Flaskepost fra P - Jussi Adler-Olsen

 

Forlagets omtale (fra Aschehoug):

 

 

Når etterforsker Carl Mørck får overlevert en gammel flaskepost, tror han at nødskriket den inneholder, er resultatet av guttestreker. Men etter hvert som han og assistenten Assad får tydet stadig mer av brevet, går det opp for dem at to gutter ble bortført en gang på 90-tallet. Flaskeposten viser seg å være det eneste livstegnet fra dem. Men hvem er disse guttene? Hvorfor har ikke foreldrene meldt dem savnet? Og hva har skjedd med dem?

 

Carl og Assad trekkes lengre og lengre inn i en beregnende og følelseskald kidnappers nett, og plutselig går det opp for dem at tiden holder på å løpe fra dem. Selv om det er gått mange år, er kidnapperen fortsatt aktiv. Marerittet tar ikke slutt.

*

 

 



Dette er tredje bok om Carl, Assad og Rose i Avdeling Q, og den er den beste hittil synes jeg.

Språket er godt, det er høyt tempo igjennom hele boka som er delt inn i kapitler som vekselvis følger etterforskerne, kidnapperen og ofrene. At boka er delt inn på denne måten gjør at jeg bare må lese et kapittel til og et til....

Karakterene i boka er godt beskrevet, flere av dem har jeg jo fulgt i de to første bøkene også, så de føler jeg at jeg kjenner godt nå, og de som kun er med i denne blir beskrevet på en veldig god måte som gir et godt inntrykk av hvordan de er.

Forholdet mellom Carl og Assad er som tidligere komisk, med nye språk-forståelses-diskusjoner rett som det er. Og den litt spesielle Rose er et friskt pust inn i teamet med sine klare og tydelige meninger.

Beskrivelsene av husene, politihuset og landskapet synes jeg er gode. Og av en eller annen grunn ser jeg for meg kjellerlokalene til Avdeling Q med mørkegrønne vegger, mulig de er blitt beskrevet slik i en av de tidligere bøkene, eller så er det fantasien min som vil ha dem slik :) Og det sukkerlake-te-stinkende bøttekott-kontoret til Assad ser jeg for meg med familiebilder, tekoker og bønneteppe uten problemer.

Avslutningen er dramatisk, og jeg vil ikke røpe noe som helst, jeg anbefaler heller å lese boka.

Jeg gir boka en sterk 5'er.

 

 

 

 

Du finner boka hos cdon

 

 



Fasandreperne - Jussi Adler Olsen

 

Forlagets omtale (fra Aschehoug.no):

 

I 1987 blir et ungt søskenpar brutalt drept i et sommerhus. Etterforskningen peker mot en gruppe kostskoleelever som kommer fra noen av Danmarks rikeste familier. I mangel av bevis henlegges saken. Men ni år etter melder en av de mistenkte seg og tilstår.

Kriminalinspektør Carl Mørck, leder for politiets Avdeling Q for uløste saker, forstår derfor ikke hvorfor saksmappen en dag ligger på hans skrivebord. Mørck er overbevist om at den må ha havnet der ved en feiltakelse. Men når han og assistenten Assad begynner å grave litt, oppdager de at noe er veldig galt.

Saken skal vise seg å trekke linjer fra posedamen Kimmie til tre av landets mektigste menn. De tre leter desperat etter henne, fordi hun vet noe som kan knuse dem. Men Kimmie har sine egne planer for hvem som skal jakte hvem.

 

*

 

Ikke uventet så hivde jeg meg over den andre boken om Avdeling Q nesten med en gang etter den første. Og av samme grunn også: Dette er god krim!

 

Saken om det drepte søskenparet viser seg å ha havnet på Carl's skrivebord på en heller uventet måte, og de involverte i saken er ikke av den lovlydige og fredelige typen selv om de utad fremstår som vellykkede og mektige forretningsmenn.

 

Historien om Kimmie er rørende, og jeg fikk bare mer og mer vondt av henne, selv om hun også viste at hun ikke lot seg vippe av pinnen så lett.

 

Avdeling Q får også en ny medarbeider, Rose, hun virker til å begynne med ganske ufordragelig og vanskelig, og det oppstår flere komiske situasjoner på avdelingen.

 

Jeg gir også denne boken terningkast 5.

 

 

Kvinnen i buret - Jussi Adler Olsen

Forlagets omtale (fra Aschehoug.no):

Den unge fremadstormende folketingspolitikeren Merete Lynggaard er sporløst forsvunnet. Mediene kaster seg over historien, og overskriftene antyder alt fra selvmord, en tragisk ulykke og kidnapping til at hun har forsvunnet frivillig. Politiet setter i gang en storstilt etterforskning - men uten resultat. Lynggaard er som sunket i jorden.

Først da den utradisjonelle kriminalinspektøren Carl Mørck får ansvar for Avdeling Q, politiets nye avdeling for uløste saker av særlig grov karakter, skjer et avgjørende gjennombrudd i etterforskningen. Snart er Carl Mørck og assistenten Hafez el-Assad på sporet av en hensynsløs forbryter som, drevet av hat, har lagt en avsindig plan.

Kan Carl og Assad forpurre planen, eller vil de selv bli ofre for den?

*

 

Jeg hadde ikke hørt om Adler Olsen tidligere, og det var ved en ren tilfeldighet at jeg plukket denne med meg fra Notabene en dag jeg var tom for "vente-lesestoff" i veska.  Og jeg innrømmer det gjerne: Jeg lot meg friste av at Ingvar Ambjørnsen hadde gitt den terningkast 5.

Og jeg angrer ikke, for dette er krim på høyt nivå etter min mening, her er det full fart, og ikke mye tomt utenomsnakk.

Allerede fra første side hvor vi blir introdusert for denne stakkars kvinnen som blir holdt fanget i et bur var jeg engasjert og bare måtte lese videre.

I de neste kapitlene kommer det fram hvorfor avdeling Q blir opprettet, og hvorfor akkurat Carl Mørck blir satt til å lede denne avdelingen bestående av kun ham selv i et bortgjemt lite kontor i kjelleren på politihuset. Han får etter hvert assistanse fra Assad, en slags vaktmester som mer enn gjerne tar del i etterforskningen på lik linje med vanlige etterforskere. Noe som, ikke overraskende, fører til en del komiske situasjoner...

Og jeg synes denne boken trenger disse komiske situasjonene, for historien ellers er til tider ganske grotesk.

Jeg gir likevel boka en 5'er, og jeg kommer garantert til å lese de neste bøkene om Avdeling Q.