Forlagets omtale - fra Gyldendal Forlag:
Seks unge mennesker kommer i 1969 til Uppsala for å studere. En sommerreise i Øst-Europa forandrer forholdet mellom dem for alltid.
Gunnar Barbarotti stilles overfor en ny form for alvor. Han tvinges til å revurdere mange ting i tilværelsen – ikke minst den gamle overenskomsten med Vår Herre.
*
Det er to historier i De ensomme, en fra rundt begynnelsen av 70-tallet og en fra nåtid, og disse kobles sammen når to fra samme vennegjeng blir funnet omkommet på nøyaktig samme sted ute i skogen med 35 års mellomrom.
Høsten 1969 flytter Rikard Berglund til Uppsala for å avtjene verneplikten, og deretter studere teologi. Der blir han kjent med Thomas, Gunilla, Maria, Germund og Anna som senere blir hans kone. Disse seks henger mye sammen - enda så forskjellige de er.
Det er historien fra 70-tallet som tar mest plass i denne boka, og vi blir etter hvert veldig godt kjent med disse seks. I 1975 har fire av de seks flyttet til Kymlinge, og en helg når alle seks er samlet i prestegården hos Rikard og Anna, bestemmer de seg for å gå på sopptur på søndagen. Denne turen ender med at en av dem faller ned et utfor et stup, og omkommer - men var dette virkelig et fall, eller ble vedkommende dyttet? Dette er spørsmål Gunnar Barbarotti stiller seg når han 35 år etter blir satt på saken hvor samboeren til den første forulykkede blir funnet omkommet på nøyaktig samme sted.
Nesser har en fantastisk god evne til å beskrive ulike personligheter, og selv de som ikke er så sympatiske blir beskrevet på en måte slik at det er umulig å ikke like dem og forstå dem litt likevel. Og når jeg først er inne på det; jeg likte Maria - som omtalte seg selv som Spurven - bare bedre og bedre utover i boka, ja, hun ble en av mine favoritter av de fra "70-talls-handlingen".
I nåtidshandlingen har jeg fortsatt veldig sansen for både Barbarotti og Marianne, og de møter noen tunge prøvelser i denne boka - ja, jeg ble nesten litt sint på Nesser, for kunne de ikke fått noen rolige og glade år sammen nå da???
Til tross for dette likte jeg boka veldig godt, og gir den terningkast 5
Høsten 1969 flytter Rikard Berglund til Uppsala for å avtjene verneplikten, og deretter studere teologi. Der blir han kjent med Thomas, Gunilla, Maria, Germund og Anna som senere blir hans kone. Disse seks henger mye sammen - enda så forskjellige de er.
Det er historien fra 70-tallet som tar mest plass i denne boka, og vi blir etter hvert veldig godt kjent med disse seks. I 1975 har fire av de seks flyttet til Kymlinge, og en helg når alle seks er samlet i prestegården hos Rikard og Anna, bestemmer de seg for å gå på sopptur på søndagen. Denne turen ender med at en av dem faller ned et utfor et stup, og omkommer - men var dette virkelig et fall, eller ble vedkommende dyttet? Dette er spørsmål Gunnar Barbarotti stiller seg når han 35 år etter blir satt på saken hvor samboeren til den første forulykkede blir funnet omkommet på nøyaktig samme sted.
Nesser har en fantastisk god evne til å beskrive ulike personligheter, og selv de som ikke er så sympatiske blir beskrevet på en måte slik at det er umulig å ikke like dem og forstå dem litt likevel. Og når jeg først er inne på det; jeg likte Maria - som omtalte seg selv som Spurven - bare bedre og bedre utover i boka, ja, hun ble en av mine favoritter av de fra "70-talls-handlingen".
I nåtidshandlingen har jeg fortsatt veldig sansen for både Barbarotti og Marianne, og de møter noen tunge prøvelser i denne boka - ja, jeg ble nesten litt sint på Nesser, for kunne de ikke fått noen rolige og glade år sammen nå da???
Til tross for dette likte jeg boka veldig godt, og gir den terningkast 5
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar