De ensomme - Håkan Nesser

 

Forlagets omtale - fra Gyldendal Forlag:

 

 

Seks unge mennesker kommer i 1969 til Uppsala for å studere. En sommerreise i Øst-Europa forandrer forholdet mellom dem for alltid.

 

Gunnar Barbarotti stilles overfor en ny form for alvor. Han tvinges til å revurdere mange ting i tilværelsen – ikke minst den gamle overenskomsten med Vår Herre.

 

 

 

*

 

 

Det er to historier i De ensomme, en fra rundt begynnelsen av 70-tallet og en fra nåtid, og disse kobles sammen når to fra samme vennegjeng blir funnet omkommet på nøyaktig samme sted ute i skogen med 35 års mellomrom.

Høsten 1969 flytter Rikard Berglund til Uppsala for å avtjene verneplikten, og deretter studere teologi. Der blir han kjent med Thomas, Gunilla, Maria, Germund og Anna som senere blir hans kone. Disse seks henger mye sammen - enda så forskjellige de er.

Det er historien fra 70-tallet som tar mest plass i denne boka, og vi blir etter hvert veldig godt kjent med disse seks. I 1975 har fire av de seks flyttet til Kymlinge, og en helg når alle seks er samlet i prestegården hos Rikard og Anna, bestemmer de seg for å gå på sopptur på søndagen. Denne turen ender med at en av dem faller ned et utfor et stup, og omkommer - men var dette virkelig et fall, eller ble vedkommende dyttet? Dette er spørsmål Gunnar Barbarotti stiller seg når han 35 år etter blir satt på saken hvor samboeren til den første forulykkede blir funnet omkommet på nøyaktig samme sted.

Nesser har en fantastisk god evne til å beskrive ulike personligheter, og selv de som ikke er så sympatiske blir beskrevet på en måte slik at det er umulig å ikke like dem og forstå dem litt likevel. Og når jeg først er inne på det; jeg likte Maria - som omtalte seg selv som Spurven - bare bedre og bedre utover i boka, ja, hun ble en av mine favoritter av de fra "70-talls-handlingen".

I nåtidshandlingen har jeg fortsatt veldig sansen for både Barbarotti og Marianne, og de møter noen tunge prøvelser i denne boka - ja, jeg ble nesten litt sint på Nesser, for kunne de ikke fått noen rolige og glade år sammen nå da???

 Til tross for dette likte jeg boka veldig godt, og gir den terningkast 5

 



By My Side - Alice Peterson

 

 

 

Forlagets omtale:

 

 

One step can change everything...

 

Cass Brooks wishes she could turn back time. She'd go back to that morning and retrace her steps. Her boyfriend, Sean, would still be with her. Her mother wouldn't be nagging her to plan a new future when all she wants is her old life back.

 

But when Ticket, the most loyal golden Labrador, bursts into Cass's life, she dares to dream that she can be happy again, that maybe she has a future after all?

 

Charlie Bell is single. Why can't he commit? Following his latest break up, he finds himself sitting next to a young woman called Cass on a flight to Colorado. She is unlike any woman he's met before...

 

 

*

 

 

Har akkurat lest siste side av By my side av Alice Peterson, og for en fantastisk bok! Har sett at noen har sammenlignet den med Et helt halvt år, og det skjønner jeg godt, den tar for seg mange av de samme problemstillingene, som hvordan leve et fullverdig liv etter en alvorlig ulykke, og hvordan møte alle de nye utfordringene ved å måtte sitte i rullestol resten av livet.

Boka handler om 23 år gamle Cassandra som blir overkjørt av en lastebil, og ender opp lam fra livet og ned. Jeg vil ikke røpe for mye av handlingen, men som hundelsker må jeg bare nevne at hun etterhvert får servicehund - en labrador som skal komme til å bety en stor endring i hverdagen for henne, både i form av hjelp og godt selskap.

Denne boka anbefaler jeg!

 



Beretningen om herr Roos - Håkan Nesser

Forlagets omtale - Fra Vigmostad & Bjørke:

 

 

Tredje bok i serien om kriminalbetjent Gunnar Barbarotti.

 

I Beretningen om Herr Roos får den sympatiske kriminalbetjenten Barbarotti en annerledes krimgåte å jobbe med. Dreier det seg om kjærlighet, om galskap – eller rett og slett om kidnapping? Og i så fall; hvem har kidnappet hvem?

 

En roadmovie med et usannsynlig Bonnie and Clyde-par: Ante Valdemar Roos, 59-årig økonom med et gørrkjedelig liv og Anna Gambowska 21-årig eks-narkoman. Begge har brutt med strenge, ytre rammeverk og lagt ut på hver sin flukt – først fra nære relasjoner, så som mordmistenkte.

 

En rødmalt hytte midt i skogen og en lang kjede av hoteller, moteller og bensinstasjoner på strekningen mellom Kymlinge og Maardam hører til i handlingen.

 

Kriminalbetjent Gunnar Barbarotti, denne gangen med gips, etter et mislykket forsøk på å være handyman, fører fortsatt sine diskusjoner med Gud. Privatlivet byr stadig på utfordringer, og det gjør også jobben som kriminalbetjent.

 

Hvordan i all verden har Ante Valdemar Roos, som i følge sin kone er like spennende som et glass vann, havnet på flukt med en ung – og mest sannsynlig farlig – jente?

 

 

 

*

 

  

Jeg liker bøkene om Gunnar Barbarotti bare bedre og bedre, og dette er den tredje av totalt fem. Gunnar er nygift, han og Marianne har nylig flyttet sammen i et stort hus sammen med alle 5 barna - samt (den noe plagsomme) broren til Marianne, som bare bor der inntil videre, til han får orden på livet sitt, noe som ser ut til å dra ut i tid...

 

Gunnar ramler ned fra taket på huset, brekker beinet og havner på sykehus. Der møter han en sykepleier som han gikk sammen med på skolen, hun ber han først som en tjeneste - siden han er politimann - om han kan forsøke å finne ut om mannen hennes, Ante Valdemar Roos, bare har forlatt henne, eller om det kan ha hendt han noe ettersom at han har vært sporløst forsvunnet i et par uker.

 

Og det er mens Gunnar begynner å lete etter Ante at han både oppdager at han står som eier av et lite torp i skogen som kona ikke har visst noe som helst om, og at han også har hatt en ung jente der som mest sannsynlig har rømt fra en avrusningsklinikk i nærheten.

 

Vi blir også veldig godt kjent med både Ante Valdemar Roos og Anna Gambowska, og historiene om dem, spesielt om henne, er triste og det er et vart og fint vennskap som oppstår mellom disse to som er så forskjellige på alle måter.

 

The Vows of Silence - Susan Hill

 

 

 

 

Forlagets omtale - fra Vintage Books:

 

 

In the peaceful cathedral city of Lafferton, a gunman is terrorising young women.

What - if anything - links the attacks?

Is the marksman with a rifle the same person as the killer with a handgun or do the police have two snipers on their hands?

Detective Chief Superintendent Simon Serrailler is in charge of the case, but he is also struggling to deal with a tragedy at the heart of his own family. Two forthcoming events - a local fair and the high-profile cathedral wedding of the Lord Lieutenant's daughter - only add to the pressure...

 

 

 

*

 

 

Dette er den fjerde boken om etterforsker Simon Serrailer, hittil den tristeste, og den jeg har likt best. Det har nok like mye å gjøre med at jeg nå virkelig begynner å bli veldig godt kjent med både Simon, de andre etterforskerne og familien hans som at jeg liker skrivestilen og skildringene til Hill. Jeg har lest et sted at noen opplever bøkene om Serrailler som det å komme hjem, og det er virkelig en god beskrivelse, jeg kunne ikke sagt det bedre selv.

 

I The Vows of Silence står Simon og teamet overfor en seriemorder, i alle fall antar de at det er en og samme gjerningsmann som utelukkende er ute etter unge damer og jenter, nygifte eller unge mødre - for hva kan gjerningsmannen ha i mot disse?

 

Samtidig sliter Simon privat, moren har nylig gått bort, og det skjer mer i familien som skal prege han og de nærmeste.

 

Det jeg liker best med Serrailer-romanene er at de inneholder både krim og en del "hverdags"-handling. Begge deler utfyller hverandre så godt at det ikke blir for mye eller for lite av noen av delene, noe som gir god flyt og en god leseopplevelse - jeg storkoste meg. og gir boka terningkast 5.

 

 

 



Bienes hemmelige liv - Sue Monk Kidd

 

 

Forlagets omtale - fra Bazar Forlag:

 

 

Bienes hemmelige liv er den kritikerroste romanen om fjorten år gamle Lily Owen, som flykter fra sin brutale far. Sammen med barnepiken, som også er på rømmen, søker hun tilflukt hos tre frodige birøkterkvinner. I dette varme kvinnefellesskapet finner Lily kjærlighet, trygghet og svar på fortidens gåter. Med summende bier og en svart madonna i bakgrunnen staker hun etter hvert ut en ny fremtid.

 

 

 

*

 

 

Jeg hadde hørt så mye bra om denne romanen, og jeg gledet meg til å begynne på den.

 

Allerede fra starten syntes jeg at språket virket litt merkelig og barnslig, men tenkte at det sikkert var slik fordi historien er fortalt gjennom en 14 åring, og at det fortellingen ville ta seg opp slik at jeg etter hvert ikke ville legge merke til det videre utover i handlingen - men nei, der tok jeg feil...

 

Samtidig synes jeg handlingen var langsom, og den fenget meg ikke i det hele tatt. Dette ble rett og slett en av de bøkene jeg bare måtte gi opp, fordi det finnes så mange andre bøker jeg heller vil bruke tiden min på - så jeg avbrøt når jeg var halvveis, skummet igjennom litt videre utover, og det dukket ikke opp noen sjokkerende overraskelser på slutten heller

 

 

 



What have I done? - Amanda Prowse

 

 

 

Forlagets omtale - fra Head of Zeus:

 

 

Kathryn Brooker is the headmaster's wife. While her husband spends his days disciplining unruly teenagers in the grand halls of Mountbriers Academy, Kathryn spends hers baking scones for her son's cricket match in a beautiful cottage in the manicured school grounds.

 

 In the evenings, when her husband strides home to compliment her cooking and kiss her hello - ignoring jokes from their children about grown-up lovebirds - Kathryn Brooker is the very picture of a fulfilled wife and mother. Anyone who peered through the downstairs sash window at the four figures sat easily around their scrubbed-pine kitchen table would see a happy family without a care in the world. They would envy Kathryn her perfect life.

 

 But they would be wrong. Kathryn is trapped in a nightmare. And she is about to do something to change it. Something only a truly desperate woman would do...

 

 

 

*

 

 

Dette er historien om Kate, og hva hun gikk gjennom i atten år av sitt liv, vi følger også de neste ti år før hun endelig føler seg fri.

I de første kapitlene av boka lurte jeg mer enn en gang på hva det var mannen hennes hadde gjort mot henne, og om det virkelig var så ille som det gradvis ble antydet, men det var verre! Og når hele hennes historie om misbruket ble avslørt, ble jeg sjokkert.

Hvordan kunne hun la det fortsette i alle disse årene? Vel, hun gjorde det for å beskytte barna, fordi hun følte det var det eneste rette å gjøre.

 

Boka er delt inn i kaptiler for årene mens hun var gift, årene mens hun sonet og livet som fri fram til nåtid, og det veksles mellom disse. Dette ga en tydelig helhet, og virket oppklarende på mye av det som skjedde underveis.

 

Jeg likte skrivestilen i denne boka, og jeg kommer nok til å lese flere bøker av Amanda Prowse.

 

 

 

En liten oppdatering :)

Noen ganger det det veldig befriende å begynne på en bok jeg aldri har sett noen som helst anbefalinger eller omtaler av, og på den måten begynne på den helt upåvirket

 

 Jeg har blitt positivt overrasket flere ganger

 

 

 



Fugletribunalet - Agnes Ravatn

 

Forlagets omtale - fra Samlaget:

 

 

TV-programleiaren Allis Hagtorn forlèt mann og jobb etter ei offentleg sexskandale og byrjar som hushjelp for Sigurd Bagge, ein mann i førtiåra. Ho skal servere han tre måltid dagleg, halde orden i hagen og elles la han vere i fred. Allis går frå å vere på alles lepper til å bli heilt anonym.

 

Til å begynne med omfamnar Allis den nye situasjonen som ei mulegheit til å starte på ny, men det tar ikkje lang tid før fascinasjonen for Sigurd Bagge dominerer livet hennar. Etter kvart som dei kjem nærare kvarandre, blir det avgjerande spørsmålet: Kven er Sigurd Bagge, og kva vil han med Allis?

I eit avsidesliggande hus ved havet har to menneske søkt eksil. Begge har ein løyndom og eit ønske om å sone. Den eine ber på skam, den andre skuld. Kva må til for å kunne starte på ny?

 

 

 

*

 

 

Jeg leser en god del, og jeg er stort sett alltid nysgjerrig på handlingen videre i alle bøkene jeg leser, men i Fugletribunalet er jeg mer nysgjerrig enn vanlig, for hva er det egentlig Allis har gjort som har ført til at hun søkte seg til jobben som gartner hos Bagge, og hva er det han skjuler?

Boka er skrevet på nynorsk, og før jeg begynte på denne tenkte jeg at den kunne bli litt tung å lese, men allerde fra begynnelsen hadde jeg rett og slett glemt at den er på nynorsk, for handlingen er mye viktigere.

Allis flytter inn hos Bagge på vårparten, og skal være gartner og hushjelp fram til høsten en gang, fram til kona til Bagge kommer hjem igjen, og Allis spør seg selv opptil flere ganger, om hvor hun er, og om hun i det heletatt eksisterer. Bagge forteller heller ikke stort om hverken kona eller seg selv, og Allis synes at han er så mystisk at hun nesten er litt redd han. Likevel går det ikke lang tid før hun blir interessert i han som langt mer enn bare en arbeidsgiver.

Boka er veldig godt skrevet, jeg føler frykten og undringen hos Allis, og jeg ser for meg huset og hagen uten problemer.

Mot slutten får jeg svar på alt jeg lurte på underveis, og avslutningen er både overraskende og litt ventet, i løpet av hele boka er det jo nesten lagt opp til en slik avslutning, er det ikke? Vil ikke røpe noe, for de som lurer: les boka, den anbefales.

Jeg gir boka terningkast 5

 

 

Du finner boka hos:

 

Samlaget

cdon

Bokkilden

Haugen bok

 

 

Sankta Psyko - Johan Theorin

Forlagets omtale - fra Lydbokforlaget:

 

 

Sankta Psyko. Dit kommer Jan Hauger for å søke jobb som førskolelærer. Men Glenna er ikke som andre barnehager. Den ligger vegg i vegg med Sankta Patricia – med kallenavnet Sankta Psyko – et sikkerhetsgradert sykehus der mentalt forstyrrede voldsforbrytere mottar behandling. Glenna er Sankta Patricias egen barnehage, der pasientenes barn får treffe sine foreldre under nøye overvåkning. En av Jans oppgaver blir å eskortere barna gjennom de underjordiske gangene som forbinder barnehagen med klinikkens besøksrom.

Jan er en dyktig pedagog, men han bærer også på hemmeligheter. Han har ikke avslørt for noen hva som egentlig skjedde ni år tidligere da lille William forsvant fra barnehagen Jan jobbet ved. Han har heller ikke fortalt noen hvorfor han er så oppsatt på å få jobb nettopp ved Sankta Patricia. En natt da barna sover dypt, henter Jan nøkkelen til kjellerdøren, låser opp og begynner å gå ned trappen som leder til Sankta Patricia.

 

 

 

*

 

 

Dette er den første boken av Theorin som jeg har lest, og jeg har fått med meg at flere som har lest det meste av han har blitt skuffet over denne. Jeg likte den i grunnen ganske godt, jeg synes den var litt spesiell, med et tema som var litt uvant, for det finnes vel ikke så mange førskoler med tilknytning til psykiatriske kliknikker som har fast besøksordning for de innlagte og barna deres som går på førskolen?

Likevel handler boka først og fremst om førskolelæreren Jan som får jobb på denne førskolen, og grunnene til at han søkte jobben akkurat der.
Jan har i tillegg to forhistorier, en fra da han som 14 åring selv var innlagt på en psykiatrisk ungdomsklinikk, og en fra da han som 20 åring var nyutdannet førskolelærer. Disse historiene sammen med nåtidshandlingen flettes fint sammen, og sammenhengene mellom disse blir etterhvert tydeligere.

Jan er en usikker fyr på 29 år, han liker egentlig ikke så godt å omgås andre mennesker, hverken privat eller på jobb, men han elsker barn, og sammen med dem føler han seg akseptert som den han er.

Men det er en ting ved boka jeg ikke liker, og det er avslutningen. I denne boka er det en veldig åpen slutt, og jeg vet at da er det meningen at leseren selv kan fantasere og spinne videre på avslutningen, men i denne boka var det altfor mange løse tråder på slutten, og flere avgjørende hendelser som aldri ble avsluttet. Dette trekker ned en god del for meg, for jeg er ikke så veldig begeistret for slike åpne avslutninger, jeg liker at ting blir avklart, og at jeg faktisk får vite hva som skjer med hovedpersonene til slutt. Synd egentlig, for resten av boka likte jeg godt.

Jeg gir boka terningkast 3

 

 

 

Du finner denne hos:

 

Lydbokforlaget

cdon

Bokkilden

 

 

Jeg elsker deg, og jeg finner deg uansett - Jon Gangdal

 

Forlagets omtale - fra Kagge Forlag:

 

 

"Etter 20 år på flukt fra den eneste jeg rakk å elske, ser jeg at det meste av livet mitt er ødelagt. Jeg er trøtt. Fryktelig trøtt. Så trøtt at jeg ikke en gang orker å kjenne ordentlig etter. Hadde det ikke vært for barna mine, ville det vært slutt for lenge siden. Jeg ville neppe merket noen forskjell. Men jeg har bestemt meg for å overleve. Og for å overleve må jeg kjempe. Det er sannsynligvis det eneste jeg ennå kan. Kjempe og overleve."

Dette er beretningen om tobarnsmoren Eva som i snart 20 år har levd under betegnelsen Kode 6. Det er den strengeste beskyttelsen mennesker som har vært utsatt for vedvarende vold og mishandling i Norge kan komme under. I praksis innebærer det at hun får nytt navn, hemmelig telefon og hemmelig adresse, og at det ikke skal være mulig å oppspore henne. Men boka viser at ordningen fungerer dårlig. For Eva har de 20 årene vært en sammenhengende kamp for å unngå forfølgeren, skaffe penger, bolig og annet man trenger for å overleve.

 

 

 

*

 

 

Dette er en sterk historie, og den er sann. Boka handler om Eva som møter Petter som 17 åring, hun er lykkelig og de flytter snart sammen. Det går ikke lang tid før hun merker hans dominerende oppførsel, og mye av det han får henne til å være med på er rett og slett grusomt.

Petter mister kontrollen når han drikker og ruser seg, og Eva lever i konstant frykt for at han skal komme hjem ruset og voldelig.
Eva blir gravid, og føder datteren Lise, mens Lise er liten klarer Petter å holde seg edru og unna narkotikaen i lengre perioder, og de lever et tilnærmet normalt familieliv, rent bortsett fra at Eva hele tidene er redd for at Petter skal havne utpå igjen. Dessverre gjør han det, og det er begynnelsen på årevis med rus, trusler og fengselsopphold. Eva føler seg litt tryggere mens han sitter inne, men frykter hele tiden dagen han slipper ut igjen.

Etter lang behandlingstid hos blant annet politiet får Eva innvilget søknad om nytt navn og hemmelig adresse, men pga. feil og slurv underveis i søknadsbehandlingen får likevel Petter vite om den nye adressen, og han dukker snart opp og truer både henne og datteren.

Jeg er imponert over Eva og hvordan hun gang på gang tar nye runder hos uforstående sosialkuratorer og politifolk som stadig er for opptatt med andre saker til å kunne gi henne beskyttelse når hun virkelig trenger det.

I løpet av 20 år må Eva og datteren flytte over 30 ganger, og de finner seg aldri helt til rette før de må flytte igjen - tenk å måtte leve sånn, og aldri føle seg trygg.

Jeg anbefaler boka, for som Eva oppfordrer leseren; om du mistenker vold i nære relasjoner så meld fra, det er ingen skam.

Å gi terningkast til denne boka er vanskelig, men dette er et viktig tema, og jeg gir den terningkast 5

 

 

Du finner boka hos:

 

Haugen bok

cdon

Bokkilden