterick and Ralph McLeary fell in love. They thought it would be for ever, that they'd found their happy ending.

Then two became four, a flat became a house. Romantic nights out became sleepless nights in. And they soon found that life wasn't quite so simple any more.

Now the unimaginable has happened. Two people who were so right together are starting to drift apart - Ralph is standing on the sidelines, and Jem is losing herself. Something has to change. As they try to find a way back to each other, back to what they once had, they both become dangerously distracted - but maybe it's not too late to recapture happily ever after ...
 
 
 
*
 
 
Etter å ha lest Ralph's Party måtte jeg bare fortsette med denne, som åpner veldig trist.
 
Det har gått 12 år siden Jem og Ralph ble sammen, de er separert, og har de to barna en halv uke hver. På 12-årsdagen for at de både ble sammen, og at Ralph hadde sitt store gjennombrudd som kunstner skal også Ralph hente barna Scarlett og Blake hos Jem, men han dukker aldri opp. Jem forsøker å ringe han - hun får svar på mobilen, men samtalen blir raskt brutt, og det eneste Ralph rekker å si er at han trenger litt tid på seg, og at han kommer og henter barna neste onsdag. Neste onsdag dukker han heller ikke opp - og Jem blir virkelig bekymret.
 
Deretter hopper handlingen et år tilbake i tid og vi får etter hvert vite hva som har skjedd mellom Jem og Ralph fra de ble sammen kvelden Ralph hadde sin første utstilling og de neste 11 - 12 årene.
 
Boka er delt inn i kapitler hvor Jem og Ralph vekselvis har fortellerstemmene i tredjeperson, og dermed får vi begge sider av samme sak - og bare for å sagt det: "Hadde de bare kunnet snakke sammen litt oftere, FØR alt ble mer eller mindre totalt forvirrende for dem begge!"
 
Ikke misforstå meg, jeg mislikte ikke boka, jeg ble heller bare lei meg på begges vegne.
 
Denne boka er litt mørkere og mer alvorlig enn Ralph's Party - det gjør egentlig ikke noe, for temaet er jo et helt annet, samtidig som at hovedpersonene nå er eldre.
 
 
 
 


tirsdag 8. september 2015

Ralph's Party - Lisa Jewell

 
 
 
Forlagets omtale - fra Penguin Books:
 
 
Meet the residents of 31 Almanac Road - Ralph and Smith are flatmates and best mates - until, that is, the gorgeous Jemima moves in. And suddenly they're bickering about a lot more than who drank the last beer. Of course, Jem knows that one of them is the man for her - but is it Ralph or Smith?

Upstairs, Karl and Siobhan have been happily unmarried for fifteen years - until, that is, Cheri moves into the flat above theirs.

Cheri's got her eye on Karl and doesn't see why she should let a little thing like his girlfriend stand in her way -

Sooner or later its all got to come to a head - and what better place for tears and laughter, break ups and make ups than Ralph's party?


*

Jeg leste denne da den kom ut i -99, aller mest fordi "alle" leste den, jeg husker egentlig ikke om jeg likte den noe særlig, og jeg husket ikke stort av handlingen heller. Når jeg nå leste den storkoste jeg meg, og jeg synes den er utrolig godt skrevet med tanke på at dette er Lisa Jewell's debut-roman. Hadde jeg ikke visst det hadde jeg ikke merket meg det, for jeg synes den er minst like godt skrevet som f.eks The Making of Us og The Thruth about Melody Brown.

I Ralph's Party blir vi kjent med beboerne i Almanac Road 31 (som foresten er tittelen på den norske oversettelsen); Ralph, Smith og Jem i kjelleretasjen, Siobham og Karl i 1. etg. og Cheri i 2. etg. Alle seks kommer til å spille en rolle i hverandres liv etterhvert, og selv om de bor i samme hus kjenner de ikke hverandre like godt, ikke en gang de som deler leilighet...

Kapitlene er delt inn med omtrent vekselvis hvert sitt for Jem, Ralph og Siobham, og det er disse tre vi blir best kjent med. Disse tre er veldig godt beskreve et, og samtidig i både dialoger og skildringer ellers blir de andre også så godt beskrevet at jeg nesten føler at jeg kjenner dem alle sammen etter hvert. Og det er nettopp dette jeg liker så godt med bøkene til Jewell, hun får meg "med" i handlingen og det etter ganske kort tid.

Mange mener denne romanen hadde egnet seg som tv-serie, og hvorfor ikke, selv om jeg er redd jeg hadde blitt skuffet om den plutselig hadde blitt filmatisert eller vist som tv-serie, for da hadde nok mange av detaljene som akkurat jeg likte så godt blitt borte - og det hadde ikke blitt det samme i det hele tatt (som det viser seg gang på gang med filmatiseringer av gode bøker....)

Jeg likte boka veldig godt, jeg gir den terningkast 5:
 
 

Og ikke overraskende kommer jeg nå til å lese oppfølgeren "After the Party", gleder meg :)
 







onsdag 12. august 2015

By My Side - Alice Peterson

 
 
 
Forlagets omtale:
 
 
One step can change everything...
 
Cass Brooks wishes she could turn back time. She'd go back to that morning and retrace her steps. Her boyfriend, Sean, would still be with her. Her mother wouldn't be nagging her to plan a new future when all she wants is her old life back.
 
But when Ticket, the most loyal golden Labrador, bursts into Cass's life, she dares to dream that she can be happy again, that maybe she has a future after all?
 
Charlie Bell is single. Why can't he commit? Following his latest break up, he finds himself sitting next to a young woman called Cass on a flight to Colorado. She is unlike any woman he's met before...
 
 
*
 
 
Har akkurat lest siste side av By my side av Alice Peterson, og for en fantastisk bok! Har sett at noen har sammenlignet den med Et helt halvt år, og det skjønner jeg godt, den tar for seg mange av de samme problemstillingene, som hvordan leve et fullverdig liv etter en alvorlig ulykke, og hvordan møte alle de nye utfordringene ved å måtte sitte i rullestol resten av livet.

Boka handler om 23 år gamle Cassandra som blir overkjørt av en lastebil, og ender opp lam fra livet og ned. Jeg vil ikke røpe for mye av handlingen, men som hundelsker må jeg bare nevne at hun etterhvert får servicehund - en labrador som skal komme til å bety en stor endring i hverdagen for henne, både i form av hjelp og godt selskap.

Denne boka anbefaler jeg!


 




torsdag 2. juli 2015

Bienes hemmelige liv - Sue Monk Kidd

 
 
Forlagets omtale - fra Bazar Forlag:
 
 
Bienes hemmelige liv er den kritikerroste romanen om fjorten år gamle Lily Owen, som flykter fra sin brutale far. Sammen med barnepiken, som også er på rømmen, søker hun tilflukt hos tre frodige birøkterkvinner. I dette varme kvinnefellesskapet finner Lily kjærlighet, trygghet og svar på fortidens gåter. Med summende bier og en svart madonna i bakgrunnen staker hun etter hvert ut en ny fremtid.
 
 
 
*
 
 
Jeg hadde hørt så mye bra om denne romanen, og jeg gledet meg til å begynne på den.
 
Allerede fra starten syntes jeg at språket virket litt merkelig og barnslig, men tenkte at det sikkert var slik fordi historien er fortalt gjennom en 14 åring, og at det fortellingen ville ta seg opp slik at jeg etter hvert ikke ville legge merke til det videre utover i handlingen - men nei, der tok jeg feil...
 
Samtidig synes jeg handlingen var langsom, og den fenget meg ikke i det hele tatt. Dette ble rett og slett en av de bøkene jeg bare måtte gi opp, fordi det finnes så mange andre bøker jeg heller vil bruke tiden min på - så jeg avbrøt når jeg var halvveis, skummet igjennom litt videre utover, og det dukket ikke opp noen sjokkerende overraskelser på slutten heller
 
 
 


fredag 10. oktober 2014

What have I done? - Amanda Prowse

 
 
 
Forlagets omtale - fra Head of Zeus:
 
 
Kathryn Brooker is the headmaster's wife. While her husband spends his days disciplining unruly teenagers in the grand halls of Mountbriers Academy, Kathryn spends hers baking scones for her son's cricket match in a beautiful cottage in the manicured school grounds.
 
 In the evenings, when her husband strides home to compliment her cooking and kiss her hello - ignoring jokes from their children about grown-up lovebirds - Kathryn Brooker is the very picture of a fulfilled wife and mother. Anyone who peered through the downstairs sash window at the four figures sat easily around their scrubbed-pine kitchen table would see a happy family without a care in the world. They would envy Kathryn her perfect life.
 
 But they would be wrong. Kathryn is trapped in a nightmare. And she is about to do something to change it. Something only a truly desperate woman would do...
 
 
 
*
 
 
Dette er historien om Kate, og hva hun gikk gjennom i atten år av sitt liv, vi følger også de neste ti år før hun endelig føler seg fri.

I de første kapitlene av boka lurte jeg mer enn en gang på hva det var mannen hennes hadde gjort mot henne, og om det virkelig var så ille som det gradvis ble antydet, men det var verre! Og når hele hennes historie om misbruket ble avslørt, ble jeg sjokkert.

Hvordan kunne hun la det fortsette i alle disse årene? Vel, hun gjorde det for å beskytte barna, fordi hun følte det var det eneste rette å gjøre.
 
Boka er delt inn i kaptiler for årene mens hun var gift, årene mens hun sonet og livet som fri fram til nåtid, og det veksles mellom disse. Dette ga en tydelig helhet, og virket oppklarende på mye av det som skjedde underveis.
 
Jeg likte skrivestilen i denne boka, og jeg kommer nok til å lese flere bøker av Amanda Prowse.
 
 
 

mandag 23. desember 2013

Fugletribunalet - Agnes Ravatn


 
Forlagets omtale - fra Samlaget:
 
 
TV-programleiaren Allis Hagtorn forlèt mann og jobb etter ei offentleg sexskandale og byrjar som hushjelp for Sigurd Bagge, ein mann i førtiåra. Ho skal servere han tre måltid dagleg, halde orden i hagen og elles la han vere i fred. Allis går frå å vere på alles lepper til å bli heilt anonym.
 
Til å begynne med omfamnar Allis den nye situasjonen som ei mulegheit til å starte på ny, men det tar ikkje lang tid før fascinasjonen for Sigurd Bagge dominerer livet hennar. Etter kvart som dei kjem nærare kvarandre, blir det avgjerande spørsmålet: Kven er Sigurd Bagge, og kva vil han med Allis?
I eit avsidesliggande hus ved havet har to menneske søkt eksil. Begge har ein løyndom og eit ønske om å sone. Den eine ber på skam, den andre skuld. Kva må til for å kunne starte på ny?
 
 
 
*
 
 
Jeg leser en god del, og jeg er stort sett alltid nysgjerrig på handlingen videre i alle bøkene jeg leser, men i Fugletribunalet er jeg mer nysgjerrig enn vanlig, for hva er det egentlig Allis har gjort som har ført til at hun søkte seg til jobben som gartner hos Bagge, og hva er det han skjuler?

Boka er skrevet på nynorsk, og før jeg begynte på denne tenkte jeg at den kunne bli litt tung å lese, men allerde fra begynnelsen hadde jeg rett og slett glemt at den er på nynorsk, for handlingen er mye viktigere.

Allis flytter inn hos Bagge på vårparten, og skal være gartner og hushjelp fram til høsten en gang, fram til kona til Bagge kommer hjem igjen, og Allis spør seg selv opptil flere ganger, om hvor hun er, og om hun i det heletatt eksisterer. Bagge forteller heller ikke stort om hverken kona eller seg selv, og Allis synes at han er så mystisk at hun nesten er litt redd han. Likevel går det ikke lang tid før hun blir interessert i han som langt mer enn bare en arbeidsgiver.

Boka er veldig godt skrevet, jeg føler frykten og undringen hos Allis, og jeg ser for meg huset og hagen uten problemer.

Mot slutten får jeg svar på alt jeg lurte på underveis, og avslutningen er både overraskende og litt ventet, i løpet av hele boka er det jo nesten lagt opp til en slik avslutning, er det ikke? Vil ikke røpe noe, for de som lurer: les boka, den anbefales.

Jeg gir boka terningkast 5
 
 


Du finner boka hos:
 
 
 

lørdag 7. desember 2013

Ta vare på mamma - Shin Kyung-Sook

 
 
Forlagets omtale - fra Forlaget Press:
 
 
Mamma hadde alltid vært der. Men nå er hun borte. Det tok bare et øyeblikk, på t-banen i Seoul, dørene gikk igjen, pappa snudde seg rundt, og plutselig var hun ikke der lenger. Hva har skjedd? Hvor er mamma? Og hvem var hun egentlig? Mens de krangler om hvordan de skal lete etter henne, må familien tenke gjennom livet med moren på nytt. I historiene deres tar et nytt bilde form, av en kvinne alle trodde de kjente.

Ta vare på mamma er en roman om sårene og drømmene som skjuler seg i hjertet av en familie. Med over 1,5 millioner solgte eksemplarer på to år er boka den mestselgende koreanske romanen noensinne. Romanen ble også forfatterens store internasjonale gjennombrudd, og rettighetene til boken er så langt solgt til 23 land.

Ta vare på mamma er et unikt portrett av den koreanske kulturen, og en utforskning av universelle temaer: Hva vil det si å være mor? Hvilke bånd binder oss sammen som familie? Og hvordan blir vi usynlige for dem som står oss aller nærmest?
 
 
 
*
 
 
Dette var på en måte en litt uvanlig bok slik jeg oppfatter den, den er lettlest, men likevel måtte jeg ta små pauser underveis for å riktig forstå det jeg hadde lest, og jeg tenkte mye på boka for hver gang jeg la den ifra meg.

Boka handler om 69 år gamle So Nyo Pak som kommer bort fra mannen i menneskemylderet på T-banen ved Seoul jernbanestasjon. De var på vei til å besøke barna som alle har flyttet fra landsbygda til Seoul etter de ble voksne. Moren var lite vant med å ferdes i byen, og barna, som alle var for opptatt til å møte foreldrene på jernbanestasjonen begynner å klandre både hverandre og seg selv for at de ikke tok seg tid til å møte dem.

Boka er delt inn i 4 kapitler, og i disse er det først den eldste datteren, deretter den eldste sønnen, ektemannen, og moren selv som har fortellerstemmene, og på denne måten måten kommer det tydelig fram at de alle angret på hvordan de oppførte seg ovefor hverandre. Og det er først når moren er borte at de merker hvor mye de virkelig satte pris på henne. De får også, på hver sin kant, vite om sider ved moren som de aldri tidligere har vært klar over.

Boka er tankevekkende på flere måter, ikke bare med tanke på den Koreanske kulturen, men også når det gjelder å vise andre hvem vi faktisk er, og hvordan vi verdsetter våre nærmeste.
Jeg gir boka terningkast 4.
 
 


Du finner boka hos:
 
 
 

tirsdag 3. desember 2013

Mandag til fredagsmannen - Alice Peterson


 
Forlagets omtale - fra Bastion Forlag:
 
 
Mens venner får barn og flytter ut av byen, befinner Gilly Brown seg alene i London med bare den lille hunden Ruskin som selskap. Det er på tide å se fremover.

Etter råd fra en venn ser hun seg som etter en leieboer – av den typen som bare leier fra mandag til fredag – og til slutt finner hun den rette mannen: Jack Baker, en kjekk reality-TV-produsent. Ekstrainntekten kommer godt med, men hun hadde løyet hvis hun hadde sagt at hun ikke likte selskapet hans også.

Venner og familie ser på Jack som den perfekte medisinen for Gilly, bortsett fra Guy, det nyeste medlemmet av hundeluftergruppen hennes. Hva er det han ser, og hvorfor føler han det så sterkt?
 
 
*
 
 
Gilly har blitt dumpet av forloveden 2 uker før bryllupet, og siden hun nå er 34 år ser hun for seg en framtid som ulykkelig singel, for hun er da altfor gammel til å finne den rette nå? Hun føler seg ensom, og hun har stram økonomi, derfor bestemmer hun seg for å leie ut det ekstra soverommet til en ukependler, som dermed bor hos henne kun i ukedagene.

Jack flytter snart inn, og det tar ikke lang tid før de er et mandag-til-fredagspar, for hva gjør han i helgene, og hvorfor kan han aldri møte henne da?

Enkelte av vennene hennes, og særlig Guy, synes det virker som at Jack ikke er helt ærlig mot Gilly, og de er redd for at hun skal bli såret igjen. Gilly på sin side mener de må treffe han og bli litt kjent med han før de dømmer han, for han er da bare helt fantastisk... Eller er han virkelig det?

I tillegg til nåtidshandlingen forteller Gilly oss også om barndommen, og om den 8 år yngre lillesøsteren Megan som ved et års alder viser seg å være sterkt funksjonshemmet. Disse delene er rørende, de gir hele handlingen dybde, og en forklaring på hvorfor Gilly er så redd for å la folk slippe helt innpå seg.
 
Stort mer har jeg ikke lyst til å røpe, jeg anbefaler heller å lese boka.

Boka er lettlest og har en litt humoristisk tone akkurat der hvor det passer inn slik jeg opplever det. Jeg hadde vanskelig for å legge den ifra meg, for jeg ville hele tiden vite hva som skjedde videre. Samtidig forsøkte jeg å lese den så langsomt som mulig, for dette var en bok jeg ikke ville skulle ta slutt.

Jeg gir boka terningkast 5.
 
 

 
Du finner boka hos:
 
 


fredag 29. november 2013

Bumerang - Tatiana de Rosnay



Forlagets omtale - fra Lydbokforlaget:
 
 
Antoine Rey trodde han hadde funnet den perfekte overraskelsen til søsterens 40-årsdag: en helg ved sjøen i barndomsparadiset Noirmoutier. Der tilbragte de alle sommerferiene, men etter at moren døde for tretti år siden har de ikke vært tilbake. Turen vekker minner, og ikke bare behagelige. Da de kjører tilbake til Paris, er Melanie taus og anspent. Idet hun tar sats for å fortelle broren noe, mister hun kontroll over bilen. Melanie blir hardt skadet, mens Antoine ikke får en skramme. Fast bestemt på å finne ut hva som har opprørt søsteren så sterkt, kommer han på sporet av en vel bevart familiehemmelighet, som ser ut til å dreie seg om moren. Og han kommer over en bunke kjærlighetsbrev …
 
 
 
*
 
 
Boken handler om Antoine som tar med seg søsteren Melanie til bardommens feriested ved sjøen som en gave til henne på hennes 40 årsdag. De nyter langhelgen, for de har begge behov for å komme seg litt bort fra hverdagen i Paris, Antoine er nyskilt og Melanie har akkurat brutt med kjæresten etter 6 år.

Oppholdet ved sjøen bringer tilbake minner fra 30 år tilbake i tid som de ikke helt takler. Og når Melanie blir så opprørt av å snakke om disse minnene at hun mister kontrollen over bilen og blir alvorlig skadet aner ikke Antoine hvordan de skal få klarhet i dette som hendte for 30 år siden.

Melanie ligger lenge på sykehus etter bilulykken, og Antoine på sin side sliter med tenåringsbarna som er i opprør, og forholdet mellom han og barna ser ut til å bli bare verre og verre.

Når Melanie etter flere måneder blir bedre begynner hun og broren og undersøke nærmere hva som skjedde for så lenge siden, og de får seg litt av noen overraskelser.

Jeg synes egentlig at boka var litt for lang. Antoine dveler mye ved livet sitt, skilsmissen og problemene med barna, og etter hvert blir det en del gjentagelser. Likevel hørte jeg boka ferdig, for det er først mot slutten at de store(?) avsløringene kommer. Jeg ble ikke så veldig sjokkert over disse avsløringene, særlig ikke ettersom noen av dem bare er antagelser.

Jeg har tidligere lest Saras nøkkel av samme forfatter som jeg synes er langt bedre enn Bumerang, og jeg hadde nok litt for store forventninger til denne.

Jeg gir boka terningkast 3.
 
 

 
Du finner boka hos:
 
cdon (paperback)
 

søndag 24. november 2013

Mississippi - Hillary Jordan

 
 
Forlagets omtale - fra Pax Forlag:
 
 
Mississippi, 1946. Byjenta Laura McAllan flytter med ektemannen Henry og de to små døtrene deres til en avsides plantasje i Mississippi-deltaet. Henry elsker jorda, men Laura sliter med å finne seg til rette på landet og med sin hatefulle svigerfar.

Da Henrys bror Jamie og den svarte forpaktersønnen Ronsel vender hjem fra krigen, endrer livet seg. I Jamie finner Laura en som ser henne, en som forstår. Også Ronsel finner en venn i Jamie. Men i et lokalsamfunn preget av dyp rasisme er det vanskelig å være forsiktig nok. Snart trår Ku Klux Klan ut av skyggene.

Mississippi er en uhyre sterk og gripende roman om forbudt kjærlighet, vennskap og hat i et Sørstatene forut for Barnepiken og Bienes hemmelige liv. Boken berører og opprører, og har vært en internasjonal bestselger siden den først kom ut i 2009.
 
 
 
*
 
 
 
Dette er en slik bok som jeg føler at jeg kommer veldig godt inn i allerede på de første sidene. Og i første kapittel kommer vi inn i en ganske dramatisk situasjon som det ikke egentlig kommer noen forklaring på, det eneste som røpes er at noen nylig har dødd, og at dødsfallet er av det mistenkelige slaget.

Kapitlene er delt inn for hver av de mest sentrale i handlingen; Laura, ektemannen Henry, Henry's bror Jamie og Laura's svigerfar som går under navnet Pappy. I tillegg blir vi kjent med den fargede forpakteren Hap, hans kone Florence og sønnen Ronsel. På den måten blir vi veldig godt kjent med alle disse.

Laura er likevel den vi får vite mest om, hun sliter ute på den fattigslige plantasjen. Hun savner det siviliserte livet i byen Memphis hvor hun vokste opp, hvor resten av familien hennes fortsatt bor, og hun føler seg ensom i ekteskapet med Henry. At svigerfaren oppfører seg som om han hater henne - og stort sett alle andre - gjør det ikke enklere. Svogeren Jamie kommer hjem etter å ha tjenestegjort som pilot under krigen, og han blir den som gjør dagene på plantasjen litt mer levelige for henne, med sitt tilsynelatende gode humør og sjarm.

Florence er hushjelp hos Laura og Henry, og hun venter stadig på at sønnen Ronsel som også har vært ute i krigen skal komme hjem igjen, for hvorfor kom han ikke hjem allerede i 1945 når krigen var over?

Ronsel har tjenestegjort i blant annet England og Tyskland, hvor fargede ble behandlet på lik linje med hvite, og han har dermed problemer med å omstille seg når han kommer tilbake til Mississippi, hvor fargede blir behandlet som om de ikke er verdt noen ting.

Nå når jeg har lest denne boka innser jeg at jeg ikke har tenkt så mye over slaveriet og hvordan Ku Klux Klan har holdt på i Sørstatene og sikkert andre deler av USA også. Og det lille jeg har fått med meg tidligere er fra historietimene på skolen og i forskjellige TV-serier. Så på den måten var denne boken også ganske lærerik.

Jeg likte boka veldig godt, den er godt skrevet, og handlingen har god framdrift. Boka gjorde sterkt inntrykk og når jeg hadde lest den ferdig så skulle jeg ønske at det fantes en oppfølger, for dette er temaer og en tidsepoke som jeg vet jeg kommer til å lese mer om.

Jeg gir boka terningkast 5.
 
 
 
 
Du finner boka hos:
 
 



lørdag 23. november 2013

Hva føder De nå? - Anne B. Ragde & Sigrid Ragde

 


Forlagets omtale - fra Nova Forlag:
 
 
Forfatter Anne B. Ragde og jordmor Sigrid Ragde serverer i denne lune og humoristiske boken de herligste gullkorn fra fødestuer over hele landet. Dette er fornøyelig lesning både for dem som venter barn, for mødre i alle aldre og ikke minst alle pappaer som har fulgt naturens forunderlige øyeblikk på nært hold. Boken fikk strålende kritikker da den ble utgitt første gang og foreligger nå i ny utvidet utgave.
 
Kvinner som har glemt hvordan det var å bære fram og føde barn, vil her få frisket opp hukommelsen.
 
 
 
*
 
 
 
Allerede da jeg leste baksideteksten på denne boka lo jeg godt, her er et par eksempler:
 
 
"Søsteren min sa at en fødsel var som å presse ut en treseter. Jeg for min del syns det kjentes mer som en hjørnesalong" - Utslitt, 26 år
 
 
"Ingen kan se på min mann at han har fått fem barn" - Sarkastisk, 45 år
 
 
Og dermed var standarden for boka satt, for jeg fortsatte å le mens jeg leste den, mannen min lurte faktisk på hva det var jeg leste, så derfor leste jeg opp noen av gullkornene til han også.
 
Boka er delt inn i kapitler for blant annet Mens magen vokser, og vokser og vokser, Når mor forsøker seg på egne diagnoser, Telefonsamtaler med vordende fedre (og her var det mange morsomme sitater), Fødselen er i gang og Etterveer. I tillegg er det lagt til noen funfacts helt på slutten som tar for seg alt fra navlestreng til myten om storken.

Noen flere godbiter fra boka:

"Mannen min trodde våren var kommet, da jeg sa jeg hadde fått bekkenløsning" - Lattermild og overbærende


"Lungene mine kjennes som tennisballer, jeg får ikke puste. Jeg føler meg innelåst i et svanger-skap!" - Førstegangsgravid, 27 år


Far: - Kona mi har vondt og hun har gått over streken!
Jordmor: - Javel?
Far: - Ja, hun har gått 16 dager over streken!


Far: - Det der må vel syes igjen etterpå, antagelig.
Jordmor: - Må nok det.
Far: - Men ikke HELT, vel?
 
 
Boka er på drøyt 100 sider, og fort lest igjennom, for her er det korte avsnitt hele veien. Hvert kapittel åpner med en tekst som helt tydelig er skrevet av Anne B. Ragde, i den velkjente humoristiske, lune tonen hennes.
 
Jeg har aldri født selv, så jeg kan ikke si jeg kjenner meg igjen i noen av situasjonene, men koste meg med boka likevel, og jeg anbefaler den for alle som ha seg en god latter.
 
Jeg gir boka terningkast 5.
 
 


Du finner boka hos:
 
 cdon
bokkilden



Beathe har også lest boka, les hennes anmeldelse ved å klikke her
 
 


torsdag 21. november 2013

Mysteriet mamma - Trude Lorentzen



Forlagets omtale - fra Forlaget Oktober:
 
 
 
Det er noe med fargene i det bildet, det oransje søttitallstapetet, de matchende vinrøde blusene våre. Vi omfavner hverandre, armen min rundt nakken hennes. Øynene hennes, gjennom brilleglassene. Uten frykt, bare frydefulle. Og smilet. Det er ikke til fotografen, selv om hun ser rett inn i kameraet. Nei, det lattermilde smilet er til meg, den eneste ungen hennes, et enebarn som forguder alenemoren sin, som presser leppene mot kinnet hennes, med lukkede øyne, mens jeg sannsynligvis lager en høy koselyd. Mmmamma’n min.

Det bildet er oss, alt vi hadde sammen, fanget i én eksponering. Det virker umulig å forestille seg at disse to menneskene ikke skulle være lykkelige for alltid."
 
Dette er fortellingen om Mia. En glad dame som brått og uforklarlig ble psykisk syk da hun var midt i livet. Hun begikk selvmord da Trude var 15 år. Nå er Trude voksen, og hun er mamma selv. Hun forsto ikke hva som skjedde med moren sin den gangen. Kan hun forstå mer nå?
 
Mysteriet mamma er en datters kjærlighetserklæring til en mor som ikke klarte å leve. Det er en historie om avmakt og håp, sorg og overlevelse. Og om frykten for å våkne en morgen og være en annen enn da man sovnet kvelden før.
 
 
 
*
 
 
 
Dette er den sanne historien om Trudes mor Mia, om Mias uventede psykiske sykdom som ser ut til å bli utløst av et ustemt piano, og om sykehistoriene og flere selvmordsforsøk før hun tok sitt eget liv i 1989 da Trude var 15 år.

Trude var lenge usikker på om hun ville klare å gå igjennom alt som hendte for mer enn 20 år siden da hun begynte å skrive boka, og hun var også usikker på om hun ville klare å samle nok bakgrunnsstoff fra morens barndom og ungdomstid før hun møtte Trudes far. Trudes far har bidratt til historien, og han kan bekrefte at det som Trude selv håpet at var overdramatiserte minner om morens sykdom dessverre var virkeligheten dette drøye året Mia var syk.

Handlingen som går så langt tilbake som til morens fødsel er innimellom avbrutt av faktastoff fra noen av årene. Dette var en interessant vri, og dette er både hendelser jeg aldri før har hørt om, og andre som er store historiske begivenheter, som drapet på Kennedy og Berlinmurens fall.

Trude håper at ved å gå grundig igjennom hele morens liv skal bidra til å gi henne en forklaring på hvorfor moren ble syk, og om sykdommen kan ha blitt utløst av noe hun har opplevd.

Det er en sterk historie Trude forteller oss, vi får innblikk i tankene hun gjorde seg i tiden mens moren var syk og tankene hun har nå så mange år etterpå. Boka gjorde sterkt inntrykk på meg, og den kommer nok ikke til å slippe taket helt med det første.

Jeg gir boka terningkast 5, både fordi den er godt skrevet, og fordi åpenhet rundt psykiske lidelser er så viktig.
 
 


Du finner boka hos:
 



tirsdag 19. november 2013

Før jeg brenner ned - Gaute Heivoll

 
 
Forlagets omtale - fra Lydbokforlaget:
 
 
Søndag, 4. juni 1978. En pyroman går løs i Finsland, et stykke utenfor Kristiansand. I en hel måned har han herjet, og frykten stiger i den lille bygda. KRIPOS har sammen med det lokale politiet etablert base i den gamle kommunestyresalen. "Men dette er jo galskap," hvisker folk til hverandre. Pyromanen må tas, men sporene er få. Dagen etter vil det hele være over, men først etter den verste natten av dem alle.

Den samme søndagen blir det ført en gutt til døpefonten i Finsland kirke. Den gutten heter Gaute Heivoll. Og med denne forbindelsen som utgangspunkt rekonstruerer "Før jeg brenner ned" det som hendte våren 1978, og det som skulle vise seg å være en av norgeshistoriens mest omfattende og dramatiske pyromansaker. Hvem var mannen som tente på? Hvorfor gjorde han det? Og hva med gutten som ble døpt den dagen, og som hele sitt liv har levd med historien om brannene? Hva ble det av ham?
 
 
 
*
 
 
 
Dette er en sann historie og derfor synes jeg Even Rasmussen passet veldig godt som oppleser, siden han kommer fra Mandal, ikke langt unna Finsland som er bygda hvor pyromanen herjet i 1978. Han leser på dialekt, noe som gir historien ekstra troverdighet.
 
Allerede tidlig i boka får vi vite hvem som er pyromanen, dette ødelegger ikke handlingen videre, for vi får i stedet vite en god del om hvordan han var som barn, ungdom og ung voksen. Det var skremmende å lese hvordan han vekslet mellom sine ulike personligheter: Både som brannstifter og deretter som en av brannmannskapene.
 
Samtidig får vi høre historien til Gaute Heivoll selv, om familien hans og hvilke forventninger de hadde til han i oppveksten.
 
Gaute og pyromanen har noen likhetstrekk, selv om de ble født med 20 års mellomrom; de er begge enebarn, de var snille og flinke som barn, flinke på skolen og de opplevde begge at de skilte seg litt ut i forhold til de andre jevnaldrende i ungdomsårene.
 
Gaute opplevde i tillegg en stor sorg i begynnelsen av tjueårene, og noen av valgene han tar i denne perioden skal vise seg å påvirke resten av livet hans.
 
Handlingen hopper en del i tid, og handler i tillegg vekselvis om Gaute, pyromanen og andre som er sentrale for handlingen. Selv om jeg hørte denne som lydbok hadde jeg aldri problemer med å skille disse delene fra hverandre, og til sammen ga det en fin helhet.
 
Det eneste jeg fant litt forstyrrende var alle stedsnavnene som stadig ble listet opp så fort noen i handlingen var ute og gikk eller kjørte, men det kan like gjerne ha å gjøre med at jeg ikke er kjent i området som at det blir overflødig - Jeg velger å tro at hadde det vært steder på mitt hjemsted som hadde blitt ramset opp så hadde jeg ikke reagert på det i det heletatt...
 
Jeg likte boka, og jeg gir den en sterk 4'er.


 

Du finner boka hos:

lydbokforlaget
cdon (bok)
adlibris (lydbok)
bokkilden (lydbok)
 


søndag 17. november 2013

The only way is up - Carole Matthews

 
 
Forlagets omtale - fra Sphere:
 
 
Lily and Laurence had it all: the money, the car, a beautiful home in the Buckinghamshire countryside. Then Laurence loses his job and everything disappears. With nowhere to turn, Lily and Laurence are forced to take their two young children and move to a flea-ridden council house on a notoriously rough estate. As they try to pick up the pieces of their shattered lives, Lily constantly dreams of returning to her old, luxurious life. Will her dream come true or will she learn that money doesn't always buy happiness?
 
 
 
*
 
 
Jeg har sett mange omtaler av bøkene til Carole Matthews (blant annet bøkene om sjokoladeenglene) på forskjellige blogger, og jeg har inntrykk av at mange liker bøkene hennes. Og jeg gledet meg til å begynne på denne - selv om jeg ikke hadde lest mange anmeldelser av den. Jeg synes egentlig det er veldig spennende å bare plukke en tilfeldig bok av en populær forfatter - og da gjerne en av bøkene som ikke har fått så mye publisitet, bare for å gjøre meg opp en egen mening upåvirket av rosende ord og terningkast.

Lily og Laurence mister alt over natta; Laurence er veldig uheldig med flere investeringer i jobben hvor han også har investert penger for andre mennesker i et fond som viser seg å være en stor bløff. Og før han vet ordet av det skylder han veldig mye penger, så mye at kreditorene tar pant i både huset, bilene og alt annet familien eier.

De blir tvunget til å søke sosialhjelp, og de flytter inn i en nedslitt leilighet i et ganske tvilsomt nabolag, til en livstil så fjern fra deres tidligere tilværelse i luksus og med et vanvittig forbruk som det bare går an.

Samtidig opplever de samholdet i dette nabolaget som helt unik, og de får støtte fra totalt fremmede som blir deres beste venner. Og venner kan de trenge, for de ser plutselig lite til alle de velstående vennene de hadde tidligere.

Jeg ble rørt av omsorgen de mottar fra sine nye naboer, og tankegangen om at "her tar vi vare på hverandre, og deler det lille vi har".

Jeg er glad jeg valgte å lese The only way is up, for dette var en fin bok med et tema som jeg tror de fleste kan lære noe av - for selv om vi kanskje har alt vi ønsker oss og mer til, så er det ingen selvfølge at vi alltid kommer til å ha det sånn.

Jeg koste meg med boka, jeg liker den direkte og kjappe skrivestilen til Matthews og jeg gir den terningkast 5.

 


Du finner boka hos:
 
 


søndag 10. november 2013

Antikvitetshandleren i Charleston - Beth Hoffman

 
 
Forlagets omtale - fra Gyldendal Forlag:
 
 
Da Teddi Overman snubler over en skakk og forlatt stol i veikanten i Kentucky, finner hun samtidig sitt livs store lidenskap. Ved hjelp av malerpensler, sandpapir og mye kjærlighet lærer hun å forvandle utslitte møbler til de flotteste antikviteter, og flytter til Charleston for å åpne antikvitetsbutikk.
 
Det å puste liv i andre menneskers skrap gir Teddi mening i livet, men det kan ikke ta bort usikkerheten som har fulgt henne siden lillebroren Josh forsvant. Da hun får signaler om at Josh ennå er i live, drar hun hjem til Kentucky for å se etter ham.
 
Det er en reise som kan forsone Teddi med hennes istykkerrevne familie - og hjelpe henne med å finne seg selv.
 
Med Antikvitetshandleren i Charleston har Beth Hoffman skrevet en hjerteskjærende fortelling om det å bli voksen, og samtidig en varm og atmosfærisk kjærlighetshistorie fra Sørstatene i USA. Det er en bok som hyller storslått natur, eksentriske venninner og de tilsynelatende uviktige gjenstandene som iblant kan bety så uendelig mye.
 
 
 
*
 
 
Da jeg begynte på denne boken og hadde lest ca. 90 - 100 sider var jeg litt usikker på om jeg i det heletatt skulle fortsette. Handlingen var veldig oppstykket, med handling både fra 90-tallet, 60- og 70-tallet, og jeg fikk inntrykk av at forfatteren hadde det litt for travelt med å fortelle litt for mye på altfor kort tid, for avsnittene og kapitlene virket litt oppramsende.

Likevel var jeg - heldigvis - nysgjerrig på hva som kom til å skje videre, og resten av boka ble mye bedre. Handlingen var fortsatt delt inn i ulike tidsperioder, men nå var det tydeligere, og jeg skjønte bedre at alt dette hadde betydning for hele historien.

Boka handler om Teddi som helt siden hun var barn har pusset opp og solgt gamle møbler, og hun åpner etter hvert sin egen antikvitetshandel. Det som gjør dette til en veldig fin bok er forholdet til den nærmeste familien og savnet etter lillebroren som forsvant på slutten av 70-tallet, han var da 18 år, og selv om de fleste mente at han var død, var Teddi sikker på at han fortsatt levde.

Boka har flotte skildringer av naturen og dyrelivet i Kentucky, og jeg hadde ikke problemer med å se for meg hverken landskapet, gården eller familien til Teddi.
Antikvitetshandelen er også godt beskrevet, sammen med mange av oppussingsmetodene Teddi bruker på de gamle møblene - nå har jeg ingen kunnskap innen møbelrestaurering, så om forfatteren faktisk vet hva hun snakker om aner jeg ikke, men det er uansett ikke så viktig.

Slutten var fin, og litt uventet, men slettes ikke ødeleggende for resten av handlingen.

Etter den litt tunge starten likte jeg resten av boka godt, og jeg gir den terningkast 4.
 
 


Du finner boka hos:
 
 




torsdag 7. november 2013

Tørk aldri tårer uten hansker - 1. Kjærligheten - Jonas Gardell



Forlagets omtale - fra Vigmostad & Bjørke:
 
 
Tørk aldri tårer uten hansker – Kjærligheten er første bok i en romanserie på tre. Den handler om da aids kom til Sverige og Stockholm på 80-tallet.

Da Rasmus går av toget på Centralstationen i september 1982, legger han lille Koppom bak seg, for aldri mer å skulle vende tilbake til barndommens trakter. Ung og vakker kaster han seg ut i de homofiles Stockholm.

Benjamin er med i Jehovas vitner. Ivrig går han fra dør til dør for å forkynne Guds ord. Han er tilsynelatende urokkelig i sin tro – helt til den dagen han ringer på hos Paul, den varmeste, morsomste og mest skrullete homoen Gud noen gang har skapt.

På selveste julaften, når snøen faller lett over byen, møtes Rasmus og Benjamin, og ingenting skal noen gang bli som før for de to.

 
 
*
 
 
 
Dette er historien om hvordan Benjamin og Rasmus møtes og blir et par. Dette var tidlig på åttitallet da homofili fortsatt ble sett på som en sykdom, og som noe kriminelt selv om det var nærmere 40 år siden homoseksualitet ble avkriminalisert.

Benjamin vokser opp i Stockholm, og familien er Jehovas vitner. Han er med og forkynner allerede som liten gutt, og som 18 - 19 åring er han blitt en så dyktig forkynner at går han rundt alene og ringer på hos innbyggerne i Stockholm. Det er på et slikt besøk han blir konfrontert med sin egen legning.
Benjamin skjuler selvfølgelig dette for familien, selv om han som Jehovas vitne har frihet - frihet til å mene det riktige... Det Gud Jehova oppfatter som de riktige. Likevel tar han for første gang et valg helt for sin egen skyld.

Rasmus vokser opp på den lille plassen Koppom i Värmland, et lite samfunn hvor han tidlig får merke hvordan det straffer seg å skille seg ut. Når han som 19 åring er ferdig med videregående flytter han til Stockholm for å studere videre, og for å finne seg selv. Han nyter å endelig kunne bo et sted hvor han både kan være seg selv og samtidig forsvinne i mengden.
Til seg selv sier han at han aldri skal vende tilbake til hjemstedet, og når han bestemmer seg for å feire jul i Stockholm sammen med sine nye venner sitter foreldrene skuffet tilbake og forsøker å feire jul likevel - for første gang på 19 år uten sønnen tilstede. Foreldrene, og spesielt moren tar sønnens flytting veldig tungt, og de vet det innerst inne begge to at han ikke kommer tilbake.

Innimellom handlingen er det lagt inn en del faktastoff om når homofili ble lovlig, om opprettelse av de første nattklubbene for homofile m.m. Dette passet godt inn, og var lagt inn der det passet inn i forhold til handlingen.
 
En bok om vanskelige temaer på 80-tallet, homofil og aids, som jeg synes er veldig godt skrevet. Boka er lettlest, og den er helt tydelig første bok av tre bøker, ettersom den avslutter slik som den gjør - og det er ingen overraskelse at neste bok i trilogien heter Sykdommen.
 
Jeg gir boka terningkast 5.
 
 




Du finner boka hos:
 
 
 
 



mandag 4. november 2013

Little earthquakes - Jennifer Weiner

 
 
Forlagets omtale - fra Amazon:
 
 
Jennifer Weiner's richest, wittiest, most true-to-life novel yet tells the story of three very different women as they navigate one of life's most wonderful and perilous transitions: the journay of new motherhood.
Becky is a plump, sexy chef who has a wonderfull husband and baby girl, a restaurant that received a citywide acclaim -- and the mother-in-law from hell. Kelly is an event planner who's struggling to balance her work and motherhood while dealing with unemployed husband who seems content to channel-surf for eight hours a day.
 
Ayinde's basketball superstar husband breaks her trust at her most vulnerable moment, putting their new family even more in the public eye.
 
Then, there's Lia, a Philadelphia native who has left her Hollywood career behind, along with her husband, and a tragic secret to start her life all over again.
From prenatal yoga to postbirth sex, Little Earthquakes is a frank, funny, fiercely perceptive take on the comedies and tragedies of love and marriage.
 
 
 
*
 
 
 
Boka handler om Becky, Kelly og Ayinde som møtes for første gang på et yoga-kurs for gravide. De er alle førstegangsfødende, og de fortsetter å treffes også etter de har født.

Becky er gift med Andrew, og de får datteren Ava. Andrew jobber som lege, men privat klarer han ikke å løsrive seg fra moren Mimi. Uansett hva hun finner på mot den lille familien forsvarer han det med det evinnelige: "Hun er jo moren min...". Becky lurer på om han noen gang har sagt moren i mot, noe hun tviler på.
Jeg lo godt av noen av påfunnene til Mimi, som f.eks. da hun matet Ava med blåbærmuffins, og da hun skulle gi Ava manikyr… men jeg skjønner Becky, og er imponert over hvordan hun holder ut.

Kelly, som jobber som festplanlegger, er gift med Steve, og de får etterhvert sønnen Oliver. Kelly har vokst opp i en søskenflokk på åtte, og hun har bestemt seg for at hennes sønn skal få vokse opp i et hus hvor alt er nytt og elegant - ikke blant nedslitte og stygge møbler som hun selv måtte. Derfor bor de i en helt ny leilighet hvor de knapt nok har møbler, for de sparer fortsatt til de helt riktige designmøblene, og da er det helt greit å sitte på gulvet foran tv'en en stund til. Når Steve mister jobben innser hun at ønsket om den perfekte leiligheten muligens vil ta noe lengre tid enn først planlagt å oppfylle...

Ayinde er gift med basketstjernen Richard, og bor i et kjempehus med egen kokk, tjenere, sjåfør og gartner. De får sønnen Julian, og Ayinde velger å være hjemme med sønnen det første året, og selv om huset er fullt av folk føler hun seg ensom. Når hun samtidig mistenker at mannen er utro blir tilværelsen enda ensommere.

I tillegg møter vi Lia, som har mistet sin førstefødte sønn på 10 uker, hun har dratt fra mannen og karrieren i Hollywood, og slått seg ned i barndomsbyen Philadelphia igjen.
 
Alt i alt en fin bok, med både triste og morsomme partier. Jeg leste denne på engelsk, Weiner skriver lettforståelig engelsk, og den er lettlest. Boka er delt inn i kapitler for hver av de 4 damene, og på den måten blir de alle godt presentert. 
 
Jeg gir boka en sterk 4'er.
 
 


Du finner boka hos: