Schibsted Forlags omtale / bokens baksidetekst:
Tenk om du hadde gjort det. Sånn som Bergman. Kastet deg uti det, valgt et annet liv. Et annet ansikt over frokostbordet, en annen rygg å krype inntil, et annet navn å si. Hvor mye vi venner oss til, tenker du. Hvor mye som blir livet. Og tenk om, tenker du. Om du hadde gjort det. Brutt over, begynt på nytt. Andre dager, et annet liv. Dra alt ned, bunnskrape og så begynne på nytt. Blir det nytt, eller blir det det samme om igjen, på en annen måte, en forskyvning?
Stockholm er en roman om hverdagsliv og kunstnersinn, om store forbilder og søken etter identitet.
*
Dette var en annerledes leseopplevelse
– boken er skrevet i du-form, så du føler hele tiden at
fortelleren retter seg direkte til deg som er leseren.
I tillegg er det meste skrevet uten at
det er delt inn i avsnitt, og jeg savnet at samtaler og all dialog
begynte på nye linjer. Både samtaler og tanker var kun skilt med
punktum. Dette virket veldig rotete, spesielt i begynnelsen, men
etter hvert ble jeg mer vant til det.
Boka handler om ... ja, si det... hva hovedpersonen heter kommer faktisk aldri fram, hun er gift med Henrik, de har to små gutter ("den store" og "den lille", heller ikke de nevnes med navn), og i tillegg er hovedpersonen veldig knyttet til sin bestemor. Bestemoren bor i Norge, mens familien på 4 bor i Stockholm.
Hovedpersonen er akkurat ferdig med svangerskapspermisjon, og jobber et par dager i uken med et filmmanus som skal bli en kortfilm om Ingmar Bergman, for hun er mer eller mindre besatt av Bergman, bestemoren er også opptatt av Bergman, og spør stadig om hun har møtt han etter de flyttet til Sverige.
For meg virker handlingen litt vag, jeg oppfatter at boken handler om hverdagslivet i den lille familien, og tunge, rutinepregede hverdager som gjør at hun lurer på om hun holder det ut stort lengre. Men delene om Bergman og filmmanuset blir litt for svevende og uklare for meg. Og jeg innser at jeg nok ikke helt forstod denne boka...
Jeg gir boka terningkast 3.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar