Når natta er som svartest - Bjørn Bottolvs

 

 

Forlagets omtale (fra Kolon Forlag):

 

 

Når natta er som svartest er den fjerde kriminalromanen med den patruljerende politimannen Jo Kaasa i hovedrollen. En mann blir funnet død i en parkert bil på Oslos vestkant. Alt tyder på at det er et selvdrap, men funn på stedet fører til at politiet må gjøre nye undersøkelser, og Majorstua politistasjon står dermed midt oppe i en drapssak med forgreininger til narkotikasmugling og kidnapping.

 

Når natta er som svartest er en norsk variant av NYPD Blue, en kriminalroman fra dagens Oslo hvor leseren får et innblikk i storbyens skyggesider og politiarbeidet sett fra innsiden.

 

 

 

*

 

 

 

Det er alltid spennende med nye forfattere, og jeg hadde faktisk aldri hørt om Bottolvs tidligere. Og at han i tillegg skriver krim gjorde meg ekstra nysgjerrig.

Når natta er som svartest er Bottolvs fjerde roman om politimannen Jo Kaasa, og jeg ser at dette er romaner som fint kan lese uavhengig av hverandre.

Kolon Forlag kaller boken en norsk variant av NYPD Blue, og i begynnelsen av boka var jeg i grunnen ganske enig; da er vi med på utrykning og får høre om veldig mange småsaker som patruljen blir kalt ut til. Dette virket litt masete, men etter hvert blir fokuset rettet mer og mer omkring en sak og da blir også flyten bedre.

Personene i boka er ikke veldig detaljert beskrevet, og de som er mest fremtredende er Jo Kaasa selv og Kaisa Riitta Sara.

Kaasa får vi faktisk ikke vite så mye om, bortsett fra at han har jobbet som patruljerende politimann i ganske mange år, at han er gift, har et eller flere voksne barn (deriblant en sønn) og en sønn på 11 år – det er mulig jeg hadde «kjent» han bedre dersom jeg hadde lest de tre bøkene før denne, men jeg synes ikke denne manglende kjennskapen til hans privatliv bremser handlingen ellers.

Kaisa Riitta Sara er ny blant kollegaene, og hun kommer opprinnelig fra Finnmark, er samisk og har det velkjente, direkte Finnmarks-temperamentet. Og hun ble min favoritt blant politifolkene.

Avslutningen løser fint opp i alle uklarhetene rundt mordet, men forfatteren kunne godt ha brukt litt mer tid på avslutningen, for alt løses nesten litt for raskt etter min mening.

Likevel likte jeg boka godt og gir den terningkast 4, og jeg kommer til å lese flere av bøkene om Jo Kaasa.