En smakebit på en søndag - Juggel

 

Det er søndag, og på bloggen Flukten fra virkeligheten har Mari en ukentlig utfordring hvor hun oppfordrer bloggleserne til å poste en smakebit - linje, avsnitt eller side - fra den boka som leses akkurat nå.

 

 

I går begynte jeg på "Juggel" av Heidi Linde, og dette er en bok som lover bra, den er skrevet i kjent Heidi Linde-stil (som f.eks. "Nu Jävlar), og har dette humoristiske og såre over seg.

 

 

 

 

 

Boka handler om Maj som er på tur tilbake til barndomsbygda i begravelse, og på turen dit kommer hun på mange av hendelsene fra barndommen og ungdomstida nda hun vokste opp som enebarn og med en enslig mor som ikke helt taklet hverdagen.

 

 

Utdrag fra boka:

 

- Hur är det? sa han da vi satte oss overfor hverandre ved kjøkkenbordet.

- Hvordan det er? sa jeg

- Ja.

- Med hva?

- Nei, du vet, sa han. - Med deg.

Og jeg skjønte at dette var en av de obligatoriske samtalene faren min så seg nødt til å ta. Han kledde det ikke, han sleit, men han ville vel forsøke å være en god far, en interessert og oppmerksom far, selv om vi ikke så hverandre mer enn en gang i året.

 

 

*

 

Jeg kommer til å omtale boka mer i et eget innlegg når jeg er ferdig med den, og jeg tror ikke det blir så lenge til, for dette er en lettlest bok som jeg bare må lese litt til og litt til av merker jeg...

 

 

 

 

 



Wedding Night - Sophie Kinsella

 

Forlagets omtale (fra Transworld Publishers):

Lottie is tired of long-term boyfriends who don’t want to commit to marriage. When her old boyfriend Ben reappears and reminds her of their pact to get married if they were both still single at thirty, she jumps at the chance. There will be no dates and no engagement—just a straight wedding march to the altar! Next comes the honeymoon on the Greek island where they first met. But not everyone is thrilled with Lottie and Ben’s rushed marriage, and family and friends are determined to intervene. Will Lottie and Ben have a wedding night to remember … or one to forget?

 

*

Denne boken var jeg veldig spent på, for etter den kom ut i vår har jeg sett at den har fått veldig varierende kritikker. Sophie Kinsella-fans som har elsket de tidligere bøkene hennes har ikke likt Wedding Night i det heletatt, og flere av disse har avbrutt halvveis fordi den ikke innfridde.

 

 

Dette fikk meg til å undre veldig, har Kinsella lagt om skrivestilen helt, eller er hun i ferd med å miste gnisten?
 

I boka er det to hovedpersoner, Lottie og søsteren Fliss, og gjennom hele boka følger vi begges historie i omtrent annenhvert kapittel. Dette fungere veldig bra, for det er morsomt å lese begges synspunkter og opplevelser av det som skjer.
 

Lottie er impulsiv og har bestemt seg for at nå skal hun bli gift, uansett om hun kjenner den utvalgte særlig godt eller ikke, Fliss derimot, som står midt oppi en mildt sagt kaotisk skilsmisse forsøker det hun kan for å hindre at Lottie forhaster seg inn i et ekteskap kun for å bli gift.

 

 

Det er mulig storesøster Fliss blander seg litt vel mye innimellom og at noen av episodene underveis er ganske (eller skal jeg si totalt...?) usannsynlige, men dette er underholdning, og jeg forventer ikke at dette er fra virkeligheten, så da fungerer det likevel synes jeg.
 

Avslutningen var veldig bra, den nøster opp i alle små og store misforståelser.
 

Jeg bare må få med at min favoritt bi-rolle i denne boka er Fliss' sønn, Noah på 7 år, en gutt med veldig livlig fantasi :)
 

Og til slutt: min konklusjon etter jeg har lest boka; Kinsella har ikke mistet gnisten, denne boken er bare litt annerledes enn f.eks Shopoholiker bøkene, denne er ikke fullt så masete som bøkene om Becca, og jeg liker å se at hun kan skrive en bok som ikke er overfylt av pinlige flauser og tabber i kjent Shopoholiker-stil. Selv om det finnes nok av pinlige situasjoner her også...
 

Jeg gir boka en 5'er.

 

 

 

 

Du finner boka hos cdon

 

 



Natthagen - Knut Faldbakken

 

 

Forlagets omtale (fra Gyldendal Forlag):

 

 

En mann vender tilbake til Hamar etter flere års fravær. Han er en outsider, en fremmed, med en fortid der det fins mye å skjule. Et fengselsopphold har avskåret all kontakt med hjembyen. Han ønsker å gjøre visitten kort, han skal ordne det praktiske etter morens bortgang, og så forlate byen.

 

Men noe tvinger ham likevel til å bli, fortidens skygger tar tak i ham og holder ham tilbake. Glemte lidenskaper lokker. Samtidig frykter han øyeblikket da noen skal kjenne ham igjen og huske den opprivende historien omkring hans forbrytelse, dom og straff. Og når en ung jente blir funnet død, blir han mistenkt. Men er han skyldig? Og var han det den gangen for flere år siden?

 

 

*

 

Jeg liker bøkene om førstebetjent Jonfinn Valmann. Og selv om Faldbakken kan bli litt omstendelig i måten han skriver på, så plager det meg ikke i første halvdel av boka. Jeg som vanligvis synes at avsnitt på mer enn 10 linjer kan bli litt langtekkelige opplever det egentlig ikke sånn med noen av Faldbakken sine bøker om Valmann. Mulig dette delvis har å gjøre med at jeg kjenner så godt til alle stedene som omtales.

Natthagen begynner med at 13 år gamle Hanna forsvinner i naturområdet Furuberget på Hamar, og Valmann og teamet mistenker raskt den tidligere drapsdømte Dan Joner å stå bak bortføringen.

Valmann er som vanlig grundig, og aner snart likhetstrekk mellom denne forsvinningen og drapet for 15 år siden, men ikke alt stemmer...

Siste halvdel av boka drar ut litt, og ender opp med en overraskende og ganske uventet avslutning.

 

 Jeg gir boka en sterk 4'er.

Du finner boka hos cdon
 



Boken på vent - Halvbroren

 

 

 

På bloggen Beathes bokhylle har Beathe hver tirsdag et innlegg om en bok som hun har liggende på vent, dette kan være en bok hun har hatt liggende i årevis, eller det er en bok hun nylig har kjøpt.

 

Samtidig oppfordrer hun andre bokbloggere om å poste innlegg om bøker som ligger på vent.

 

Min bok som ligger på vent er Halvbroren av Lars Saabye Christensen.

 

Jeg vet ikke helt grunnen til at jeg ikke har begynt på denne boka, men det virker som at jeg alltid velger en annen bok hver gang jeg begynner på en ny. Jeg kjøpte denne boka i vinter omtrent samtidig med at Halvbroren gikk på tv, selv fulgte jeg ikke med på serien, men det virket det som at "alle" andre gjorde - siden jeg hørte mye snakk om denne serien. Og når jeg allerede visste at den fantes som bok bestemte jeg meg for å lese den i stedet for å bare se de siste episodene.

 

Tenker jeg setter meg som mål at jeg skal begynne på Halvbroren i løpet av sommeren.

 

 

 

Forlagets omtale (fra Cappelen Forlag):

 

 

Tre generasjoner kvinner lever sammen i en leilighet i Kirkeveien i Oslo: En dansk stumfilmskuespillerinne, Den Gamle, hennes datter Boletta, som jobber ved Telegrafen, og unge Vera. Den 8 mai 1945 blir Vera voldtatt på tørkeloftet i gården, og ni måneder senere fødes romanens ene hovedperson, Fred, i en drosje. Fem år senere ser halvbroren Barnum dagens lys. Vi følger brødrenes vidt forskjellige oppvekst på 60 og 70-tallet i Oslo. Kortvokste Barnum, sønn av en klovn og kremmer, er kunstneren som går på mange pinefulle nederlag, og iblant reddes av den mer hardtslående broren. Men Fred lever i taushet og skygge, og bærer på hemmeligheter. Hans spørsmål forfølger broren: "Skal jeg drepe faren din for deg, Barnum?"

 

 

 



Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg - Kjersti Annesdatter Skomsvold

 

 

Omtale fra forlaget (Oktober Forlag):

 

 

Mathea Martinsen har ikke hatt mye med andre mennesker å gjøre. Men noe har hun skjønt: De er ikke som henne. Nå, som gammel, rammes hun av en stor sorg, og hun blir redd for å dø før noen vet at hun har levd. Mathea finner fram brudekjolen igjen, baker pikekyss og går ut blant de andre.

 

 

 

*

 

 

En pussig historie om Mathea som hele livet har unngått all kontakt med andre mennesker utenom mannen sin. Hun er redd for å bli lagt merke til, og hun er redd for å ikke bli funnet om hun dør alene i leiligheten når hun nå har blitt enke.

Det tok faktisk en stund før jeg forstod at hun nå var blitt enke, for hun levde fortsatt på samme måte som mens mannen levde. F.eks. var hun ute og handlet på hverdager så tidlig som mulig, for å på den måten unngå å treffe så mange mennesker, og hun gjorde alt hun kunne for å slippe å møte noen i oppgangen i blokka når hun hadde ærender ut.

Da Mathea begynte å finne fram ting til å putte i tidskapselen - hun ville den skulle representere den hun hadde vært, og håpet noen kom til å grave den opp etter hun var død - skjønte jeg at hun var alene i leiligheten, for mannen Epsilon  (eller het han egentlig Niels? Det var en av tingene jeg ikke helt fikk tak på) ville nok aldri godtatt at hun brukte flere dager på å plukke fram gamle "skatter" for å grave ned i plenen foran blokka....

 Det var noen morsomme hendelser i løpet av boka som fikk meg til å le høyt et par-tre ganger, men utover det grep den meg ikke særlig, rett og slett fordi jeg ikke helt forstod den, og det er mulig jeg prøver å lese den en gang til, for den er likevel en lettlest liten bok på drøyt 120 sider.

 

Jeg gir boka en 2'er.

 

 



Der regbuen ender - Cecelia Ahern

 

Forlagets omtale (fra Bazar Forlag):

 

 

Rosie og Alex er bestevenner, men alt forandrer seg da Alex må flytte med familien til USA. Rosie blir igjen i Dublin, og savnet etter Alex er så stort at hun bestemmer seg for å reise til USA for å studere, slik at hun kan bo i nærheten av bestevennen. Men etter en tankeløs kveld på fest tar Rosies liv plutselig en uventet vending, og hun må bli boende i hjembyen. I hver sin verdensdel fortsetter Alex og Rosie sine liv, mens de prøver å holde kontakten. Men ett spørsmål slutter aldri å nage dem begge: Kunne de ha vært mer enn venner?

 

 

*

 

Jeg innrømmer at jeg ble litt skeptisk da jeg fant ut at hele boka er skrevet som chatte-samtaler og mailer som er sendt i mellom de ulike hovedpersonene. Og merkelig nok så fungerte det greit, selv om ting som skulle skje ble omtalt i senere mailer og chattesamtaler, noe som ble uvant fordi jeg liker å lese "og være tilstede" mens ting skjer.

 

Historien om Rosie og Alex er fin den, men hadde ikke Rosie hele tiden tatt så altfor mye hensyn til alle andre enn seg selv så hadde boka fint kunne vært bare halvparten så lang, og selv om siste halvdel var underholdende nok, så ble den likevel i overkant lang.

 

Handlingen er ganske forutsigbar, og egentlig ganske avslappende,  så jeg gir boka en 4'er, og det aller mest fordi det er et kjapt og morsomt språk i den.

 

 

 

Du finner boka hos cdon

 





Under bordet - Heidi Linde

 

 

Forlagets omtale (fra Gyldendal Forlag):

 

 

Jenny bor i bofellesskap sammen med Sara og Trond. Hun spiller poker, spiser kebab og har funnet drømmestøvlettene. Og hun befinner seg litt midt mellom i sitt eget liv: Etter droppet medisinstudium og kjæreste, og før …? Før hva? Tja, en framtid som inneholder en viss mann med et par brune øyne? Som ble funnet over en flaske Jameson under et bord en sen fest – en kveld med store doser jug og litt for mye sannhet.

 

Jenny er en tøff, men også sårbar ung kvinne som søker fast grunn i nytt terreng. Hun nærmer seg tilværelsen med nakent blikk og snodige replikker som gjør henne synlig for mannen med de brune øynene. Som hun for øvrig er livredd for, inntil det ikke går an å gjemme seg lenger.

 

 

*

 

 

Jeg har tidligere lest "Nu Jævlar" av samme forfatter, og gledet meg derfor til å lese denne. Jeg ble dessverre skuffet.

 Boka handler om Jenny som ikke helt vet hva hun vil i livet, og det er masse om alt hun ikke klarer å ta fornuftige beslutninger om, og en del om hva hun har opplevd i barndommen og ungdomstida som har gjort henne slik. Likevel ble ikke dette nok og handlingen virket egentlig bare rotete for meg, og det fra barndommen og ungdomstida blir liksom litt for kort og uferdig til at jeg egentlig helt forstår sammenhengen mellom de delene og det som var nåtid. 

 

Nå som jeg har lest ferdig sitter jeg igjen med følelsen av at jeg egentlig har kastet bort tid på ei bok jeg like godt kunne ha avbrutt lenge før jeg var ferdig....

 

Jeg gir boka en 2'er.

 

 

Du finner boka hos cdon

 

  



The Truth About Melody Brown - Lisa Jewell

 

Forlagets omtale (fra Amazon):

 

When she was nine years old, Melody Browne's house burned down, taking every toy, every photograph, every item of clothing and old Christmas card with it. But not only did the fire destroy all her possessions, it took with it all her memories - Melody Browne can't remember anything before her ninth birthday. Now in her early thirties, Melody lives in a council flat in the middle of London with her seventeen-year-old son. She hasn't seen her parents since she left home at fifteen, but Melody doesn't mind, she's better off on her own. She's made a good life for herself and her son and she likes it that way.

 

Until one night something extraordinary happens. Whilst attending a hypnotist show with her first date in years she faints - and when she comes round she starts to remember. At first her memories mean nothing to her but then slowly, day by day, she begins to piece together the real story of her childhood. Her journey takes her to the seaside town of Broadstairs, to oddly familiar houses in London backstreets and to meetings with strangers who love her like their own. But with every mystery she solves another one materialises, with every question she answers another appears. And Melody begins to wonder if she'll ever know the truth about her past...

 

 

*

 

Tenk deg den følelsen du får når du begynner på en bok, og allerede etter de første sidene så merker du at du ikke klarer å legge den ifra deg. Den følelsen hadde jeg helt fra begynnelsen og gjennom hele "The truth about Melody Browne". Og det endte med sene kvelder, og til og med noen kapitler på morgenen før jeg dro på jobb.... og jeg er IKKE blant de med god tid på morgenen, men jeg bare måtte lese litt til, og litt til for å finne ut hva som skjedde videre.

 

Historien om Melody som har fortrengt hele barndommen sin fram til hun er ni år er så rørende og jeg tenkte opptil flere ganger at hun nesten hadde hatt det bedre uten å vite hva som skjedde de første årene av sitt liv. Men samtidig viser det seg at når hun får vite sannheten om hva som skjedde så klarer hun bedre å akseptere den hun er som voksen.

 

Lisa Jewell skriver godt, med en god flyt, og historien som er delt inn i kapitler etter Melody's barndom og nåtid er tydelige og lette å skille mellom. Personer og omgivelser skildres veldig bra, og jeg "vet" akkurat hvordan alle ser ut, og hvordan de ulike husene som omtales ser ut.

 

For en stund siden lurte jeg på hva som kreves for at jeg skal gi en bok terningkast 6, nå vet jeg det, for denne gir jeg en 6'er, for det fortjener den virkelig.

 

 

Du finner boka hos cdon.com og Adlibris


 

 

The Various Haunts of Men - Susan Hill

Forlagets omtale (fra Amazon.co.uk):

 

A woman vanishes in the fog up on 'the Hill', an area locally known for its tranquillity and peace.

The police are not alarmed; people usually disappear for their own reasons. But when a young girl, an old man and even a dog disappear no one can deny that something untoward is happening in this quiet cathedral town. Young policewoman Freya Graffham is assigned to the case, she's new to the job, compassionate, inquisitive, dedicated and needs to know - perhaps too much.

She and the enigmatic detective Chief Inspector Simon Serrailler have the task of unravelling the mystery behind this gruesome sequence of events. From the passages revealing the killer's mind to the final heart-stopping twist, The Various Haunts of Men is a masterly crime debut.

 

*

 

Jeg har begynt å lese en del engelske bøker, og denne finnes så vidt jeg vet ikke oversatt til norsk. Og det var ikke noe problem å lese denne på engelsk, for den har et godt språk som flyter lett.

 

Dette er krim på en annen måte enn hva jeg er vant med, for her blir vi virkelig godt kjent med alle som er med. Vanligvis synes jeg at altfor mye "utenom-snakk" blir slitsomt, men ikke i denne. Det er fordi beskrivelsene av både menneskene og omgivelsene i den lille landsbyen Lafferton er så bra at jeg ser de for meg mens jeg leser (og så må jeg innrømme at jeg liker det engelske landskapet med sine små landsbyer).

 

Det er Simon Serrailer som er hovedpersonen, men likevel er det den unge politikvinnen Freya Graffham som står for størsteparten av oppklaringen rundt forsvinningene, Freya som tidligere har jobbet som politi i London føler at hun endelig har slått seg til ro, og funnet sin type jobb i Lafferton, eller har hun virkelig det...?

 

Dette er den første av hittil 7 bøker om etterforsker Simon Serrailer, og jeg kommer helt sikkert til å lese de neste også.

 

Jeg gir denne en sterk 4'er.

Du finner boken hos cdon.com og adlibris
 



Remember Me? - Sophie Kinsella

 

 Forlagets omtale (fra Amazon.co.uk):

  

Lexi wakes up in a hospital bed after a car accident, thinking it's 2004 and she's a twenty-five-year old with crooked teeth and a disastrous love life.But, to her disbelief, she learns it's actually 2007 - she's twenty-eight, her teeth are straight, she's the boss of her department - and she's married! To a good-looking millionaire!

She can't believe her luck - especially when she sees her stunning new home. She's sure she'll have a fantastic marriage once she gets to know her husband again. He's drawn up a 'manual of our marriage', which should help.

But as she learns more about her new self, chinks start to appear in the perfect life. All her old colleagues hate her. A rival is after her job. Then a dishevelled, sexy guy turns up... and lands a new bombshell.

What the **** happened to her? Will she ever remember? And what will happen if she does?

 

 

*

 

 

Sophie Kinsella er aller best kjent for Shopoholiker-bøkene som har fått gode kritikker verden over for å si det mildt, og når jeg sammenlignet disse med omtalene til "Remember Me?", fant jeg ut at denne visstnok lå litt under Shopoholiker-serien.

 

Heldigvis ble jeg positivt overrasket, for jeg likte denne boka mye bedre enn shopoholiker-bøkene.

 

Her møter vi Lexi som våkner opp etter en bilulykke, og hun er ikke i stand til å huske noe av det som har hendt de siste 3 årene, og det som forundrer henne aller mest er hvor forandret hun har blitt fra hun var 25 år til hun nå er 28.

 

Det samme forundret meg også, og jeg satt hele tiden og lurte på hva som hadde hendt disse tre årene. Løsningen kommer sakte men sikkert fram, og jeg vil ikke røpe noe av handlingen, jeg anbefaler dere heller å lese boka.

Jeg leste den på engelsk, og dette var god og lettlest engelsk som fløt lett.

En 5'er fra meg.

 

 

 Du finner også boka hos cdon.com og adlibris