Saras Nøkkel - Tatiana de Rosnay

 

Forlagets omtale (fra Bazar Forlag):

 

 

PARIS, 1942: Sara, en ti år gammel jødisk jente, gjemmer sin yngre bror i et skap like før familien arresteres av det franske politiet i den beryktede oppsamlingen av jøder som siden er blitt kjent som Vél d’Hiv. Hun låser skapdøren og legger nøkkelen i lommen, overbevist om at hun vil være tilbake om noen timer. Men timene blir døgn, og Saras desperasjon vokser …

PARIS, 2002: I anledning sekstiårsmarkeringen for Vél d’Hiv blir Julia Jarmond bedt om å skrive en artikkel om denne svarte dagen i Frankrikes historie. Mens hun undersøker saken, snubler hun over Saras fortiede familiehistorie. Julia føler seg tvunget til å skrive om jentas skjebne, og gjennom sine undersøkelser tvinges hun til å stille spørsmål om sitt eget liv.

Saras nøkkel er en gripende roman som tar opp tabuene og fornektelsen rundt en smertelig episode i Europas historie – en innsiktsfull fortelling om ansvar og samvittighet, om sorg og kjærlighet.

 

 

 

*

 

 

Jeg var så heldig å motta et anmeldereksemplar av Saras nøkkel fra Bazar Forlag, og dette er en bok som har gjort inntrykk.

 

På begynnelsen av boka kommer vi rett inn i arrestasjonen av Saras familie i juli 1942, hvor Sara låser lillebroren Michel inn i det hemmelige skapet på barneværelset. Beskrivelsene av hvordan de deretter blir behandlet er groteske, og dessverre veldig nær sannheten om hvordan jødene ble behandlet under andre verdenskrig. Disse beskrivelsene gjorde sterkt inntrykk på meg, og jeg tror denne delen av verdenshistorien er viktig å få med seg for å forstå hvor godt vi har det her i vår del av verden nå i dag.

I annethvert kapittel møter vi - i nåtid 2002 - journalisten Julia som begynner å undersøke hva som virkelig skjedde for 60 år siden og hun blir slått av hvor likegyldige mange av franskmennene er til det som skjedde den gangen. Etter hvert avslører hun noen uhyggelige sammentreff som angår hennes egen familie og handlingen fra krigen flettes mer og mer inn i handlingen fra 2002.

Språket i romanen er flytende, og jeg synes den er godt skrevet – uten altfor mye utenomsnakk. Handlingen går raskt framover ettersom kapitlene er korte, og de hele tiden slutter slik at du lurer på hva som skjer videre.

Personene i boka er godt beskrevet, og spesielt Sara og de andre fra 1942 gjorde veldig sterkt inntrykk på meg. Når de gjelder personene fra 2002 hadde jeg veldig sansen for Julia og datteren Zoe, og jeg innrømmer at jeg ikke hadde så veldig mye til overs for Julia's mann Bertrand... uten at jeg trenger å røpe hvorfor.

Avslutningen er fin, og selv om deler av den var litt forutsigbar så gjorde det ingenting for helheten, jeg likte boka veldig godt, og gir den terningkast 5.