Wedding Night - Sophie Kinsella

 

Forlagets omtale (fra Transworld Publishers):

Lottie is tired of long-term boyfriends who don’t want to commit to marriage. When her old boyfriend Ben reappears and reminds her of their pact to get married if they were both still single at thirty, she jumps at the chance. There will be no dates and no engagement—just a straight wedding march to the altar! Next comes the honeymoon on the Greek island where they first met. But not everyone is thrilled with Lottie and Ben’s rushed marriage, and family and friends are determined to intervene. Will Lottie and Ben have a wedding night to remember … or one to forget?

 

*

Denne boken var jeg veldig spent på, for etter den kom ut i vår har jeg sett at den har fått veldig varierende kritikker. Sophie Kinsella-fans som har elsket de tidligere bøkene hennes har ikke likt Wedding Night i det heletatt, og flere av disse har avbrutt halvveis fordi den ikke innfridde.

 

 

Dette fikk meg til å undre veldig, har Kinsella lagt om skrivestilen helt, eller er hun i ferd med å miste gnisten?
 

I boka er det to hovedpersoner, Lottie og søsteren Fliss, og gjennom hele boka følger vi begges historie i omtrent annenhvert kapittel. Dette fungere veldig bra, for det er morsomt å lese begges synspunkter og opplevelser av det som skjer.
 

Lottie er impulsiv og har bestemt seg for at nå skal hun bli gift, uansett om hun kjenner den utvalgte særlig godt eller ikke, Fliss derimot, som står midt oppi en mildt sagt kaotisk skilsmisse forsøker det hun kan for å hindre at Lottie forhaster seg inn i et ekteskap kun for å bli gift.

 

 

Det er mulig storesøster Fliss blander seg litt vel mye innimellom og at noen av episodene underveis er ganske (eller skal jeg si totalt...?) usannsynlige, men dette er underholdning, og jeg forventer ikke at dette er fra virkeligheten, så da fungerer det likevel synes jeg.
 

Avslutningen var veldig bra, den nøster opp i alle små og store misforståelser.
 

Jeg bare må få med at min favoritt bi-rolle i denne boka er Fliss' sønn, Noah på 7 år, en gutt med veldig livlig fantasi :)
 

Og til slutt: min konklusjon etter jeg har lest boka; Kinsella har ikke mistet gnisten, denne boken er bare litt annerledes enn f.eks Shopoholiker bøkene, denne er ikke fullt så masete som bøkene om Becca, og jeg liker å se at hun kan skrive en bok som ikke er overfylt av pinlige flauser og tabber i kjent Shopoholiker-stil. Selv om det finnes nok av pinlige situasjoner her også...
 

Jeg gir boka en 5'er.

 

 

 

 

Du finner boka hos cdon