Mors gaver - Cecilie Enger

 

 

Forlagets omtale - fra Gyldendal Forlag:

 

 

Da Cecilie Engers mor havner på sykehjem med Alzheimer, blir barndomshjemmet tømt i løpet av en helg. Under opprydningen finner Cecilie morens sirlig nedtegnede lister over samtlige av familiens julegaver gjennom fire tiår. Gaver gitt og gaver fått, til og fra mennesker med svært forskjellige liv. Med listene som utgangspunkt skriver Cecilie Enger sin egen families historie, fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag.

 

Samtidig fortelles en annen historie. I løpet av de to årene Cecilie Enger skriver Mors gaver, viskes morens hukommelse og personlighet gradvis ut. Denne romanen er en fortelling om gaver, erindring, og om lengselen etter å holde tiden fast.

 

 

 

*

 

 

Dette er en fin og rørende historie om Cecilie Engers mors julegavelister fra over 40 år tilbake i tid. I løpet av boka får vi høre om hva moren Ruth gav og hva hun og familien på 5 fikk til jul av familie og venner.

 

Mellom hver liste forteller Cecilie om hva som skjedde i årene mellom hver jul, og også lengre tilbake i tid da hun ved å lese disse listene kommer på hva gamle tanter, onkler og andre i familiens omgangskrets opplevde i løpet av sine liv.

 

Når det gjelder historiene om livene til disse som har gått bort for flere år siden ble jeg spesielt grepet av historien om tante Kaja og hennes opphold på Gaustad sinnssykehus, først i 1936, og deretter på midten av 50-tallet. På denne tiden var både elektrosjokk og lobotomi vanlige behandlingsformer... Og opplysningen om at ingen land i Europa benyttet seg av lobotomi i like stor grad som Norge skremte meg.

 

Delene fra nåtiden, hvor Ruth har flyttet på omsorgshjemmet gjør også inntrykk, Cecilie besøker henne så ofte hun kan, men hun kan aldri vite om moren vet hvem hun er når hun kommer. 

De fleste av oss har vel opplevd at noen som alltid har vært der - en av foreldrene, besteforeldrene, en tante, onkel eller nabo - gradvis eller plutselig har blitt dement eller ikke oppført seg som seg selv lengre, og det er like sørgelig hver gang det skjer.

 

Jeg tror at i denne boken kan nesten alle kjenne igjen en eller flere av de som er med - og sammenligne med noen i sitt eget liv, og det er vel nettopp det som gjør den så fin.

 

Jeg gir boka terningkast 4.

 

 

 

Du finner boka hos:

 

Gyldendal Forlag

Cdon

Adlibris

Bokkilden

 

Plain truth - Jodi Picoult



 

Forlagets omtale - fra Amazon:


The discovery of a dead infant in an Amish barn shakes Lancaster County to its core. But the police investigation leads to a more shocking disclosure: circumstantial evidence suggests that eighteen-year-old Katie Fisher, an unmarried Amish woman believed to be the newborn's mother, took the child's life.

When Ellie Hathaway, a disillusioned big city attorney, comes to Paradise, Pennsylvania, to defend Katie, two cultures collide and, for the first time in her high profile career, Ellie faces a system of justice very different from her own. Delving deep into the world of those who live 'plain', Ellie must find a way to reach Katie on her terms.

As she unravels a tangled murder case, Ellie also looks deep within to confront her own fears and desires when a man from her past comes back into her life.

 

*

Etter å ha lest denne boken så vet jeg ikke helt hva jeg synes, boka er bra den, men det tar ganske lang tid å komme igjennom den, det er ganske mange gjentagelser i den, og ting tar tid, om dere skjønner. Samtidig lurer jeg på om dette er forfatterens måte å få fram at i Amish-samfunnet så tar ting lang tid, for ettersom dette er den første boka av Picoult jeg leser så vet jeg ikke om denne langsomme skrivemåten er typisk for henne.

Boka handler om Amish-jenta Katie Fisher på 18 år som blir anklaget for å drept sitt nyfødte barn, hun har skjult graviditeten, og hun føder to måneder for tidlig, derfor er det ingen som har skjønt at hun var gravid.

Den fjerne slektningen Ellie Hathaway, som er advokat, skal forsvare henne, og fram mot rettsaken flytter hun inn på gården til familien Fisher. Ellie forstår fort at dette kommer til å bli en vanskelig sak, da Katie fra første stund nekter for at hun i det heletatt har født.
Ellie får også et etterlengtet avbrekk fra sin vanlige jobb som advokat i Philadelphia, og hun oppdager nye sider ved seg selv i månedene hun bor sammen med Katie, Sarah, Aaron og de andre i Amish-samfunnet som hun blir kjent med

Beskrivelsene av menneskene, gården og omgivlesene er veldig bra, og jeg så for meg alt mens jeg leste. Jeg likte å lese om hvordan Amish-folket lever, selv om mange av levereglene i samfunnet er ganske sjokkerende.

Boken var som sagt langsom, og kunne fint ha vært kuttet ned til 3/4 uten at det hadde gjort så mye for innholdet, avslutningen overrasket meg litt, og jeg gir boka terningkast 4.

 

 

 

Du finner boka hos

 

cdon

adlibris

bokkilden

 

Boken på vent - Et helt halvt år

 

 

 

På  bloggen Beathes Bokhylle har Beathe hver tirsdag et innlegg om en bok som hun har liggende på vent, dette kan være en bok hun har hatt liggende i årevis, eller det er en bok hun nylig har kjøpt.

 

Samtidig oppfordrer hun andre bokbloggere om å poste innlegg om bøker som ligger på vent.

 

Min bok på vent denne gangen er "Et helt halvt år" av Jojo Moyes.

 

Denne boken har jeg lest så mange bra omtaler av og jeg gleder meg veldig til å begynne på denne, og hadde det ikke vært for at jeg nå har bestemt meg for å lese kun en bok om gangen så hadde jeg begynt på den for lengst ;)

 

 

 

 

 

Forlagets omtale - fra Bastion Forlag:

 

 

Lou Clark vet en god del.

 

Hun vet hvor mange skritt det er fra bussholdeplassen og hjem. Hun vet at hun liker jobben sin på kafeen The Buttered Bun, og hun vet at hun kanskje ikke elsker kjæresten sin, Patrick. Det Lou ikke vet, er at hun snart kommer til å miste jobben, eller at hun er avhengig av å vite hva som venter rundt neste sving, for ikke å gå fra forstanden.

Will Traynor vet at motorsykkelulykken tok fra ham viljen til å leve. Han vet at alt føles veldig smått og meningsløst, og han vet nøyaktig hvordan han skal få slutt på det. Det Will ikke vet, er at det er like før Lou stormer inn i livet hans som et levende fyrverkeri.

 

Og ingen av dem vet at de kommer til å forandre hverandre for alltid.

 

 

 



Smakebit på en søndag - Evig søndag

 

 

 

Det er søndag, og på bloggen Flukten fra Virkeligheten har Mari en ukentlig utfordring hvor hun oppfordrer bloggleserne til å poste en smakebit - linje, avsnitt eller side - fra en bok som leses nå, skal leses, eller som har gjort inntrykk.

 

 

Jeg har endelig fått tak i boken Evig Søndag av Linnea Myhre, dette er hennes debutroman hvor hun forteller om sine psykiske lidelser.

 

 

Smakebiten er fra side 48:

 

"...Nå er det kanskje nok. Dette burde definitivt bli siste gangen jeg tar fire sovetabletter. Da vekkerklokken ringte i dag tidlig, var øynene mine son forseglet, og i noen sekunder var jeg redd for at jeg kanskje var blitt blind..."

 

 

 

 

Les også forlagets omtale hos Tiden Forlag

 

 

Ikke glem Give Away'en min, den finner du ved å klikke her 

 

 

 

Døde vitner lyver ikke - Bjørn Bottolvs

 

 

Forlagets omtale - fra Kolon Forlag:

 

 

I Døde vitner lyver ikke blir den patruljerende politimannen Jo Kaasa sendt ut på et av de vanskeligste oppdragene han som politimann kan komme ut for, nemlig å overbringe et sørgebudskap. Men han finner personen som skal motta budskapet, død under mistenkelige omstendigheter, og dermed står Jo Kaasa og Majorstua politistasjon midt i en mordsak.

 

Døde vitner lyver ikke er en norsk variant av NYPD Blue, en kriminalroman fra dagens Oslo hvor leseren får et innblikk i storbyens skyggesider og politiarbeidet sett fra innsiden. Dette er den femte kriminalromanen med politimannen Jo Kaasa i hovedrollen.

 

 

*

 

 

Jeg synes fortsatt det er merkelig at ikke Bjørn Bottolvs har fått mer oppmerksomhet rundt bøkene om politimannen Jo Kaasa, for dette er jo skikkelig bra krim! Det finnes da vel ikke så mange norske krimforfattere at han skulle forsvinne i mengden av den grunn?

Dette er den andre boken om Kaasa og de andre på Majorstua politistasjon jeg leser, og jeg synes denne er hakket bedre enn "Når natta er som svartest". Grunnen til det er at i "Døde vitner lyver ikke" er det enda mer fokus på den aktuelle saken om den drepte legen, og bare innimellom dukker det opp noen småsaker som Kaasa blir sendt ut på når han likevel er ute og patruljerer.

På hjemmebane har sønnen Simen på 15 år begynt å oppføre seg merkelig, og han har plutselig alltid mye penger selv om han ikke lenger spør etter lommepenger, og Kaasa opplever at dette gjør han ukonsentrert på jobb.

 

Av de andre Kaasa jobber sammen med så hører vi mest om Haugen, Sletten og Bråten - Sletten med sine filosofiske forklaringer på det meste, som også er litt morsomme i blant, og Bråten med sin ubegrensede kunnskap om alt som involverer det motsatte kjønn....

Boka er lettlest, og jeg måtte stadig lese litt til og litt til, for denne var spennende.

 

Jeg anbefaler boka, og gir den terningkast 5.

 

 

Du finner boka hos:

 

cdon

adlibris

bokkiilden



Det uimotståelige blåbærbakeriet - Mary Simses

 

 

Forlagets omtale - fra Pantagruel Forlag:

 

 

Hva om drømmen om et enklere liv uventet dukker opp, og viser seg å være helt uimotståelig?

Dette er historien om den høyt aktede Manhattan advokaten Ellen Branford, som finner kjærlighet, mening og drømmen om et enklere liv i sin bestemors hjemby.

Ellen Branford er i ferd med å oppfylle sin bestemors siste ønske; å finne hennes første kjærlighet i hjembyen, og gi ham et siste brev fra henne. Nærmere bestemt i den lille byen Beacon i Maine. Blåbærengenes hjemsted. The Three Penny Diner. For ikke å snakke om byens eksentriske lokale innbyggere med sitt ytterst folkelige levesett.

Dette er virkelig det siste stedet Ellen har lyst til å være, med sitt eventyrbryllup til den Kennedy-liknende Hayden Croft like rundt hjørnet. Men hun hadde ikke forutsett at byens snekker Roy Cummings tilfeldigvis skulle redde livet hennes. Kanskje på mer enn en måte...? Når tiden er inne, hvem ligger hennes hjerte nærmest?

 

 

*

 

 

 

Etter å ha lest en thriller og en krimroman passet det perfekt med en stille og rolig feelgood-roman nå, for dette var en bok som jeg virkelig koste meg med.

Boka handler om Ellen, en suksessfull advokat, som drar til mormorens barndomsby Beacon for å levere et brev til mormorens ungdomskjæreste. Og det hun tenkte at bare skulle bli å oppsøke adressen hans, få levert brevet til han personlig, og så dra hjem igjen viser seg å ta mye lengre tid. Både fordi hun bruker noen dager på å faktisk få snakket med noen på denne adressen, og fordi hun oppdager sider ved mormorens ungdomstid som hun gjerne vil vite mer om.

Samtidig venter forloveden Hayden utålmodig på at hun skal komme hjem igjen, blant annet for at han skal kunne ha henne med seg når han skal motta den viktige (og fullstendig latterlige) prisen for «Menn som er verdt å merke seg»....

Ellen på sin side prioriterer å finne ut mer om mormoren, og blir i Beacon flere dager enn først planlagt.

Til å begynne med ble jeg litt oppgitt over Ellen fordi hun hisset seg opp over småting overfor innbyggerne i Beacon i stedet for å forklare dem litt nærmere hva hun lette etter, hvorfor hun var i den lille byen på besøk osv. Hun oppførte seg også litt vel mye som den storby-advokaten som hun er så stolt av å være, og måtte stadig få fram for alle disse landsbyboerne at hun kom fra New York. Etterhvert tonet hun seg heldigvis ned, og jeg likte henne mye bedre.

Hayden vet jeg ikke helt om jeg har så lyst til å si så mye mer om, det ville røpet for mye av handlingen er jeg redd, og når det gjelder snekkeren Roy foreslår jeg heller å lese boka og at dere gjør dere opp en mening selv :)

Beskrivelsene av Beacon var gode, og jeg så den for meg mens jeg leste, og en trenger ikke å ha sett mange amerikanske filmer for å klare å se for seg de små kafeene og pubene.

Dette var en koselig bok med rolig handling som jeg prøvde å lese langsomt slik at den kunne vare enda lengre, og jeg gir den terningkast 5.

 

 

 

Du finner boka hos:

cdon
adlibris
bokkilden
 

Hauges direktiv - Ørjan N. Karlsson

 

 

Forlagets omtale - fra Juritzen Forlag:

 

 

En tidligere sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) drar for å møte en informant på den nedlagte undergrunnsstasjonen Valkyrien i Oslo.

 Senere blir liket av en kvinne funnet på samme sted. Under kroppen ligger det en sort sjakkbrikke og en kryptisk beskjed.

 Etterforsker Kyrre Kaupang jobber for den hemmelige etterretningsorganisasjonen Stiftelsen. Sammen med makker Lorents Sølvberg må han finne drapsmannen før flere mord begås.

 Underveis avdekker de to et ukjent Oslo, et nett av hemmelige ganger og korridorer som ble påbegynt av nazistene og etter krigen videreført av forsvarsminister Jens Chr. Hauge.
Korridorer som fremdeles er i bruk...

 

I mørket under Oslos gater møtes nåtid og fortid.

 

 

 

*

 

 

 

Jeg var så heldig å få et lesereksemplar av denne boken fra Juritzen forlag, og dette var for meg en helt ukjent norsk forfatter, han har gitt ut flere bøker tidligere, deriblant "Gerhardsens testamente" som er fofatterens første bok om den hemmelige etterretningsorganisasjonen Stiftelsen.

Kyrre Kaupang og Kairi jobber begge for Stiftelsen, og de blir i denne boken bedt om å begynne i den nye (og enda mer hemmelige) etterforskningsgruppen Ekko sammen med Lorents Sølvberg.

Boken åpner med at en tidligere sjef for PST blir funnet drept på en nedlagt T-banestasjon, og det går ikke mange dager før en kjent  politiker også blir funnet drept. Samtidig dukker det opp en liste som viser at flere kommer til å bli drept, men denne listen sier ikke noe hvem disse er.

Parallelt følger vi Jens Christian Hauge's jobb som forsvarsminister etter krigen og en del år framover, og det skal etter hvert vise seg at denne handlingen fra mange år tilbake flettes sammen med det som hender i nåtid.

Jeg likte handlingen fra nåtid best, men ser jo at begge tidsepokene henger sammen og gir gode oppklaringer på det som skjer.

Til og begynne med syntes jeg at Kyrre kunne minne litt om Nesbø's Harry Hole, men det tok ikke lang tid før jeg ombestemte meg, Kyrre er litt mer engstelig av seg, og ikke like glad i flaska som Hole. Skrivestilen derimot kan minne litt om Nesbø, med kjapt språk og god framdrift i handlingen - og det liker jeg.

  

Jeg likte også de humoristiske små 'stikkene' som forfatteren har tatt med flere steder i handlingen, som f.eks. fra side 93:

 

"Han signerer meldingen med Petter Northug jr., noe han tydeligvis finner ustyrtelig morsomt"

 

og fra side 319 (her lo jeg godt...):

 

"Rikshospitalet har flere ansatte enn en middels nordnorsk by, og teller man med pasienter og besøkende som er innom i løpet av et døgn, kunne man like godt byttet ut sykehusets logo med en midnattsol og omdøpt stedet til Bodø"

Avslutningen var heftig og jeg håper det kommer flere bøker med disse etterforskerne, for jeg er nysgjerrig på hvordan det går videre med dem i arbeidet med andre saker.

 

Jeg gir boka terningkast 4.

 

 

Du finner boka hos:

 

 cdon

adlibris

bokkilden

 



Boken på vent - Journal 64

 

 

 

På  bloggen Beathes Bokhylle har Beathe hver tirsdag et innlegg om en bok som hun har liggende på vent, dette kan være en bok hun har hatt liggende i årevis, eller det er en bok hun nylig har kjøpt.

 

Samtidig oppfordrer hun andre bokbloggere om å poste innlegg om bøker som ligger på vent.

 

Min bok på vent denne gangen er "Journal 64" av Jussi Adler-Olsen.

 

Jeg har tidligere lest de tre første bøkene om Avdeling Q; "Kvinnen i buret", "Fasandreperne" og "Flaskepost fra P", og jeg innrømmer det så gjerne: Adler-Olsen er min favoritt krimforfatter!

 

Bøkene hans er utrolig godt skrevet, og plottene er like geniale hver gang, og jeg blir nesten trist hver gang jeg blir ferdig med an av hans bøker - så bra synes jeg de er.

 

Derfor holder jeg "Journal 64" på vent enda med vilje, for så lenge jeg ikke har begynt på den så har jeg fortsatt noe å glede meg til, for jeg vet at i det jeg begynner å lese den så kommer jeg til å sluke den på bare et par dager - og etter det er "ikke lest enda, men gleder meg veldig til"-følelsen over...

 

Det gledelige oppi alt dette er at Adler-Olsen visstnok planlegger å skrive hele 10 bøker om Avdeling Q, og da har jeg fortsatt mange å glede meg til.

 

 

 

 

 

Forlagets omtale - fra Aschehoug Forlag:

 

 

Helt fram til 1950-tallet ble «upassende» kvinner deportert til den lille øya Sprogø, der misbruk, tvang og svik var hverdagskost. Dit kom også den unge Nete Hermansen, og derfra klarte hun å unnslippe - trodde hun. Den dagen fortiden innhenter henne, blir også starten på en av Avdeling Q's mest kompliserte saker. Hva skjuler seg i Netes fortid? Hva skjedde med henne, og hvor ble det av menneskene omkring henne? Flere av dem blir sporløst borte. Hvem sto bak forsvinningene?
Samtidig som etterforsker Carl Mørck er kommet i en svært vanskelig situasjon i forbindelse med en drapssak som involverer ham personlig, gjenåpnes den 23 år gamle saken. Den skal vise seg å handle om overgrep på det aller groveste. Overgrep som tilsynelatende fortsatt finner sted. Og en ny, kaldblodig morder kommer på banen.

 

 



Åpne sår - Gillian Flynn

 

 

Forlaget omtale - fra Font Forlag:

 

 

Camille Preaker har bosatt seg i Chicago etter et lengre opphold på en psykiatrisk klinikk. Hun arbeider som journalist i en annenrangs avis mens hun forsøker å legge barndommen i Wind Gap bak seg. Men så blir to unge jenter funnet drept i hjembyen hennes, og Camille sendes tilbake for å dekke tragedien. Hun setter motvillig kursen hjemover til familiens herskapsvilla, hvor hun gjenforenes med sin mor og den 13 år gamle halvsøsteren Amma. Snart avdekker Camille nye spor i jakten på dobbeltmorderen, men hvorfor identifiserer hun seg så sterkt med de døde jentene? Det viser seg at Camille må gjenåpne gamle sår for å komme videre, og ikke minst for å overleve ...

 

 

 

*

 

 

 

Jeg har selvfølgelig fått med meg all oppmerksomheten rundt Gillian Flynn's nyeste bok "Flink pike", og ettersom jeg ikke har lest de to andre hun har gitt ut heller, så valgte jeg å begynne med "Åpne sår" som er debutromanen hennes fra 2006 - aller mest for å gjøre meg opp en mening om denne forfatteren.

Og jeg ble ikke skuffet, Flynn skriver bra, og hun skriver på denne gode måten som jeg pleier å kalle 'uten for mye tomt utenomsnakk'. Hun skriver direkte og nesten brutalt, men likevel, til denne romanen passet det perfekt!

Camille jobber som journalist, og blir sendt til hjembyen Wind Gap for å dekke mordene av to små jenter. Camille har ikke vært der på 8 år, og etterhvert som vi blir introdusert for moren, stefaren og de tidligere venninnene er det ikke så vanskelig å forstå hvorfor. Alt som skal virke så perfekt utad er som regel ikke det... Langt ifra, og flere triste skjebner beskrives underveis i handlingen.

Jeg synes Flynn skildrer både stedene og personene veldig godt, og selv om romanen ikke er så lang (ca. 250 sider) så framstår den som komplett.

Jeg vil ikke røpe noe av handlingen, men jeg vil bare fortelle at avslutningen var ganske overraskende.

Det er ingen tvil om at jeg skal lese mer av denne forfatteren - "Mørke rom" står allerede på vent i bokhylla - og jeg gir "Åpne sår" terningkast 5.

 

 

Du finner boka hos:

 

cdon

adlibris

bokkilden

 





Wedlocked - Bonnie Trachtenberg

 

 

Forlagets omtale - fra iUniverse:

 

 

On what should be the happiest day of her life, Rebecca Ross is panic stricken. Rebecca has just wed Craig Jacobs, but she realizes she put more thought into choosing her florist than she did in choosing the man she’s just pledged to love for the rest of her life.

Before Craig, Rebecca, a talented Long Island girl, dreamed of following in her grandmother’s footsteps with an acting career. Unfortunately, she was cut down to size by years of disappointment, and by her first love—a Hollywood director. She returned to Long Island a lost and broken woman, and ended up in the last place she ever wanted: her old bedroom at her parents’ house.

 

But Rebecca’s mother, an overzealous convert to Judaism, has a long held dream too: marry off her three daughters to Jewish men. So no one is more thrilled than her when Rebecca meets and marries bon vivant Craig Jacobs, the man who has won over the whole family. Too bad they’re all about to discover that underneath his charismatic shell, this Prince Charming is anything but!

 

 

 

*

 

 

 

Hva skjer når bruden angrer på at hun sa ja i sitt eget bryllup?

Boken åpner med at vi kommer rett inn i bryllupsselskapet til Rebecca og Craig, og allerede før de har rukket å danse brudevalsen har Rebecca betrodd seg til brudepiken Karen om at hun ikke elsker Craig så høyt som hun burde og at hun er redd hun har gjort en stor tabbe...

For at leseren skal forstå mer av hvorfor hun føler det slik følger vi Rebecca fra barndommen og videre fram mot bryllupet fra andre kapittel.

Rebecca vokser opp som mellomste søster i en jødisk familie på Long Island, og allerede som barn vet hun at det er skuespiller hun vil bli, noe som ikke så lett aksepteres av foreldrene, og spesielt ikke av moren. Likevel flytter Rebecca til Los Angeles som 24 åring, hvor hun har fått sin første filmrolle.

Moren fortviler over at Rebecca flytter, for hun hadde aller helst sett at Rebecca hadde giftet seg og slått seg til ro for flere år siden.

For Rebecca sin del, så oppdager hun fort at å komme seg opp og fram i Hollywood slettes ikke er enkelt, og hun må takke ja til mange merkelige småjobber for å i det hele tatt kunne leve og bo i LA.

Mot slutten av boka kommer det mer og mer fram hvorfor hun angrer på hele bryllupet, og det er en del overraskende vendinger underveis.

 

Boka er greit nok skrevet, jeg leste den på engelsk, og den er på det jeg oppfatter som lett forståelig engelsk, eller amerikansk, hvorvidt det er en forskjell å snakke om...

Jeg brukte ganske lang tid på å komme godt inn i handlingen, jeg holdt på å gi opp etter 1/3, men nysgjerrig som jeg var på hvordan det ville gå med Rebecca og Craig så leste jeg videre. Og først etter halve boka løsnet det, og handlingen fløt mye lettere.

Egentlig veldig synd med den trege starten, det er nesten så en skulle tro at to forskjellige har skrevet første og andre halvdel, såpass stor forskjell er det i drivet framover.

 

En stille, rolig og avslappende historie, som jeg likte best fra siste halvdel og jeg gir den terningkast 4, kun fordi den tok seg så bra opp som den gjorde