Norsk sokkel - Heidi Linde

 

 

Forlagets omtale - fra Gyldendal Forlag:

 

 

 

På et hotell i Skien sitter en familiefar og forsøker å glede seg over at han ikke har kreft. Tretti mil lenger nord, på Lillehammer, forsøker svigermoren hans å finne ut av hvem hun skal bli nå som hennes alkoholiserte ektemann omsider har bestemt seg for å slutte å drikke. I Sogndal prøver en voksen sønn å få plass til mora si på sykehjem. I Trondheim strever en sju år gammel jente med å finne seg til rette i et nytt fosterhjem. Et gravid par på Jessheim får et rutinemessig tilbud om fosterdiagnostikk, mens en NAV-arbeider på tur til Kreta ikke klarer å nyte ferien fordi hun synes så synd på alle.

 

Norsk sokkel er fortellingen om Norge, og menneskene som bor der. Om deres drømmer, skuffelser og tilkortkommenheter, og om deres dypt menneskelige ønske om å være en bauta for andre.

 

 

 

*

 

 

 

Heidi Linde har klart det igjen! Hun har nok en gang fått meg til å skjønne at jeg slett ikke er den eneste som går rundt og tenker på mye rart, for det gjør hovedpersonene i Norsk sokkel også!

 

Og det er akkurat dette som gjør at jeg liker bøkene hennes så godt, (trekker spesielt frem Nu Jävlar, som er skrevet i lignende stil som denne) hovedpersonene hennes blir så alminnelige, og kan være hvem som helst - jeg kjenner mange som nesten kan identifiseres med opptil flere av de som presenteres underveis, og jeg kjente igjen meg selv i flere av dem.

 

Skrivestilen i Norsk Sokkel består mest av tanker og tilbakeblikk, samt noe dialog. Og selv om hovedpersonene ikke presenteres over så lange kapitler hver så gir dette likevel et ganske komplett inntrykk av dem, både om hvordan de har de nå, og hva de har opplevd tidligere. Likevel skulle jeg ønske boka hadde vært lengre, for jeg kunne godt tenkt meg å vite hvordan det går videre med dem.

 

Norsk sokkel handler rett og slett om vanlige mennesker som alle sliter med sine bekymringer for familien, helsa, økonomien og framtida.

 

Skal jeg plassere denne romanen i en kategori må det bli i "nær-virkeligheten"-kategorien som det nylig slo meg at jeg liker så godt å lese bøker fra.