Jeg skal gjøre deg så lykkelig - Anne B. Ragde

 

Forlagets omtale (fra ForlagetOktoberno):

 

1965: I den norske velferdsstaten er alt lagt til rette for glansfylte dager. Husmødrenes arbeid er blitt enklere, med innlagt vann, kjøleskap og vaskemaskiner, i effektive borettslag tilpasset en ny tid.

 

Oppgang A i borettslaget Ungdommens Egen Heim litt utenfor Trondheim er en verden av frodig livslyst og sosial kontroll, hvor åtte familier lever tett på hverandre. De hjemmeværende vurderer hverandres påkledning og livsvaner og serverer kritiske blikk og stikkende kommentarer. Her tilbys hjemmepermanent og sladder, posesuppe og barnepass – og er man riktig heldig, får man et glimt av damen i fjerde som utfører fredagsvasken splitter naken.

 

Og en dag kommer en ung altmuligmann som tilbyr seg å installere kikkhull i dørene...

 

 

*

 

 

Jeg er for ung til å ha opplevd 60-tallet, men hvem har vel ikke en eller flere tanter som langt ut på 80-tallet hadde samme kjøkkeninnredning og inventar som ble så populært i løpet av 60-tallet? Så ja, jeg hadde ikke problemer med å se for meg disse leilighetene i Ungdommens Egen Heim. En annen grunn til det er at Ragde beskriver omgivelsene så godt.

 

Omgivelsene er en ting, men menneskene er enda morsommere å lese om, i denne blokka bor det alt fra triste skjebner til det perfekte ekteparet som ikke er så perfekt likevel viser det seg.

 

Vi møter lille Nina som bor sammen med faren, som prøver sitt beste (eller prøver han egentlig i det heletatt..?) å være både far og mor for datteren. Vi møter den brutale Fartein, og ikke minst, Peggy Anita Foss, som vasker leiligheten naken, og som alle de andre damene i blokka ikke kan fordra fordi hun er så perfekt i forhold til dem, de skulle bare ha visst, hun opplever ikke liver sitt slik selv....

Og hvordan kan den ene familien finne på noe så luksuriøst som å skaffe seg fryser? "Vanlige" folk har da ikke det hjemme...

 

Rett etter jeg leste boken lånte jeg den bort til en kollega, og det er ikke få sitater vi har brukt fra boken, som: "Jeg hadde så godt vann...", "I går vasket jeg potteplantene mine..." osv. For selv om boka på mange måter er trist får også Ragde fram et komiske også, i kjent Ragde-stil.

 

Jeg koste meg med boka, og gir den en klar 5'er