Boken på vent - Monarkenes Flukt

 

 

På  bloggen Beathes Bokhylle har Beathe hver tirsdag et innlegg om en bok som hun har liggende på vent, dette kan være en bok hun har hatt liggende i årevis, eller det er en bok hun nylig har kjøpt.

Samtidig oppfordrer hun andre bokbloggere om å poste innlegg om bøker som ligger på vent.

 

Og selv om det nå har blitt onsdag, så har jeg lyst til å være med denne uken, etter at jeg de siste ukene ikke har deltatt.

 

Min bok på vent denne gangen er "Monarkenes flukt" av Barbara Kingsolver, og bare omslagsbildet frister til å lese denne:

 

 

 

 

Forlagets omtale (fra Juritzen Forlag):

 

 

D ellarobia er lei av sitt ensformige liv og et lidenskapsløst ekteskap. Hun klarer endelig å utfordre seg selv og har avtalt å møte en ung elsker i skogen bak huset.

Der blir hun plutselig omringet av et gullregn. Det viser seg å være tusener på tusener av de sjeldne Monark-sommerfuglene.
Et forskningsteam kommer for å undersøke hvorfor sommerfuglene har samlet seg i en skog i Nord-Amerika istedenfor å fly til Mexico hvor de tilbringer vinteren.
Dellarobia får varme følelser for forskningslederen, og hun lærer at også hun har en viktig plass på vår skjøre jord.

 

 

 

Når natta er som svartest - Bjørn Bottolvs

 

 

Forlagets omtale (fra Kolon Forlag):

 

 

Når natta er som svartest er den fjerde kriminalromanen med den patruljerende politimannen Jo Kaasa i hovedrollen. En mann blir funnet død i en parkert bil på Oslos vestkant. Alt tyder på at det er et selvdrap, men funn på stedet fører til at politiet må gjøre nye undersøkelser, og Majorstua politistasjon står dermed midt oppe i en drapssak med forgreininger til narkotikasmugling og kidnapping.

 

Når natta er som svartest er en norsk variant av NYPD Blue, en kriminalroman fra dagens Oslo hvor leseren får et innblikk i storbyens skyggesider og politiarbeidet sett fra innsiden.

 

 

 

*

 

 

 

Det er alltid spennende med nye forfattere, og jeg hadde faktisk aldri hørt om Bottolvs tidligere. Og at han i tillegg skriver krim gjorde meg ekstra nysgjerrig.

Når natta er som svartest er Bottolvs fjerde roman om politimannen Jo Kaasa, og jeg ser at dette er romaner som fint kan lese uavhengig av hverandre.

Kolon Forlag kaller boken en norsk variant av NYPD Blue, og i begynnelsen av boka var jeg i grunnen ganske enig; da er vi med på utrykning og får høre om veldig mange småsaker som patruljen blir kalt ut til. Dette virket litt masete, men etter hvert blir fokuset rettet mer og mer omkring en sak og da blir også flyten bedre.

Personene i boka er ikke veldig detaljert beskrevet, og de som er mest fremtredende er Jo Kaasa selv og Kaisa Riitta Sara.

Kaasa får vi faktisk ikke vite så mye om, bortsett fra at han har jobbet som patruljerende politimann i ganske mange år, at han er gift, har et eller flere voksne barn (deriblant en sønn) og en sønn på 11 år – det er mulig jeg hadde «kjent» han bedre dersom jeg hadde lest de tre bøkene før denne, men jeg synes ikke denne manglende kjennskapen til hans privatliv bremser handlingen ellers.

Kaisa Riitta Sara er ny blant kollegaene, og hun kommer opprinnelig fra Finnmark, er samisk og har det velkjente, direkte Finnmarks-temperamentet. Og hun ble min favoritt blant politifolkene.

Avslutningen løser fint opp i alle uklarhetene rundt mordet, men forfatteren kunne godt ha brukt litt mer tid på avslutningen, for alt løses nesten litt for raskt etter min mening.

Likevel likte jeg boka godt og gir den terningkast 4, og jeg kommer til å lese flere av bøkene om Jo Kaasa.

 

 

 



Saras Nøkkel - Tatiana de Rosnay

 

Forlagets omtale (fra Bazar Forlag):

 

 

PARIS, 1942: Sara, en ti år gammel jødisk jente, gjemmer sin yngre bror i et skap like før familien arresteres av det franske politiet i den beryktede oppsamlingen av jøder som siden er blitt kjent som Vél d’Hiv. Hun låser skapdøren og legger nøkkelen i lommen, overbevist om at hun vil være tilbake om noen timer. Men timene blir døgn, og Saras desperasjon vokser …

PARIS, 2002: I anledning sekstiårsmarkeringen for Vél d’Hiv blir Julia Jarmond bedt om å skrive en artikkel om denne svarte dagen i Frankrikes historie. Mens hun undersøker saken, snubler hun over Saras fortiede familiehistorie. Julia føler seg tvunget til å skrive om jentas skjebne, og gjennom sine undersøkelser tvinges hun til å stille spørsmål om sitt eget liv.

Saras nøkkel er en gripende roman som tar opp tabuene og fornektelsen rundt en smertelig episode i Europas historie – en innsiktsfull fortelling om ansvar og samvittighet, om sorg og kjærlighet.

 

 

 

*

 

 

Jeg var så heldig å motta et anmeldereksemplar av Saras nøkkel fra Bazar Forlag, og dette er en bok som har gjort inntrykk.

 

På begynnelsen av boka kommer vi rett inn i arrestasjonen av Saras familie i juli 1942, hvor Sara låser lillebroren Michel inn i det hemmelige skapet på barneværelset. Beskrivelsene av hvordan de deretter blir behandlet er groteske, og dessverre veldig nær sannheten om hvordan jødene ble behandlet under andre verdenskrig. Disse beskrivelsene gjorde sterkt inntrykk på meg, og jeg tror denne delen av verdenshistorien er viktig å få med seg for å forstå hvor godt vi har det her i vår del av verden nå i dag.

I annethvert kapittel møter vi - i nåtid 2002 - journalisten Julia som begynner å undersøke hva som virkelig skjedde for 60 år siden og hun blir slått av hvor likegyldige mange av franskmennene er til det som skjedde den gangen. Etter hvert avslører hun noen uhyggelige sammentreff som angår hennes egen familie og handlingen fra krigen flettes mer og mer inn i handlingen fra 2002.

Språket i romanen er flytende, og jeg synes den er godt skrevet – uten altfor mye utenomsnakk. Handlingen går raskt framover ettersom kapitlene er korte, og de hele tiden slutter slik at du lurer på hva som skjer videre.

Personene i boka er godt beskrevet, og spesielt Sara og de andre fra 1942 gjorde veldig sterkt inntrykk på meg. Når de gjelder personene fra 2002 hadde jeg veldig sansen for Julia og datteren Zoe, og jeg innrømmer at jeg ikke hadde så veldig mye til overs for Julia's mann Bertrand... uten at jeg trenger å røpe hvorfor.

Avslutningen er fin, og selv om deler av den var litt forutsigbar så gjorde det ingenting for helheten, jeg likte boka veldig godt, og gir den terningkast 5.

 

 



Smakebit på en søndag - Saras nøkkel

 

Det er søndag, og på bloggen Flukten fra Virkeligheten har Mari en ukentlig utfordring hvor hun oppfordrer bloggleserne til å poste en smakebit - linje, avsnitt eller side - fra en bok som leses nå, skal leses, eller som har gjort inntrykk. 

 

Jeg er sikkert litt seint ute med å lese Saras nøkkel, for det virker som at "alle" alt har lest den, men nå har jeg begynt, og allerede etter 1/4 av boka så har den gjort sterkt inntrykk på meg.

 

Smakebiten fra boka er alt annet enn lystig:

 

 

"...Rett over piggtråden kunne jenta se et glimt av landsbyen. Der borte, tenkte hun, i de husene rett ved, hadde folk senger, lakener, tepper, mat og vann. De var rene. De hadde rene klær. Ingen skrek til dem. Ingen behandlet dem som kveg. Og det var rett der borte, rett på den andre siden av gjerdet...."

 

 

 

 

Les forlagets omtale hos Bazar Forlag

 

 

 

 



Vince & Joy - Lisa Jewell

 

 

Forlagets omtale (fra Penguin):

 

 

Remember having sex for the very first time?
Remember thinking: this is The One?
Remember life getting in the way…?

For Vince and Joy, finding your destiny is easy.
Following it, isn’t…

 

From teenage love in an eighties holiday park to flatshares, relationships, career crises and children, Vince & Joy is the unforgettable story of two lives lived separately but forever entwined; and asks the question: how do you know when something is really meant to be?

 

 

*

 

For bare noen måneder siden var det nesten utenkelig for meg å sette meg ned å lese en 500-siders bok på engelsk... Nå er det en selvfølge, og jeg er glad jeg begynte med det, for utvalget blir så mye større.

 

Lisa Jewell's bøker er et eksempel, for ikke på langt nær alle bøkene hennes er gitt ut på norsk. Mulig jeg tar helt feil nå, men jeg tror det bare er "Ralphs Party", "Ingen og tredve" og "31 Dream Street" av henne som er oversatt til norsk.

 

Lisa Jewell skriver lettforståelig og flytende engelsk, og "Vince & Joy" er ikke noe unntak.

 

I boka møter vi Vince og Joy som møtes for første gang som 18 - 19 åringer på en campingplass ved kysten. I løpet av få dager er de helt oppslukt av hverandre, og de mener begge de har møtt den rette. Helt til en morgen Joy plutselig har dratt, og Vince kun står igjen med en lapp fra henne hvor nesten all teksten har regnet bort.

 

Utover i boka møter vi dem igjen i 20-årene og fram til de er rundt 35 år, og det er ikke lite disse to opplever på hver sin kant.

 

Beskrivelsene av både Vince og Joy er gode, og jeg ble på en måte veldig glad i dem begge to, og skulle ønske de ikke hadde måttet oppleve så mye (unnskyld språket) dritt fra folk rundt seg. Utover dette vil jeg ikke avsløre så mye mer, da anbefaler jeg heller å lese boka.

 

Jeg gir boka en 6'er, og innrømmer det igjen: Lisa Jewell er min favorittforfatter.

 

 

 

 

Du finner boka hos

adlibris
cdon
bokkilden

 

 



Flaskepost fra P - Jussi Adler-Olsen

 

Forlagets omtale (fra Aschehoug):

 

 

Når etterforsker Carl Mørck får overlevert en gammel flaskepost, tror han at nødskriket den inneholder, er resultatet av guttestreker. Men etter hvert som han og assistenten Assad får tydet stadig mer av brevet, går det opp for dem at to gutter ble bortført en gang på 90-tallet. Flaskeposten viser seg å være det eneste livstegnet fra dem. Men hvem er disse guttene? Hvorfor har ikke foreldrene meldt dem savnet? Og hva har skjedd med dem?

 

Carl og Assad trekkes lengre og lengre inn i en beregnende og følelseskald kidnappers nett, og plutselig går det opp for dem at tiden holder på å løpe fra dem. Selv om det er gått mange år, er kidnapperen fortsatt aktiv. Marerittet tar ikke slutt.

*

 

 



Dette er tredje bok om Carl, Assad og Rose i Avdeling Q, og den er den beste hittil synes jeg.

Språket er godt, det er høyt tempo igjennom hele boka som er delt inn i kapitler som vekselvis følger etterforskerne, kidnapperen og ofrene. At boka er delt inn på denne måten gjør at jeg bare må lese et kapittel til og et til....

Karakterene i boka er godt beskrevet, flere av dem har jeg jo fulgt i de to første bøkene også, så de føler jeg at jeg kjenner godt nå, og de som kun er med i denne blir beskrevet på en veldig god måte som gir et godt inntrykk av hvordan de er.

Forholdet mellom Carl og Assad er som tidligere komisk, med nye språk-forståelses-diskusjoner rett som det er. Og den litt spesielle Rose er et friskt pust inn i teamet med sine klare og tydelige meninger.

Beskrivelsene av husene, politihuset og landskapet synes jeg er gode. Og av en eller annen grunn ser jeg for meg kjellerlokalene til Avdeling Q med mørkegrønne vegger, mulig de er blitt beskrevet slik i en av de tidligere bøkene, eller så er det fantasien min som vil ha dem slik :) Og det sukkerlake-te-stinkende bøttekott-kontoret til Assad ser jeg for meg med familiebilder, tekoker og bønneteppe uten problemer.

Avslutningen er dramatisk, og jeg vil ikke røpe noe som helst, jeg anbefaler heller å lese boka.

Jeg gir boka en sterk 5'er.

 

 

 

 

Du finner boka hos cdon

 

 



Smakebit på en søndag - Flaskepost fra P

 

Det er søndag, og på bloggen Flukten fra Virkeligheten har Mari en ukentlig utfordring hvor hun oppfordrer bloggleserne til å poste en smakebit - linje, avsnitt eller side - fra en bok som leses nå, skal leses, eller som har gjort inntrykk. 



 

Jeg liker bøkene om avdeling Q av Jussi Adler-Olsen, og har tidligere lest Kvinnen i buret og Fasandreperne

 

Flaskepost fra P er i samme kjente stil med høyt tempo og den småkjeklete tonen mellom Carl og Assad. Dette forholdet mellom disse to gir bøkene litt ekstra i tillegg til etterforskningen og den dystre delen av handlingen hvor vi følger gjerningsmannen og hans ofre.

 

Derfor har jeg funnet fram en klassisk Assad - Carl diskusjon om språkmisforståelser:

 

 

"Det sikrer jeg deg for, Carl."

"Forsikrer heter det, Assad. Du forsikrer meg."

"Ja, Carl. Jeg gjør det."

 

 

 

 

 

 

Forlagets omtale (fra Aschehoug):

 

 

Når etterforsker Carl Mørck får overlevert en gammel flaskepost, tror han at nødskriket den inneholder, er resultatet av guttestreker. Men etter hvert som han og assistenten Assad får tydet stadig mer av brevet, går det opp for dem at to gutter ble bortført en gang på 90-tallet. Flaskeposten viser seg å være det eneste livstegnet fra dem. Men hvem er disse guttene? Hvorfor har ikke foreldrene meldt dem savnet? Og hva har skjedd med dem?

 

Carl og Assad trekkes lengre og lengre inn i en beregnende og følelseskald kidnappers nett, og plutselig går det opp for dem at tiden holder på å løpe fra dem. Selv om det er gått mange år, er kidnapperen fortsatt aktiv. Marerittet tar ikke slutt.

 

 

Boken på vent - Menn som hater kvinner

 

På bloggen Beathes Bokhylle har Beathe hver tirsdag et innlegg om en bok som hun har liggende på vent, dette kan være en bok hun har hatt liggende i årevis, eller det er en bok hun nylig har kjøpt.

Samtidig oppfordrer hun andre bokbloggere om å poste innlegg om bøker som ligger på vent.

 

Det er nesten så jeg ikke tør å innrømme at jeg ikke har lest Milleniums Triologien av Stieg Larsson, men det har jeg altså ikke - nesten så jeg tror jeg er den eneste i Norden som ikke har gjort det enda...

 

Og min bok på vent er derfor den første, Menn som hater kvinner:

 

 

 

 

Forlagets omtale (fra Gyldendal):

 

Finansjournalisten Mikael Blomkvist trenger en pause, og bestemmer seg for å ta et avbrekk fra jobben i tidsskriftet Millennium. Samtidig med dette, får han et oppdrag fra Henrik Vanger, tidligere en av Sveriges fremste industriledere. Han ønsker at Blomkvist skal skrive Vanger-slektens historie, men det viser seg raskt at dette er et skalkeskjul for at han ønsker å finne ut hva som skjedde med sin unge slektning, Harriet, som har vært sporløst forsvunnet i snart førti år. Sammen med Lisbeth Salander graver Blomkvist i familien Vangers fortid, og de avdekker mørkere og blodigere hemmeligheter enn noen av dem kunne ane.

 

 

 

 

Sushi for nybegynnere - Marian Keyes

 

 

Forlagets omtale (fra Cappelen Damm):

 

 

Lisa drømmer om en sjefsstilling i New York, etter å ha slavet i fire år som redaktør for motemagasinet Femme. I stedet får hun i oppdrag å starte et sexy ungpike-blad i den katolske avkroken Dublin. Forfremmelsen føles som et nederlag, men Lisa biter i seg skuffelsen.

 

Lisas nye assistent Ashling har all grunn til å bekymre seg. Hun har ingen midje, ingen kjæreste og altfor mange håndvesker. Ellers fikser hun det meste og er alltid utstyrt med et kriselager av plaster og sysaker.

 

Ashlings bestevenninne Clodagh har all grunn til å være lykkelig. Hun er gift med drømmeprinsen, har to skjønne barn og et flott hus. Så hvorfor føler hun en uimotståelig trang til å kysse frosker, sånn helt plutselig?

 

 

*

 

Har allerede omtalt denne i innlegget "En smakebit på søndag" tidligere idag, og jeg klarte ikke å la være å lese den ferdig i dag, selv om jeg skulle ønske den kunne vart litt lenger. For dette var en herlig bok, skrevet på en lettlest og god måte.

 

Boka handler om Lisa, Ashling og Clodagh, 3 ganske forskjellige jenter etter førsteinntrykket å dømme, men det er ikke alltid førsteinntrykket forteller alt....

 

Lisa er tøff, og slipper ikke folk innpå seg, hun holder de fleste på god avstand med spydigheter og nedverdigelser. Men selv fasaden hennes sprekker etter hvert.

 

Ashling er snill, altfor ettergivende, og har alltid et kriselager for enhver vanskelig situasjon som kan dukke opp i løpet av en dag. Det viser seg at det ikke er uten grunn hun alltid er så på vakt, og historien hennes er rørende og fin, og jeg likte henne best av de tre jentene.

 

Clodagh har alt, men savner likevel noe i tilværelsen, og hun klarer å rote det skikkelig til etter hvert, uten at jeg skal røpe noe som helst av handlingen.

 

Boken er veldig godt skrevet, jeg leste den norske oversettelsen, og tror nok at den er enda bedre på engelsk, for den har noen rare "oversettelses-beskrivelser" innimellom, men de var ikke ødeleggende for handlingen.

 

Jeg koste meg med boka, og lo høyt opptil flere ganger, den har ingen lange eller kjedelige perioder, og jeg gir den en sterk 5'er.

 

 

 

 

Du finner boka hos cdon

Smakebit på en søndag - Sushi for nybegynnere



Det er søndag, og på bloggen Flukten fra virkeligheten har Mari en ukentlig utfordring hvor hun oppfordrer bloggleserne til å poste en smakebit - linje, avsnitt eller side - fra en bok som skal leses, eller som har gjort inntrykk.

 

Jeg fikk et tips om en forfatter fra en venninne for noen måneder siden, og forfatteren hun tipsa meg om var Marian Keyes. Nå har jeg begynt på "Sushi for nybegynnere" av henne, og dette er fantastisk godt lesestoff, hun skriver humoristisk, samtidig som hun får fram alvoret på en måte som også gjør inntrykk. Og selv om "Sushi for nybegynnere" er på over 500 sider så er ikke det noe problem, for den er lettlest, og eneste problem må være at jeg snart er ferdig med den, merker alt nå at dette er en bok jeg skulle ønske hadde vart evig...

 

Her kommer en smakebit:

 

"Den store layout-krigen raste hele uken. Lisa og Gerry lå ubevegelige i skyttergravene og kranglet om utseendet på bokanmeldelsene.

- Det er bare form og ikke noe innhold, sa Gerry heftig.

- Ingen leser jævla bøker, skrek Lisa mot han. - Det er derfor vi må få boksiden til å se sexy ut!"

 

 

 

Forlagets omtale (fra Cappelen Damm):

 

 

Lisa drømmer om en sjefsstilling i New York, etter å ha slavet i fire år som redaktør for motemagasinet Femme. I stedet får hun i oppdrag å starte et sexy ungpike-blad i den katolske avkroken Dublin. Forfremmelsen føles som et nederlag, men Lisa biter i seg skuffelsen.

 

Lisas nye assistent Ashling har all grunn til å bekymre seg. Hun har ingen midje, ingen kjæreste og altfor mange håndvesker. Ellers fikser hun det meste og er alltid utstyrt med et kriselager av plaster og sysaker.

 

Ashlings bestevenninne Clodagh har all grunn til å være lykkelig. Hun er gift med drømmeprinsen, har to skjønne barn og et flott hus. Så hvorfor føler hun en uimotståelig trang til å kysse frosker, sånn helt plutselig?