Sofia har fått jobb på den svenske ambassaden i Dhaka, og
ektemannen Janne og deres to små barn følger med henne dit. De ser
frem til å bo utenlands i noen år, men familiens møte med
Bangladesh blir ikke helt som de hadde tenkt seg. De bli overveldet
av mylderet av mennesker, den uendelige fattigdommen, korrupsjonen og
urettferdigheten.
Samtidig brennes en ung kvinne til døde av sin mann og svigermor.
Ingen i landsbyen reagerer, og de to søstrene hennes innser at en
lignende skjebne venter dem. De flykter til storbyen og havner i
Sofia og Jannes hus. To kulturer møtes, og noe nytt oppstår. Kan
verden forandres – før flommen tar dem?
"Det er her det skjer, alt det dere snakker om i Europa. Det
er landet vårt som synker på grunn av klimaforandringene, det er vi
som syr klærne deres, og det er våre ekstremister som forstyrrer
den trygge hverdagen deres." - Stemme fra Bangladesh
*
Jeg vil bare begynne med å si at dette
var en bok som fikk meg til å tenke, for ved å lese denne har jeg
lært en god del om landet Bangladesh, om kulturen og ikke minst
menneskene. Det som har gjort sterkest innrykk er forskjellene mellom
mann og kvinne, og hvor unge kvinnene – eller rettere sagt jentene
– er når de blir giftet bort til noen som foreldrene ser som
skikket til dem. At 12- 14 åringer blir giftet bort inn i et
ekteskap i undertrykkelse er sjokkerende lesing.
Tilbake til boka; boka handler om Sofia
som nettopp har fått jobb som bistandsråd på den svenske
ambassaden i Bagladesh. Hun flytter til hovedstaden Dhaka sammen med
mannen Janne og deres to barn, Noella på 6 år og Teo på 2. De
flytter inn i et hus som minner mest om et lite palass – i sterk kontrast til slummen som finnes i
store deler av byen – og de har tjenere, egen kokk, sjåfør og
flere vakter rundt seg hele tiden.
Sofias arbeidsoppgaver som bistandsråd er
først og fremst likestilling, og hun skal fort oppdage hvor
vanskelig dette arbeidet blir i et land preget av korrupsjon og med
lite støtte fra overordnede.
Samtidig følger vi historien til de to
søstrene Nazrin og Mina. De to jentenes eldre søster Mukta brennes
til døde, og i frykt for at de skal oppleve det samme rømmer de til
Dhaka og får seg jobber der. Nazrin får seg jobb som frokostvert på
et hotell, og Mina hos en fruktoppkjøper. Det er i denne jobben Mina
lærer at hun selv kan tjene penger på å handle inn billig og selge
til høyere pris, og dermed oppnå en høyest mulig differanse.
Jentene møter mange fordommer og
vansker i hovedstaden, og de merker fort at sladder og rykter er
minst like vanlig der som i landsbyen de har vokst opp i.
Jeg kunne ha skrevet mye mer om
personene og hendelsene i denne boka, som gjorde sterkt inntrykk på
meg, men det ville røpe for mye av handlingen, og jeg anbefaler
heller å lese boka.
Boka er godt skrevet, den er lettlest,
og jeg liker at kapitlene følger såpass mange personer som de gjør,
dette gir en god helhet og det blir heller ikke rotete, heldigvis,
for alle har en eller annen kobling til en eller flere av de andre.
Jeg gir boka terningkast 5
Du finner boka hos: