onsdag 30. september 2015

Vi ba aldri om vinger - Vanessa Diffenbaugh

 
 
Forlagets omtale - fra Aschehoug Forlag:
 
 
Fra den bestselgende forfatteren av "Blomstenes hemmelige språk" kommer nå en ny roman. "Vi ba aldri om vinger" er en sterk, rørende og aktuell historie om mennesker som lever i usikkerhet, om deres forsøk på å skape seg en ny tilværelse i et annet land, og om håpet som ligger i kjærligheten.

Letty Espinosa har egentlig aldri vært den moren hun har ønsket å være for de to barna sine - 15 år gamle Alex og Luna på 6. Barna vet ikke hvem fedrene deres er, og de bor sammen med Letty og besteforeldrene i et fattig område i San Fransisco. Når besteforeldrene bestemmer seg for å flytte tilbake til Mexico, snus Lettys tilværelse på hodet. Hun må klare seg selv og være både mor og forsørger.
I baren på flyplassen der hun jobber, dukker det plutselig opp en ny kollega som får henne til å se annerledes på tilværelsen. Samtidig blir Alex forelsket i en klassevenninne, og når han en dag skjønner hvem som er hans far, settes mye på spill i den lille familien
.
 
 
 
*
 
 
 
For en nydelig bok! Jeg har faktisk ikke lest "Blomstenes hemmelige språk", så jeg var ikke forberedt på hvor dyktig denne forfatteren er. For hun får virkelig fram hvor trist og vanskelig familien Espinosa har det, og jeg ble rett og slett glad i den lille familien.
 
Boken åpner med at Alex og lillesøsteren Luna er alene hjemme etter at moren Letty og mormoren Maria Elena har dratt til Mexico for å hente hjem igjen morfaren. Morfaren hadde dratt i forveien etter at han hadde fått beskjed om at hans mor har blitt alvorlig syk. I løpet av denne reisen helt i begynnelsen liker jeg ikke Letty noe særlig i det heletatt, og hun virker som en likegyldig mor som lar en 15 åring og 6 åring være alene hjemme i dagevis. Men etter hvert forstår jeg at hun aldri har fått sjansen til å være mor for dem, og at det er Maria Elena som har skyld i at hun aldri har fått slippe til.
 
Når Letty nå må stå på egne ben sammen med barna blir hverdagene hennes annerledes, og tross en del motgang vokser de på det alle sammen.
 
Alex på 15 forelsker seg for første gang, og han møter endelig sin far. Mot slutten virker det som at alt skal ordne seg veldig bra for alle, men det dukker fortsatt opp utfordringer for den lille familien og de de har rundt seg - og igjen ble jeg slått av det skremmende i at sånn er det faktisk mange som har det i USA (og mange andre land for den del) nå i dag - ja, jeg vet at nå ble dette veldig vagt, men jeg vil heller ikke røpe noe av handlingen.
 
Boken er godt skrevet, jeg ville hele tiden lese bare litt til, og litt til, samtidig som jeg ikke ville at den skulle ta slutt.
 
En roman som gjorde sterkt inntrykk på meg, og som jeg uten tvil gir terningkast 6
 
 
 


torsdag 24. september 2015

Piken på toget - Paula Hawkins

 
 
 
Forlagets omtale - fra Lydbokforlaget:
 
 
 
Rachel tar det samme toget hver dag. Fra toget ser hun det samme paret spise frokost på verandaen sin. Hun kaller dem Jason og Jess, og de virker så glade. En dag ser hun en annen person i hagen. Kort tid etter er Jess på nyhetene. Hun har forsvunnet. Rachel trekkes mot etterforskningen og prøver å bidra. I stedet blir hun selv mistenkt. Kastet ut i en verden full av svik, hemmeligheter og bedrageri, må hun konfrontere fortiden sin. Tre kvinner, tre menn, knyttet sammen gjennom ekteskap eller utroskap. Hver av dem kan klandres for noe. Men bare en av dem er en morder i denne psykologiske thrilleren om sårbarhet og besettelse. «Piken på toget» er en illevarslende og sammenfiltret historie om jakten etter sannheten.
 
 
 
*
 
 
 
Jeg har sett at mange har lest denne i det siste, og jeg var veldig nysgjerrig på hva jeg kom til å synes om den - og den begynte så bra, spennende, men så et stykke uti ble den litt langdryg. Og spørsmålene ble stilt om og om igjen, for hvem er det som har bortført Jess - eller Meghan som hun egentlig heter? Jeg trodde tidlig at jeg skjønte hvem den skyldige var, men der tok jeg feil, den neste jeg mistenkte var også feil, og ja, den skyldige kom som en overraskelse på slutten, men likevel, det ble en slags standard-avslutning på denne gåten...
 
 
 
Så denne romanen var ikke helt det jeg hadde forventet, selv om jeg i begynnelsen gikk litt rundt og lurte på hvem den skyldige kunne være også utenom de stundene jeg hørte på den. Og det liker jeg, når en krimgåte er såpass spennende, men forfatteren skulle ikke dratt ut handlingen så lenge, det virket i grunn bare ødeleggende.
 
 
 
Det er tre hovedpersoner i Piken på toget; Rachel, som hver morgen setter seg på 8:04 toget til London som om hun skal på jobb. Det gjør hun fordi hun ikke vil at noen skal skjønne at hun har mistet jobben - og fordi hun trenger et fokus, hun trenger et fokus for å holde seg edru så mange dager som mulig i strekk. Og det som begynner så uskyldig med at hun dikter opp livene til de som bor langs toglinjen blir etter hvert mye mer komplisert.
Den andre hovedpersonen er Meghan, hun bor i et av husene langs toglinjen, og utad ser hun og mannen Scott ut som det perfekte par - noe de slettes ikke er...
Hovedperson nummer tre er Anna, og hun kommer ikke inn i handlingen før litt lengre uti. Anna er gift med Tom, eksmannen til Rachel, og det er ingen overdrivelse å si at de to damene hater hverandre, og Anna er faktisk litt redd Rachel, av grunner jeg ikke skal røpe her.
 
 
 
Jeg likte godt at disse tre hovedpersonene hadde hver sine kapitler, og at de ble lest av ulike opplesere, det gjorde det hele veldig oversiktlig og tydelig.
 
 
 
Alt i alt var dette en bok under middels etter min mening, som jeg nok kommer til å glemme ganske fort, og jeg gir den terningkast 3.


 




tirsdag 15. september 2015

Norsk sokkel - Heidi Linde

 
 
Forlagets omtale - fra Gyldendal Forlag:
 
 
 
På et hotell i Skien sitter en familiefar og forsøker å glede seg over at han ikke har kreft. Tretti mil lenger nord, på Lillehammer, forsøker svigermoren hans å finne ut av hvem hun skal bli nå som hennes alkoholiserte ektemann omsider har bestemt seg for å slutte å drikke. I Sogndal prøver en voksen sønn å få plass til mora si på sykehjem. I Trondheim strever en sju år gammel jente med å finne seg til rette i et nytt fosterhjem. Et gravid par på Jessheim får et rutinemessig tilbud om fosterdiagnostikk, mens en NAV-arbeider på tur til Kreta ikke klarer å nyte ferien fordi hun synes så synd på alle.
 
Norsk sokkel er fortellingen om Norge, og menneskene som bor der. Om deres drømmer, skuffelser og tilkortkommenheter, og om deres dypt menneskelige ønske om å være en bauta for andre.
 
 
 
*
 
 
 
Heidi Linde har klart det igjen! Hun har nok en gang fått meg til å skjønne at jeg slett ikke er den eneste som går rundt og tenker på mye rart, for det gjør hovedpersonene i Norsk sokkel også!
 
Og det er akkurat dette som gjør at jeg liker bøkene hennes så godt, (trekker spesielt frem Nu Jävlar, som er skrevet i lignende stil som denne) hovedpersonene hennes blir så alminnelige, og kan være hvem som helst - jeg kjenner mange som nesten kan identifiseres med opptil flere av de som presenteres underveis, og jeg kjente igjen meg selv i flere av dem.
 
Skrivestilen i Norsk Sokkel består mest av tanker og tilbakeblikk, samt noe dialog. Og selv om hovedpersonene ikke presenteres over så lange kapitler hver så gir dette likevel et ganske komplett inntrykk av dem, både om hvordan de har de nå, og hva de har opplevd tidligere. Likevel skulle jeg ønske boka hadde vært lengre, for jeg kunne godt tenkt meg å vite hvordan det går videre med dem.
 
Norsk sokkel handler rett og slett om vanlige mennesker som alle sliter med sine bekymringer for familien, helsa, økonomien og framtida.
 
Skal jeg plassere denne romanen i en kategori må det bli i "nær-virkeligheten"-kategorien som det nylig slo meg at jeg liker så godt å lese bøker fra.
 
 
 
 


søndag 13. september 2015

Ekstremt høyt og utrolig nært - Jonathan Safran Foer



Forlagets omtale:
 
 
I sentrum for dette nåtidsdramaet står den meget unge og fremmelige Oskar Schell. Romanen handler om hva som skjer i Oskars familie etter at faren dør da tvillingtårnene ble angrepet av terrorister. Romanen går også tilbake i tid, til foreldrenes og besteforeldrenes historie. En roman om tap, sorg, død og kjærlighet.
 
 
 
*
 
 
For en utrolig spesiell og sår roman om en liten gutts hverdag etter 11. september 2001 da faren hans døde da tvillingtårnene falt - og hans leting etter den riktige låsen til nøkkelen som han finner i klesskapet til faren. Og hvorfor klarer ikke Oscar å fortelle moren om alle beskjedene faren la igjen på telefonsvareren i minuttene før tårnene raste?
 
Samtidig får vi høre historien om Oscars farmor og farfar som skite lag like før Oscars far ble født, og om hvorfor farfaren valgte å dra sin vei.
 
Romanen virker i begynnelsen litt rotete skrevet, og jeg plagdes litt av mangelen på avsnitt, men jeg vente meg fort til det, og handlingen ble etter hvert det viktigste.
 
 
 
 


onsdag 9. september 2015

After the Party - Lisa Jewell



Forlagets omtale - fra The Random House Group:
 
 
Eleven years ago, Jem Catterick and Ralph McLeary fell in love. They thought it would be for ever, that they'd found their happy ending.

Then two became four, a flat became a house. Romantic nights out became sleepless nights in. And they soon found that life wasn't quite so simple any more.

Now the unimaginable has happened. Two people who were so right together are starting to drift apart - Ralph is standing on the sidelines, and Jem is losing herself. Something has to change. As they try to find a way back to each other, back to what they once had, they both become dangerously distracted - but maybe it's not too late to recapture happily ever after ...
 
 
 
*
 
 
Etter å ha lest Ralph's Party måtte jeg bare fortsette med denne, som åpner veldig trist.
 
Det har gått 12 år siden Jem og Ralph ble sammen, de er separert, og har de to barna en halv uke hver. På 12-årsdagen for at de både ble sammen, og at Ralph hadde sitt store gjennombrudd som kunstner skal også Ralph hente barna Scarlett og Blake hos Jem, men han dukker aldri opp. Jem forsøker å ringe han - hun får svar på mobilen, men samtalen blir raskt brutt, og det eneste Ralph rekker å si er at han trenger litt tid på seg, og at han kommer og henter barna neste onsdag. Neste onsdag dukker han heller ikke opp - og Jem blir virkelig bekymret.
 
Deretter hopper handlingen et år tilbake i tid og vi får etter hvert vite hva som har skjedd mellom Jem og Ralph fra de ble sammen kvelden Ralph hadde sin første utstilling og de neste 11 - 12 årene.
 
Boka er delt inn i kapitler hvor Jem og Ralph vekselvis har fortellerstemmene i tredjeperson, og dermed får vi begge sider av samme sak - og bare for å sagt det: "Hadde de bare kunnet snakke sammen litt oftere, FØR alt ble mer eller mindre totalt forvirrende for dem begge!"
 
Ikke misforstå meg, jeg mislikte ikke boka, jeg ble heller bare lei meg på begges vegne.
 
Denne boka er litt mørkere og mer alvorlig enn Ralph's Party - det gjør egentlig ikke noe, for temaet er jo et helt annet, samtidig som at hovedpersonene nå er eldre.
 
 
 
 


tirsdag 8. september 2015

Ralph's Party - Lisa Jewell

 
 
 
Forlagets omtale - fra Penguin Books:
 
 
Meet the residents of 31 Almanac Road - Ralph and Smith are flatmates and best mates - until, that is, the gorgeous Jemima moves in. And suddenly they're bickering about a lot more than who drank the last beer. Of course, Jem knows that one of them is the man for her - but is it Ralph or Smith?

Upstairs, Karl and Siobhan have been happily unmarried for fifteen years - until, that is, Cheri moves into the flat above theirs.

Cheri's got her eye on Karl and doesn't see why she should let a little thing like his girlfriend stand in her way -

Sooner or later its all got to come to a head - and what better place for tears and laughter, break ups and make ups than Ralph's party?


*

Jeg leste denne da den kom ut i -99, aller mest fordi "alle" leste den, jeg husker egentlig ikke om jeg likte den noe særlig, og jeg husket ikke stort av handlingen heller. Når jeg nå leste den storkoste jeg meg, og jeg synes den er utrolig godt skrevet med tanke på at dette er Lisa Jewell's debut-roman. Hadde jeg ikke visst det hadde jeg ikke merket meg det, for jeg synes den er minst like godt skrevet som f.eks The Making of Us og The Thruth about Melody Brown.

I Ralph's Party blir vi kjent med beboerne i Almanac Road 31 (som foresten er tittelen på den norske oversettelsen); Ralph, Smith og Jem i kjelleretasjen, Siobham og Karl i 1. etg. og Cheri i 2. etg. Alle seks kommer til å spille en rolle i hverandres liv etterhvert, og selv om de bor i samme hus kjenner de ikke hverandre like godt, ikke en gang de som deler leilighet...

Kapitlene er delt inn med omtrent vekselvis hvert sitt for Jem, Ralph og Siobham, og det er disse tre vi blir best kjent med. Disse tre er veldig godt beskreve et, og samtidig i både dialoger og skildringer ellers blir de andre også så godt beskrevet at jeg nesten føler at jeg kjenner dem alle sammen etter hvert. Og det er nettopp dette jeg liker så godt med bøkene til Jewell, hun får meg "med" i handlingen og det etter ganske kort tid.

Mange mener denne romanen hadde egnet seg som tv-serie, og hvorfor ikke, selv om jeg er redd jeg hadde blitt skuffet om den plutselig hadde blitt filmatisert eller vist som tv-serie, for da hadde nok mange av detaljene som akkurat jeg likte så godt blitt borte - og det hadde ikke blitt det samme i det hele tatt (som det viser seg gang på gang med filmatiseringer av gode bøker....)

Jeg likte boka veldig godt, jeg gir den terningkast 5:
 
 

Og ikke overraskende kommer jeg nå til å lese oppfølgeren "After the Party", gleder meg :)
 







søndag 23. august 2015

De ensomme - Håkan Nesser



 
Forlagets omtale - fra Gyldendal Forlag:
 
 
Seks unge mennesker kommer i 1969 til Uppsala for å studere. En sommerreise i Øst-Europa forandrer forholdet mellom dem for alltid.
 
Gunnar Barbarotti stilles overfor en ny form for alvor. Han tvinges til å revurdere mange ting i tilværelsen – ikke minst den gamle overenskomsten med Vår Herre.
 
 
 
*
 
 
Det er to historier i De ensomme, en fra rundt begynnelsen av 70-tallet og en fra nåtid, og disse kobles sammen når to fra samme vennegjeng blir funnet omkommet på nøyaktig samme sted ute i skogen med 35 års mellomrom.

Høsten 1969 flytter Rikard Berglund til Uppsala for å avtjene verneplikten, og deretter studere teologi. Der blir han kjent med Thomas, Gunilla, Maria, Germund og Anna som senere blir hans kone. Disse seks henger mye sammen - enda så forskjellige de er.

Det er historien fra 70-tallet som tar mest plass i denne boka, og vi blir etter hvert veldig godt kjent med disse seks. I 1975 har fire av de seks flyttet til Kymlinge, og en helg når alle seks er samlet i prestegården hos Rikard og Anna, bestemmer de seg for å gå på sopptur på søndagen. Denne turen ender med at en av dem faller ned et utfor et stup, og omkommer - men var dette virkelig et fall, eller ble vedkommende dyttet? Dette er spørsmål Gunnar Barbarotti stiller seg når han 35 år etter blir satt på saken hvor samboeren til den første forulykkede blir funnet omkommet på nøyaktig samme sted.

Nesser har en fantastisk god evne til å beskrive ulike personligheter, og selv de som ikke er så sympatiske blir beskrevet på en måte slik at det er umulig å ikke like dem og forstå dem litt likevel. Og når jeg først er inne på det; jeg likte Maria - som omtalte seg selv som Spurven - bare bedre og bedre utover i boka, ja, hun ble en av mine favoritter av de fra "70-talls-handlingen".

I nåtidshandlingen har jeg fortsatt veldig sansen for både Barbarotti og Marianne, og de møter noen tunge prøvelser i denne boka - ja, jeg ble nesten litt sint på Nesser, for kunne de ikke fått noen rolige og glade år sammen nå da???

 Til tross for dette likte jeg boka veldig godt, og gir den terningkast 5


 


onsdag 12. august 2015

By My Side - Alice Peterson

 
 
 
Forlagets omtale:
 
 
One step can change everything...
 
Cass Brooks wishes she could turn back time. She'd go back to that morning and retrace her steps. Her boyfriend, Sean, would still be with her. Her mother wouldn't be nagging her to plan a new future when all she wants is her old life back.
 
But when Ticket, the most loyal golden Labrador, bursts into Cass's life, she dares to dream that she can be happy again, that maybe she has a future after all?
 
Charlie Bell is single. Why can't he commit? Following his latest break up, he finds himself sitting next to a young woman called Cass on a flight to Colorado. She is unlike any woman he's met before...
 
 
*
 
 
Har akkurat lest siste side av By my side av Alice Peterson, og for en fantastisk bok! Har sett at noen har sammenlignet den med Et helt halvt år, og det skjønner jeg godt, den tar for seg mange av de samme problemstillingene, som hvordan leve et fullverdig liv etter en alvorlig ulykke, og hvordan møte alle de nye utfordringene ved å måtte sitte i rullestol resten av livet.

Boka handler om 23 år gamle Cassandra som blir overkjørt av en lastebil, og ender opp lam fra livet og ned. Jeg vil ikke røpe for mye av handlingen, men som hundelsker må jeg bare nevne at hun etterhvert får servicehund - en labrador som skal komme til å bety en stor endring i hverdagen for henne, både i form av hjelp og godt selskap.

Denne boka anbefaler jeg!


 




onsdag 5. august 2015

Beretningen om herr Roos - Håkan Nesser




Forlagets omtale - Fra Vigmostad & Bjørke:
 
 
Tredje bok i serien om kriminalbetjent Gunnar Barbarotti.
 
I Beretningen om Herr Roos får den sympatiske kriminalbetjenten Barbarotti en annerledes krimgåte å jobbe med. Dreier det seg om kjærlighet, om galskap – eller rett og slett om kidnapping? Og i så fall; hvem har kidnappet hvem?
 
En roadmovie med et usannsynlig Bonnie and Clyde-par: Ante Valdemar Roos, 59-årig økonom med et gørrkjedelig liv og Anna Gambowska 21-årig eks-narkoman. Begge har brutt med strenge, ytre rammeverk og lagt ut på hver sin flukt – først fra nære relasjoner, så som mordmistenkte.
 
En rødmalt hytte midt i skogen og en lang kjede av hoteller, moteller og bensinstasjoner på strekningen mellom Kymlinge og Maardam hører til i handlingen.
 
Kriminalbetjent Gunnar Barbarotti, denne gangen med gips, etter et mislykket forsøk på å være handyman, fører fortsatt sine diskusjoner med Gud. Privatlivet byr stadig på utfordringer, og det gjør også jobben som kriminalbetjent.
 
Hvordan i all verden har Ante Valdemar Roos, som i følge sin kone er like spennende som et glass vann, havnet på flukt med en ung – og mest sannsynlig farlig – jente?
 
 
 
*
 
  
Jeg liker bøkene om Gunnar Barbarotti bare bedre og bedre, og dette er den tredje av totalt fem. Gunnar er nygift, han og Marianne har nylig flyttet sammen i et stort hus sammen med alle 5 barna - samt (den noe plagsomme) broren til Marianne, som bare bor der inntil videre, til han får orden på livet sitt, noe som ser ut til å dra ut i tid...
 
Gunnar ramler ned fra taket på huset, brekker beinet og havner på sykehus. Der møter han en sykepleier som han gikk sammen med på skolen, hun ber han først som en tjeneste - siden han er politimann - om han kan forsøke å finne ut om mannen hennes, Ante Valdemar Roos, bare har forlatt henne, eller om det kan ha hendt han noe ettersom at han har vært sporløst forsvunnet i et par uker.
 
Og det er mens Gunnar begynner å lete etter Ante at han både oppdager at han står som eier av et lite torp i skogen som kona ikke har visst noe som helst om, og at han også har hatt en ung jente der som mest sannsynlig har rømt fra en avrusningsklinikk i nærheten.
 
Vi blir også veldig godt kjent med både Ante Valdemar Roos og Anna Gambowska, og historiene om dem, spesielt om henne, er triste og det er et vart og fint vennskap som oppstår mellom disse to som er så forskjellige på alle måter.


 

fredag 24. juli 2015

The Vows of Silence - Susan Hill

 
 
 
 
Forlagets omtale - fra Vintage Books:
 
 
In the peaceful cathedral city of Lafferton, a gunman is terrorising young women.

What - if anything - links the attacks?

Is the marksman with a rifle the same person as the killer with a handgun or do the police have two snipers on their hands?

Detective Chief Superintendent Simon Serrailler is in charge of the case, but he is also struggling to deal with a tragedy at the heart of his own family. Two forthcoming events - a local fair and the high-profile cathedral wedding of the Lord Lieutenant's daughter - only add to the pressure...
 
 
 
*
 
 
Dette er den fjerde boken om etterforsker Simon Serrailer, hittil den tristeste, og den jeg har likt best. Det har nok like mye å gjøre med at jeg nå virkelig begynner å bli veldig godt kjent med både Simon, de andre etterforskerne og familien hans som at jeg liker skrivestilen og skildringene til Hill. Jeg har lest et sted at noen opplever bøkene om Serrailler som det å komme hjem, og det er virkelig en god beskrivelse, jeg kunne ikke sagt det bedre selv.
 
I The Vows of Silence står Simon og teamet overfor en seriemorder, i alle fall antar de at det er en og samme gjerningsmann som utelukkende er ute etter unge damer og jenter, nygifte eller unge mødre - for hva kan gjerningsmannen ha i mot disse?
 
Samtidig sliter Simon privat, moren har nylig gått bort, og det skjer mer i familien som skal prege han og de nærmeste.
 
Det jeg liker best med Serrailer-romanene er at de inneholder både krim og en del "hverdags"-handling. Begge deler utfyller hverandre så godt at det ikke blir for mye eller for lite av noen av delene, noe som gir god flyt og en god leseopplevelse - jeg storkoste meg. og gir boka terningkast 5.
 
 
 


torsdag 2. juli 2015

Bienes hemmelige liv - Sue Monk Kidd

 
 
Forlagets omtale - fra Bazar Forlag:
 
 
Bienes hemmelige liv er den kritikerroste romanen om fjorten år gamle Lily Owen, som flykter fra sin brutale far. Sammen med barnepiken, som også er på rømmen, søker hun tilflukt hos tre frodige birøkterkvinner. I dette varme kvinnefellesskapet finner Lily kjærlighet, trygghet og svar på fortidens gåter. Med summende bier og en svart madonna i bakgrunnen staker hun etter hvert ut en ny fremtid.
 
 
 
*
 
 
Jeg hadde hørt så mye bra om denne romanen, og jeg gledet meg til å begynne på den.
 
Allerede fra starten syntes jeg at språket virket litt merkelig og barnslig, men tenkte at det sikkert var slik fordi historien er fortalt gjennom en 14 åring, og at det fortellingen ville ta seg opp slik at jeg etter hvert ikke ville legge merke til det videre utover i handlingen - men nei, der tok jeg feil...
 
Samtidig synes jeg handlingen var langsom, og den fenget meg ikke i det hele tatt. Dette ble rett og slett en av de bøkene jeg bare måtte gi opp, fordi det finnes så mange andre bøker jeg heller vil bruke tiden min på - så jeg avbrøt når jeg var halvveis, skummet igjennom litt videre utover, og det dukket ikke opp noen sjokkerende overraskelser på slutten heller
 
 
 


fredag 10. oktober 2014

What have I done? - Amanda Prowse

 
 
 
Forlagets omtale - fra Head of Zeus:
 
 
Kathryn Brooker is the headmaster's wife. While her husband spends his days disciplining unruly teenagers in the grand halls of Mountbriers Academy, Kathryn spends hers baking scones for her son's cricket match in a beautiful cottage in the manicured school grounds.
 
 In the evenings, when her husband strides home to compliment her cooking and kiss her hello - ignoring jokes from their children about grown-up lovebirds - Kathryn Brooker is the very picture of a fulfilled wife and mother. Anyone who peered through the downstairs sash window at the four figures sat easily around their scrubbed-pine kitchen table would see a happy family without a care in the world. They would envy Kathryn her perfect life.
 
 But they would be wrong. Kathryn is trapped in a nightmare. And she is about to do something to change it. Something only a truly desperate woman would do...
 
 
 
*
 
 
Dette er historien om Kate, og hva hun gikk gjennom i atten år av sitt liv, vi følger også de neste ti år før hun endelig føler seg fri.

I de første kapitlene av boka lurte jeg mer enn en gang på hva det var mannen hennes hadde gjort mot henne, og om det virkelig var så ille som det gradvis ble antydet, men det var verre! Og når hele hennes historie om misbruket ble avslørt, ble jeg sjokkert.

Hvordan kunne hun la det fortsette i alle disse årene? Vel, hun gjorde det for å beskytte barna, fordi hun følte det var det eneste rette å gjøre.
 
Boka er delt inn i kaptiler for årene mens hun var gift, årene mens hun sonet og livet som fri fram til nåtid, og det veksles mellom disse. Dette ga en tydelig helhet, og virket oppklarende på mye av det som skjedde underveis.
 
Jeg likte skrivestilen i denne boka, og jeg kommer nok til å lese flere bøker av Amanda Prowse.
 
 
 

mandag 8. september 2014

En liten oppdatering :)

Noen ganger det det veldig befriende å begynne på en bok jeg aldri har sett noen som helst anbefalinger eller omtaler av, og på den måten begynne på den helt upåvirket
 
 Jeg har blitt positivt overrasket flere ganger
 
 
 


mandag 23. desember 2013

Fugletribunalet - Agnes Ravatn


 
Forlagets omtale - fra Samlaget:
 
 
TV-programleiaren Allis Hagtorn forlèt mann og jobb etter ei offentleg sexskandale og byrjar som hushjelp for Sigurd Bagge, ein mann i førtiåra. Ho skal servere han tre måltid dagleg, halde orden i hagen og elles la han vere i fred. Allis går frå å vere på alles lepper til å bli heilt anonym.
 
Til å begynne med omfamnar Allis den nye situasjonen som ei mulegheit til å starte på ny, men det tar ikkje lang tid før fascinasjonen for Sigurd Bagge dominerer livet hennar. Etter kvart som dei kjem nærare kvarandre, blir det avgjerande spørsmålet: Kven er Sigurd Bagge, og kva vil han med Allis?
I eit avsidesliggande hus ved havet har to menneske søkt eksil. Begge har ein løyndom og eit ønske om å sone. Den eine ber på skam, den andre skuld. Kva må til for å kunne starte på ny?
 
 
 
*
 
 
Jeg leser en god del, og jeg er stort sett alltid nysgjerrig på handlingen videre i alle bøkene jeg leser, men i Fugletribunalet er jeg mer nysgjerrig enn vanlig, for hva er det egentlig Allis har gjort som har ført til at hun søkte seg til jobben som gartner hos Bagge, og hva er det han skjuler?

Boka er skrevet på nynorsk, og før jeg begynte på denne tenkte jeg at den kunne bli litt tung å lese, men allerde fra begynnelsen hadde jeg rett og slett glemt at den er på nynorsk, for handlingen er mye viktigere.

Allis flytter inn hos Bagge på vårparten, og skal være gartner og hushjelp fram til høsten en gang, fram til kona til Bagge kommer hjem igjen, og Allis spør seg selv opptil flere ganger, om hvor hun er, og om hun i det heletatt eksisterer. Bagge forteller heller ikke stort om hverken kona eller seg selv, og Allis synes at han er så mystisk at hun nesten er litt redd han. Likevel går det ikke lang tid før hun blir interessert i han som langt mer enn bare en arbeidsgiver.

Boka er veldig godt skrevet, jeg føler frykten og undringen hos Allis, og jeg ser for meg huset og hagen uten problemer.

Mot slutten får jeg svar på alt jeg lurte på underveis, og avslutningen er både overraskende og litt ventet, i løpet av hele boka er det jo nesten lagt opp til en slik avslutning, er det ikke? Vil ikke røpe noe, for de som lurer: les boka, den anbefales.

Jeg gir boka terningkast 5
 
 


Du finner boka hos:
 
 
 

mandag 16. desember 2013

Sankta Psyko - Johan Theorin



Forlagets omtale - fra Lydbokforlaget:
 
 
Sankta Psyko. Dit kommer Jan Hauger for å søke jobb som førskolelærer. Men Glenna er ikke som andre barnehager. Den ligger vegg i vegg med Sankta Patricia – med kallenavnet Sankta Psyko – et sikkerhetsgradert sykehus der mentalt forstyrrede voldsforbrytere mottar behandling. Glenna er Sankta Patricias egen barnehage, der pasientenes barn får treffe sine foreldre under nøye overvåkning. En av Jans oppgaver blir å eskortere barna gjennom de underjordiske gangene som forbinder barnehagen med klinikkens besøksrom.

Jan er en dyktig pedagog, men han bærer også på hemmeligheter. Han har ikke avslørt for noen hva som egentlig skjedde ni år tidligere da lille William forsvant fra barnehagen Jan jobbet ved. Han har heller ikke fortalt noen hvorfor han er så oppsatt på å få jobb nettopp ved Sankta Patricia. En natt da barna sover dypt, henter Jan nøkkelen til kjellerdøren, låser opp og begynner å gå ned trappen som leder til Sankta Patricia.
 
 
 
*
 
 
Dette er den første boken av Theorin som jeg har lest, og jeg har fått med meg at flere som har lest det meste av han har blitt skuffet over denne. Jeg likte den i grunnen ganske godt, jeg synes den var litt spesiell, med et tema som var litt uvant, for det finnes vel ikke så mange førskoler med tilknytning til psykiatriske kliknikker som har fast besøksordning for de innlagte og barna deres som går på førskolen?

Likevel handler boka først og fremst om førskolelæreren Jan som får jobb på denne førskolen, og grunnene til at han søkte jobben akkurat der.
Jan har i tillegg to forhistorier, en fra da han som 14 åring selv var innlagt på en psykiatrisk ungdomsklinikk, og en fra da han som 20 åring var nyutdannet førskolelærer. Disse historiene sammen med nåtidshandlingen flettes fint sammen, og sammenhengene mellom disse blir etterhvert tydeligere.

Jan er en usikker fyr på 29 år, han liker egentlig ikke så godt å omgås andre mennesker, hverken privat eller på jobb, men han elsker barn, og sammen med dem føler han seg akseptert som den han er.

Men det er en ting ved boka jeg ikke liker, og det er avslutningen. I denne boka er det en veldig åpen slutt, og jeg vet at da er det meningen at leseren selv kan fantasere og spinne videre på avslutningen, men i denne boka var det altfor mange løse tråder på slutten, og flere avgjørende hendelser som aldri ble avsluttet. Dette trekker ned en god del for meg, for jeg er ikke så veldig begeistret for slike åpne avslutninger, jeg liker at ting blir avklart, og at jeg faktisk får vite hva som skjer med hovedpersonene til slutt. Synd egentlig, for resten av boka likte jeg godt.

Jeg gir boka terningkast 3
 
 
 
Du finner denne hos:
 
 
 

torsdag 12. desember 2013

Jeg elsker deg, og jeg finner deg uansett - Jon Gangdal


 
Forlagets omtale - fra Kagge Forlag:
 
 
"Etter 20 år på flukt fra den eneste jeg rakk å elske, ser jeg at det meste av livet mitt er ødelagt. Jeg er trøtt. Fryktelig trøtt. Så trøtt at jeg ikke en gang orker å kjenne ordentlig etter. Hadde det ikke vært for barna mine, ville det vært slutt for lenge siden. Jeg ville neppe merket noen forskjell. Men jeg har bestemt meg for å overleve. Og for å overleve må jeg kjempe. Det er sannsynligvis det eneste jeg ennå kan. Kjempe og overleve."

Dette er beretningen om tobarnsmoren Eva som i snart 20 år har levd under betegnelsen Kode 6. Det er den strengeste beskyttelsen mennesker som har vært utsatt for vedvarende vold og mishandling i Norge kan komme under. I praksis innebærer det at hun får nytt navn, hemmelig telefon og hemmelig adresse, og at det ikke skal være mulig å oppspore henne. Men boka viser at ordningen fungerer dårlig. For Eva har de 20 årene vært en sammenhengende kamp for å unngå forfølgeren, skaffe penger, bolig og annet man trenger for å overleve.
 
 
 
*
 
 
Dette er en sterk historie, og den er sann. Boka handler om Eva som møter Petter som 17 åring, hun er lykkelig og de flytter snart sammen. Det går ikke lang tid før hun merker hans dominerende oppførsel, og mye av det han får henne til å være med på er rett og slett grusomt.

Petter mister kontrollen når han drikker og ruser seg, og Eva lever i konstant frykt for at han skal komme hjem ruset og voldelig.
Eva blir gravid, og føder datteren Lise, mens Lise er liten klarer Petter å holde seg edru og unna narkotikaen i lengre perioder, og de lever et tilnærmet normalt familieliv, rent bortsett fra at Eva hele tidene er redd for at Petter skal havne utpå igjen. Dessverre gjør han det, og det er begynnelsen på årevis med rus, trusler og fengselsopphold. Eva føler seg litt tryggere mens han sitter inne, men frykter hele tiden dagen han slipper ut igjen.

Etter lang behandlingstid hos blant annet politiet får Eva innvilget søknad om nytt navn og hemmelig adresse, men pga. feil og slurv underveis i søknadsbehandlingen får likevel Petter vite om den nye adressen, og han dukker snart opp og truer både henne og datteren.

Jeg er imponert over Eva og hvordan hun gang på gang tar nye runder hos uforstående sosialkuratorer og politifolk som stadig er for opptatt med andre saker til å kunne gi henne beskyttelse når hun virkelig trenger det.

I løpet av 20 år må Eva og datteren flytte over 30 ganger, og de finner seg aldri helt til rette før de må flytte igjen - tenk å måtte leve sånn, og aldri føle seg trygg.

Jeg anbefaler boka, for som Eva oppfordrer leseren; om du mistenker vold i nære relasjoner så meld fra, det er ingen skam.

Å gi terningkast til denne boka er vanskelig, men dette er et viktig tema, og jeg gir den terningkast 5
 
 


Du finner boka hos:
 
 
 

lørdag 7. desember 2013

Ta vare på mamma - Shin Kyung-Sook

 
 
Forlagets omtale - fra Forlaget Press:
 
 
Mamma hadde alltid vært der. Men nå er hun borte. Det tok bare et øyeblikk, på t-banen i Seoul, dørene gikk igjen, pappa snudde seg rundt, og plutselig var hun ikke der lenger. Hva har skjedd? Hvor er mamma? Og hvem var hun egentlig? Mens de krangler om hvordan de skal lete etter henne, må familien tenke gjennom livet med moren på nytt. I historiene deres tar et nytt bilde form, av en kvinne alle trodde de kjente.

Ta vare på mamma er en roman om sårene og drømmene som skjuler seg i hjertet av en familie. Med over 1,5 millioner solgte eksemplarer på to år er boka den mestselgende koreanske romanen noensinne. Romanen ble også forfatterens store internasjonale gjennombrudd, og rettighetene til boken er så langt solgt til 23 land.

Ta vare på mamma er et unikt portrett av den koreanske kulturen, og en utforskning av universelle temaer: Hva vil det si å være mor? Hvilke bånd binder oss sammen som familie? Og hvordan blir vi usynlige for dem som står oss aller nærmest?
 
 
 
*
 
 
Dette var på en måte en litt uvanlig bok slik jeg oppfatter den, den er lettlest, men likevel måtte jeg ta små pauser underveis for å riktig forstå det jeg hadde lest, og jeg tenkte mye på boka for hver gang jeg la den ifra meg.

Boka handler om 69 år gamle So Nyo Pak som kommer bort fra mannen i menneskemylderet på T-banen ved Seoul jernbanestasjon. De var på vei til å besøke barna som alle har flyttet fra landsbygda til Seoul etter de ble voksne. Moren var lite vant med å ferdes i byen, og barna, som alle var for opptatt til å møte foreldrene på jernbanestasjonen begynner å klandre både hverandre og seg selv for at de ikke tok seg tid til å møte dem.

Boka er delt inn i 4 kapitler, og i disse er det først den eldste datteren, deretter den eldste sønnen, ektemannen, og moren selv som har fortellerstemmene, og på denne måten måten kommer det tydelig fram at de alle angret på hvordan de oppførte seg ovefor hverandre. Og det er først når moren er borte at de merker hvor mye de virkelig satte pris på henne. De får også, på hver sin kant, vite om sider ved moren som de aldri tidligere har vært klar over.

Boka er tankevekkende på flere måter, ikke bare med tanke på den Koreanske kulturen, men også når det gjelder å vise andre hvem vi faktisk er, og hvordan vi verdsetter våre nærmeste.
Jeg gir boka terningkast 4.
 
 


Du finner boka hos:
 
 
 

tirsdag 3. desember 2013

Mandag til fredagsmannen - Alice Peterson


 
Forlagets omtale - fra Bastion Forlag:
 
 
Mens venner får barn og flytter ut av byen, befinner Gilly Brown seg alene i London med bare den lille hunden Ruskin som selskap. Det er på tide å se fremover.

Etter råd fra en venn ser hun seg som etter en leieboer – av den typen som bare leier fra mandag til fredag – og til slutt finner hun den rette mannen: Jack Baker, en kjekk reality-TV-produsent. Ekstrainntekten kommer godt med, men hun hadde løyet hvis hun hadde sagt at hun ikke likte selskapet hans også.

Venner og familie ser på Jack som den perfekte medisinen for Gilly, bortsett fra Guy, det nyeste medlemmet av hundeluftergruppen hennes. Hva er det han ser, og hvorfor føler han det så sterkt?
 
 
*
 
 
Gilly har blitt dumpet av forloveden 2 uker før bryllupet, og siden hun nå er 34 år ser hun for seg en framtid som ulykkelig singel, for hun er da altfor gammel til å finne den rette nå? Hun føler seg ensom, og hun har stram økonomi, derfor bestemmer hun seg for å leie ut det ekstra soverommet til en ukependler, som dermed bor hos henne kun i ukedagene.

Jack flytter snart inn, og det tar ikke lang tid før de er et mandag-til-fredagspar, for hva gjør han i helgene, og hvorfor kan han aldri møte henne da?

Enkelte av vennene hennes, og særlig Guy, synes det virker som at Jack ikke er helt ærlig mot Gilly, og de er redd for at hun skal bli såret igjen. Gilly på sin side mener de må treffe han og bli litt kjent med han før de dømmer han, for han er da bare helt fantastisk... Eller er han virkelig det?

I tillegg til nåtidshandlingen forteller Gilly oss også om barndommen, og om den 8 år yngre lillesøsteren Megan som ved et års alder viser seg å være sterkt funksjonshemmet. Disse delene er rørende, de gir hele handlingen dybde, og en forklaring på hvorfor Gilly er så redd for å la folk slippe helt innpå seg.
 
Stort mer har jeg ikke lyst til å røpe, jeg anbefaler heller å lese boka.

Boka er lettlest og har en litt humoristisk tone akkurat der hvor det passer inn slik jeg opplever det. Jeg hadde vanskelig for å legge den ifra meg, for jeg ville hele tiden vite hva som skjedde videre. Samtidig forsøkte jeg å lese den så langsomt som mulig, for dette var en bok jeg ikke ville skulle ta slutt.

Jeg gir boka terningkast 5.
 
 

 
Du finner boka hos:
 
 


Boken på vent - How to fall in love

http://beathesbokhylle.blogspot.no/2013/12/boken-pa-vent-bryllupsnatten-av-sophie.html
 
 
 
På bloggen Beathes Bokhylle har Beathe startet opp igjen med Boken På Vent hver tirsdag, forrige tirsdag rakk jeg ikke å være med, men denne gangen blir jeg med, og min bok på vent er How to fall in love av Cecelia Ahern.
 
Jeg har begynt å like bøkene til Ahern veldig godt, og denne, som jeg til og med forhåndsbestilte flere uker før den kom ut tidligere i høst, har nå stått en stund på vent, og om ikke før så får jeg satse på å få lest den i jula.
 
 
 
 
Forlagets omtale - fra hjemmesiden til Cecelia Ahern:
 
 
She has just two weeks. Two weeks to teach him how to fall in love – with his own life.
Adam Basil and Christine Rose are thrown together late one night, when Christine is crossing the Ha'penny Bridge in Dublin. Adam is there, poised, threatening to jump.
 
Adam is desperate – but Christine makes a crazy deal with him. His 35th birthday is looming and she bets him that before then she can show him life is worth living.
 
Despite her determination, Christine knows what a dangerous promise she's made. Against the ticking of the clock, the two of them embark on wild escapades, grand romantic gestures and some unlikely late-night outings. Slowly, Christine thinks Adam is starting to fall back in love with his life. But is that all that's happening… ?
 
 


søndag 1. desember 2013

Dødssynd - Anette Moe

 
 
Forlagets omtale - fra Publica Forlag:
 
 
En tannlege fra Kristiansand blir funnet drept på Øvrebø. Offeret er gjennomhullet av knivstikk og øynene er fjernet. Drapet er svært likt en uoppklart drapssak fra 1994.
 
Profilør, Ernst Lier, settes på saken. Flere lignende drap begås, og sammen med politiet forsøker profiløren å sette seg inn i seriemorderens mørke og farlige sinn.
 
Hvilke karaktertrekk vil man vanligvis finne hos en person som er i stand til å begå slike grusomme og kalde handlinger? Hvilken betydning har det for gjerningsmannen at han fjerner ofrenes øyne? Hvorfor fortsetter drapsmannen å knivstikke ofrene etter at de er døde? Alle disse spørsmålene forsøker Ernst å finne svar på.
 
Ernst aner ikke hvor og mot hvem seriemorderen vil slå til neste gang. Ofrene ser ikke ut til å ha noen likhetstrekk eller felles bekjente. Ernst legger ned mye tid og arbeid i utarbeidelsen av gjerningsmannsprofilen, men vil etterforskerne tillegge den tilstrekkelig vekt?
 
 
 
*
 
 
 
En litt annerledes krim, hvor store deler av handlingen omfatter arbeidet til profiløren Ernst Lier. Dette var en vinkling på en mordetterforskning som jeg likte godt, for det legges mye vekt på hva det er som har drevet morderen til å begå drapet.

I tillegg følger vi etterforskernes arbeid, og til sammen gir dette en god helhet.

Ernst Lier blir innkalt av etterforskningsleder Ole Kenneth Mosdal for å kartlegge hva slags person morderen er og hvilke motiver som kan ligge bak.

Samarbeidet mellom Lier, godt voksen og som tidligere har jobbet flere år i politiet, og unge Mosdal, som leder sin første mordetterforskning er noe anspent. Lier ser på Mosdal som en overlegen jypling som lett låser seg fast i sine egne teorier, og Mosdal mener Lier er en gamling som ikke tilfører det som trengs i etterforskningen raskt nok.

I tillegg blir vi kjent med noen flere av etterforskerne og deres utfordringer i privatlivet.

Morderen blir også presentert med egne kapitler med jevne mellomrom. I disse kapitlene røpes ingenting om hvem dette er, men det kommer fram mye om bakgrunnen til morderen, og hevnbehovet.

Boka er skrevet med flere tankebetraktninger enn dialog mellom de som er med, og jeg synes det fungerer bra. Det gir på en måte en slags ro over handlingen, uten at det går for langsomt framover av den grunn. En interessant vri, for dette viser at etterforskningsarbeid gjerne tar en del lengre tid enn hva vi får inntrykk av i diverse tv-serier f.eks.

Avslutningen er spennende, og avsløringen om hvem som er morderen kom som en overraskelse for min del, selv om jeg hadde noen mistenkte i løpet av handlingen. Jeg liker krim hvor jeg som leser også får vridd hjernen litt og faktisk blir ledet på feil spor, da har forfatteren gjort en god jobb synes jeg.

Jeg likte boka godt, og jeg gir den terningkast 5
 
 


Du finner boka hos: