Forlagets omtale - fra Lydbokforlaget:
Sankta Psyko. Dit kommer Jan Hauger for å søke jobb som førskolelærer. Men
Glenna er ikke som andre barnehager. Den ligger vegg i vegg med
Sankta Patricia – med kallenavnet Sankta Psyko – et
sikkerhetsgradert sykehus der mentalt forstyrrede voldsforbrytere
mottar behandling. Glenna er Sankta Patricias egen barnehage, der
pasientenes barn får treffe sine foreldre under nøye overvåkning.
En av Jans oppgaver blir å eskortere barna gjennom de underjordiske
gangene som forbinder barnehagen med klinikkens besøksrom.
Jan er en dyktig pedagog, men han bærer også på hemmeligheter. Han har ikke avslørt for noen hva som egentlig skjedde ni år tidligere da lille William forsvant fra barnehagen Jan jobbet ved. Han har heller ikke fortalt noen hvorfor han er så oppsatt på å få jobb nettopp ved Sankta Patricia. En natt da barna sover dypt, henter Jan nøkkelen til kjellerdøren, låser opp og begynner å gå ned trappen som leder til Sankta Patricia.
*
Dette er den første boken av Theorin som jeg har lest, og jeg
har fått med meg at flere som har lest det meste av han har blitt
skuffet over denne. Jeg likte den i grunnen ganske godt, jeg synes
den var litt spesiell, med et tema som var litt uvant, for det finnes
vel ikke så mange førskoler med tilknytning til psykiatriske
kliknikker som har fast besøksordning for de innlagte og barna deres
som går på førskolen?
Likevel handler boka først og fremst om førskolelæreren Jan som får jobb på denne førskolen, og grunnene til at han søkte jobben akkurat der.
Jan har i tillegg to forhistorier, en fra da han som 14 åring selv var innlagt på en psykiatrisk ungdomsklinikk, og en fra da han som 20 åring var nyutdannet førskolelærer. Disse historiene sammen med nåtidshandlingen flettes fint sammen, og sammenhengene mellom disse blir etterhvert tydeligere.
Jan er en usikker fyr på 29 år, han liker egentlig ikke så godt å omgås andre mennesker, hverken privat eller på jobb, men han elsker barn, og sammen med dem føler han seg akseptert som den han er.
Likevel handler boka først og fremst om førskolelæreren Jan som får jobb på denne førskolen, og grunnene til at han søkte jobben akkurat der.
Jan har i tillegg to forhistorier, en fra da han som 14 åring selv var innlagt på en psykiatrisk ungdomsklinikk, og en fra da han som 20 åring var nyutdannet førskolelærer. Disse historiene sammen med nåtidshandlingen flettes fint sammen, og sammenhengene mellom disse blir etterhvert tydeligere.
Jan er en usikker fyr på 29 år, han liker egentlig ikke så godt å omgås andre mennesker, hverken privat eller på jobb, men han elsker barn, og sammen med dem føler han seg akseptert som den han er.
Men det er en ting ved boka jeg ikke liker, og det er avslutningen. I denne boka er det en veldig åpen slutt, og jeg vet at da er det meningen at leseren selv kan fantasere og spinne videre på avslutningen, men i denne boka var det altfor mange løse tråder på slutten, og flere avgjørende hendelser som aldri ble avsluttet. Dette trekker ned en god del for meg, for jeg er ikke så veldig begeistret for slike åpne avslutninger, jeg liker at ting blir avklart, og at jeg faktisk får vite hva som skjer med hovedpersonene til slutt. Synd egentlig, for resten av boka likte jeg godt.
Jeg gir boka terningkast 3
Du finner denne hos:
Høres veldig forskjellig ut fra de tre andre som jeg har lest. Det er Nattefokk som sitter som spikret. Jeg synes den var spennende fra side 1. God omtale. Er litt usikker på om jeg skal lese denne pga handlingen.
SvarSlettJeg er i hvertfall blitt veldig nysgjerrig på de andre bøkene hans etter denne, så skal nok lese dem også.
SlettJeg likte denne veldig godt, men er enig med deg, ting må avklares mot slutten :)
SvarSlettJa, her kunne det gjort seg med noen sider til for å si det sånn :)
SlettJeg tør ikke lese denne boka engang, jeg ... begynte nettopp på den, men la den fra meg etter en side, så pingle er jeg ;)
SvarSlettAt det ikke finnes så mange førskoler med tilknytning til psykriatiske klinikker, betyr ikke at de ikke finnes. I Stavanger finnes faktisk en barnehage med tilknytning til en avrusningsklinikk. Ikke at jeg synes det høres så bra ut, dog :-/
Jeg har lest Ölandasserien til Theorin, og de bøkene har jeg likt utrolig godt!
Denne er ikke direkte skummel, men heller litt trist. Og jeg syntes egentlig litt synd på Jan innimellom. Barnehager i tilknytning til ulike klinikker er sikkert ikke så dum så lenge besøkene foregår på forsvarlig måte for begge parter
SlettSkal lese den for har den i hylla. Likte Skumringstimen, og Nattefokk av samme forfatter meget godt, men Blodleie skuffet mg litt, derfor har jeg vært litt i tvil angående Sankta Psyko, men man vet aldri, så den skal leses:)
SvarSlettDet var en helt grei bok, men liker bedre den andre serien hans om Öland, gleder meg til siste bok der! Jeg liker Theorin godt, og har møtt han også. Han er en veldig hyggelig fyr!
SvarSlett