Kvinnen i buret - Jussi Adler Olsen

Forlagets omtale (fra Aschehoug.no):

Den unge fremadstormende folketingspolitikeren Merete Lynggaard er sporløst forsvunnet. Mediene kaster seg over historien, og overskriftene antyder alt fra selvmord, en tragisk ulykke og kidnapping til at hun har forsvunnet frivillig. Politiet setter i gang en storstilt etterforskning - men uten resultat. Lynggaard er som sunket i jorden.

Først da den utradisjonelle kriminalinspektøren Carl Mørck får ansvar for Avdeling Q, politiets nye avdeling for uløste saker av særlig grov karakter, skjer et avgjørende gjennombrudd i etterforskningen. Snart er Carl Mørck og assistenten Hafez el-Assad på sporet av en hensynsløs forbryter som, drevet av hat, har lagt en avsindig plan.

Kan Carl og Assad forpurre planen, eller vil de selv bli ofre for den?

*

 

Jeg hadde ikke hørt om Adler Olsen tidligere, og det var ved en ren tilfeldighet at jeg plukket denne med meg fra Notabene en dag jeg var tom for "vente-lesestoff" i veska.  Og jeg innrømmer det gjerne: Jeg lot meg friste av at Ingvar Ambjørnsen hadde gitt den terningkast 5.

Og jeg angrer ikke, for dette er krim på høyt nivå etter min mening, her er det full fart, og ikke mye tomt utenomsnakk.

Allerede fra første side hvor vi blir introdusert for denne stakkars kvinnen som blir holdt fanget i et bur var jeg engasjert og bare måtte lese videre.

I de neste kapitlene kommer det fram hvorfor avdeling Q blir opprettet, og hvorfor akkurat Carl Mørck blir satt til å lede denne avdelingen bestående av kun ham selv i et bortgjemt lite kontor i kjelleren på politihuset. Han får etter hvert assistanse fra Assad, en slags vaktmester som mer enn gjerne tar del i etterforskningen på lik linje med vanlige etterforskere. Noe som, ikke overraskende, fører til en del komiske situasjoner...

Og jeg synes denne boken trenger disse komiske situasjonene, for historien ellers er til tider ganske grotesk.

Jeg gir likevel boka en 5'er, og jeg kommer garantert til å lese de neste bøkene om Avdeling Q.