Forlagets omtale (fra Amazon):
When she was nine years old, Melody Browne's house burned down, taking every
toy, every photograph, every item of clothing and old Christmas card with it.
But not only did the fire destroy all her possessions, it took with it all her
memories - Melody Browne can't remember anything before her ninth birthday. Now in
her early thirties, Melody lives in a council flat in the middle of London with
her seventeen-year-old son. She hasn't seen her parents since she left home at
fifteen, but Melody doesn't mind, she's better off on her own. She's made a good
life for herself and her son and she likes it that way.
Until one night something extraordinary happens. Whilst attending a hypnotist
show with her first date in years she faints - and when she comes round she
starts to remember. At first her memories mean nothing to her but then slowly,
day by day, she begins to piece together the real story of her childhood. Her
journey takes her to the seaside town of Broadstairs, to oddly familiar houses
in London backstreets and to meetings with strangers who love her like their
own. But with every mystery she solves another one materialises, with every
question she answers another appears. And Melody begins to wonder if she'll ever
know the truth about her past...
*
Tenk deg den følelsen du får når du begynner på en bok, og allerede etter de første sidene så merker du at du ikke klarer å legge den ifra deg. Den følelsen hadde jeg helt fra begynnelsen og gjennom hele "The truth about Melody Browne". Og det endte med sene kvelder, og til og med noen kapitler på morgenen før jeg dro på jobb.... og jeg er IKKE blant de med god tid på morgenen, men jeg bare måtte lese litt til, og litt til for å finne ut hva som skjedde videre.
Historien om Melody som har fortrengt hele barndommen sin fram til hun er ni år er så rørende og jeg tenkte opptil flere ganger at hun nesten hadde hatt det bedre uten å vite hva som skjedde de første årene av sitt liv. Men samtidig viser det seg at når hun får vite sannheten om hva som skjedde så klarer hun bedre å akseptere den hun er som voksen.
Lisa Jewell skriver godt, med en god flyt, og historien som er delt inn i kapitler etter Melody's barndom og nåtid er tydelige og lette å skille mellom. Personer og omgivelser skildres veldig bra, og jeg "vet" akkurat hvordan alle ser ut, og hvordan de ulike husene som omtales ser ut.
For en stund siden lurte jeg på hva som kreves for at jeg skal gi en bok terningkast 6, nå vet jeg det, for denne gir jeg en 6'er, for det fortjener den virkelig.
Takk for fin bokanmeldelse og tips på bok jeg skjønner jeg må notere meg ned og lese senere. Hørtes ut som du koset deg med boken og at boken var interessant å lese, det liker jeg:) Ha en fin dag videre!:)
SvarSlett