Vi ba aldri om vinger - Vanessa Diffenbaugh

 

 

Forlagets omtale - fra Aschehoug Forlag:

 

 

Fra den bestselgende forfatteren av "Blomstenes hemmelige språk" kommer nå en ny roman. "Vi ba aldri om vinger" er en sterk, rørende og aktuell historie om mennesker som lever i usikkerhet, om deres forsøk på å skape seg en ny tilværelse i et annet land, og om håpet som ligger i kjærligheten.

Letty Espinosa har egentlig aldri vært den moren hun har ønsket å være for de to barna sine - 15 år gamle Alex og Luna på 6. Barna vet ikke hvem fedrene deres er, og de bor sammen med Letty og besteforeldrene i et fattig område i San Fransisco. Når besteforeldrene bestemmer seg for å flytte tilbake til Mexico, snus Lettys tilværelse på hodet. Hun må klare seg selv og være både mor og forsørger.
I baren på flyplassen der hun jobber, dukker det plutselig opp en ny kollega som får henne til å se annerledes på tilværelsen. Samtidig blir Alex forelsket i en klassevenninne, og når han en dag skjønner hvem som er hans far, settes mye på spill i den lille familien.

 

 

 

*

 

 

 

For en nydelig bok! Jeg har faktisk ikke lest "Blomstenes hemmelige språk", så jeg var ikke forberedt på hvor dyktig denne forfatteren er. For hun får virkelig fram hvor trist og vanskelig familien Espinosa har det, og jeg ble rett og slett glad i den lille familien.

 

Boken åpner med at Alex og lillesøsteren Luna er alene hjemme etter at moren Letty og mormoren Maria Elena har dratt til Mexico for å hente hjem igjen morfaren. Morfaren hadde dratt i forveien etter at han hadde fått beskjed om at hans mor har blitt alvorlig syk. I løpet av denne reisen helt i begynnelsen liker jeg ikke Letty noe særlig i det heletatt, og hun virker som en likegyldig mor som lar en 15 åring og 6 åring være alene hjemme i dagevis. Men etter hvert forstår jeg at hun aldri har fått sjansen til å være mor for dem, og at det er Maria Elena som har skyld i at hun aldri har fått slippe til.

 

Når Letty nå må stå på egne ben sammen med barna blir hverdagene hennes annerledes, og tross en del motgang vokser de på det alle sammen.

 

Alex på 15 forelsker seg for første gang, og han møter endelig sin far. Mot slutten virker det som at alt skal ordne seg veldig bra for alle, men det dukker fortsatt opp utfordringer for den lille familien og de de har rundt seg - og igjen ble jeg slått av det skremmende i at sånn er det faktisk mange som har det i USA (og mange andre land for den del) nå i dag - ja, jeg vet at nå ble dette veldig vagt, men jeg vil heller ikke røpe noe av handlingen.

 

Boken er godt skrevet, jeg ville hele tiden lese bare litt til, og litt til, samtidig som jeg ikke ville at den skulle ta slutt.

 

En roman som gjorde sterkt inntrykk på meg, og som jeg uten tvil gir terningkast 6

 

 

 



Piken på toget - Paula Hawkins

 

 

 

Forlagets omtale - fra Lydbokforlaget:

 

 

 

Rachel tar det samme toget hver dag. Fra toget ser hun det samme paret spise frokost på verandaen sin. Hun kaller dem Jason og Jess, og de virker så glade. En dag ser hun en annen person i hagen. Kort tid etter er Jess på nyhetene. Hun har forsvunnet. Rachel trekkes mot etterforskningen og prøver å bidra. I stedet blir hun selv mistenkt. Kastet ut i en verden full av svik, hemmeligheter og bedrageri, må hun konfrontere fortiden sin. Tre kvinner, tre menn, knyttet sammen gjennom ekteskap eller utroskap. Hver av dem kan klandres for noe. Men bare en av dem er en morder i denne psykologiske thrilleren om sårbarhet og besettelse. «Piken på toget» er en illevarslende og sammenfiltret historie om jakten etter sannheten.

 

 

 

*

 

 

 

Jeg har sett at mange har lest denne i det siste, og jeg var veldig nysgjerrig på hva jeg kom til å synes om den - og den begynte så bra, spennende, men så et stykke uti ble den litt langdryg. Og spørsmålene ble stilt om og om igjen, for hvem er det som har bortført Jess - eller Meghan som hun egentlig heter? Jeg trodde tidlig at jeg skjønte hvem den skyldige var, men der tok jeg feil, den neste jeg mistenkte var også feil, og ja, den skyldige kom som en overraskelse på slutten, men likevel, det ble en slags standard-avslutning på denne gåten...

 

 

 

Så denne romanen var ikke helt det jeg hadde forventet, selv om jeg i begynnelsen gikk litt rundt og lurte på hvem den skyldige kunne være også utenom de stundene jeg hørte på den. Og det liker jeg, når en krimgåte er såpass spennende, men forfatteren skulle ikke dratt ut handlingen så lenge, det virket i grunn bare ødeleggende.

 

 

 

Det er tre hovedpersoner i Piken på toget; Rachel, som hver morgen setter seg på 8:04 toget til London som om hun skal på jobb. Det gjør hun fordi hun ikke vil at noen skal skjønne at hun har mistet jobben - og fordi hun trenger et fokus, hun trenger et fokus for å holde seg edru så mange dager som mulig i strekk. Og det som begynner så uskyldig med at hun dikter opp livene til de som bor langs toglinjen blir etter hvert mye mer komplisert.

Den andre hovedpersonen er Meghan, hun bor i et av husene langs toglinjen, og utad ser hun og mannen Scott ut som det perfekte par - noe de slettes ikke er...

Hovedperson nummer tre er Anna, og hun kommer ikke inn i handlingen før litt lengre uti. Anna er gift med Tom, eksmannen til Rachel, og det er ingen overdrivelse å si at de to damene hater hverandre, og Anna er faktisk litt redd Rachel, av grunner jeg ikke skal røpe her.

 

 

 

Jeg likte godt at disse tre hovedpersonene hadde hver sine kapitler, og at de ble lest av ulike opplesere, det gjorde det hele veldig oversiktlig og tydelig.

 

 

 

Alt i alt var dette en bok under middels etter min mening, som jeg nok kommer til å glemme ganske fort, og jeg gir den terningkast 3.

 

Norsk sokkel - Heidi Linde

 

 

Forlagets omtale - fra Gyldendal Forlag:

 

 

 

På et hotell i Skien sitter en familiefar og forsøker å glede seg over at han ikke har kreft. Tretti mil lenger nord, på Lillehammer, forsøker svigermoren hans å finne ut av hvem hun skal bli nå som hennes alkoholiserte ektemann omsider har bestemt seg for å slutte å drikke. I Sogndal prøver en voksen sønn å få plass til mora si på sykehjem. I Trondheim strever en sju år gammel jente med å finne seg til rette i et nytt fosterhjem. Et gravid par på Jessheim får et rutinemessig tilbud om fosterdiagnostikk, mens en NAV-arbeider på tur til Kreta ikke klarer å nyte ferien fordi hun synes så synd på alle.

 

Norsk sokkel er fortellingen om Norge, og menneskene som bor der. Om deres drømmer, skuffelser og tilkortkommenheter, og om deres dypt menneskelige ønske om å være en bauta for andre.

 

 

 

*

 

 

 

Heidi Linde har klart det igjen! Hun har nok en gang fått meg til å skjønne at jeg slett ikke er den eneste som går rundt og tenker på mye rart, for det gjør hovedpersonene i Norsk sokkel også!

 

Og det er akkurat dette som gjør at jeg liker bøkene hennes så godt, (trekker spesielt frem Nu Jävlar, som er skrevet i lignende stil som denne) hovedpersonene hennes blir så alminnelige, og kan være hvem som helst - jeg kjenner mange som nesten kan identifiseres med opptil flere av de som presenteres underveis, og jeg kjente igjen meg selv i flere av dem.

 

Skrivestilen i Norsk Sokkel består mest av tanker og tilbakeblikk, samt noe dialog. Og selv om hovedpersonene ikke presenteres over så lange kapitler hver så gir dette likevel et ganske komplett inntrykk av dem, både om hvordan de har de nå, og hva de har opplevd tidligere. Likevel skulle jeg ønske boka hadde vært lengre, for jeg kunne godt tenkt meg å vite hvordan det går videre med dem.

 

Norsk sokkel handler rett og slett om vanlige mennesker som alle sliter med sine bekymringer for familien, helsa, økonomien og framtida.

 

Skal jeg plassere denne romanen i en kategori må det bli i "nær-virkeligheten"-kategorien som det nylig slo meg at jeg liker så godt å lese bøker fra.

 

 

 

 



Ekstremt høyt og utrolig nært - Jonathan Safran Foer

Forlagets omtale:

 

 

I sentrum for dette nåtidsdramaet står den meget unge og fremmelige Oskar Schell. Romanen handler om hva som skjer i Oskars familie etter at faren dør da tvillingtårnene ble angrepet av terrorister. Romanen går også tilbake i tid, til foreldrenes og besteforeldrenes historie. En roman om tap, sorg, død og kjærlighet.

 

 

 

*

 

 

For en utrolig spesiell og sår roman om en liten gutts hverdag etter 11. september 2001 da faren hans døde da tvillingtårnene falt - og hans leting etter den riktige låsen til nøkkelen som han finner i klesskapet til faren. Og hvorfor klarer ikke Oscar å fortelle moren om alle beskjedene faren la igjen på telefonsvareren i minuttene før tårnene raste?

 

Samtidig får vi høre historien om Oscars farmor og farfar som skite lag like før Oscars far ble født, og om hvorfor farfaren valgte å dra sin vei.

 

Romanen virker i begynnelsen litt rotete skrevet, og jeg plagdes litt av mangelen på avsnitt, men jeg vente meg fort til det, og handlingen ble etter hvert det viktigste.

 

 

 

 



After the Party - Lisa Jewell

Forlagets omtale - fra The Random House Group:

 

 

Eleven years ago, Jem Catterick and Ralph McLeary fell in love. They thought it would be for ever, that they'd found their happy ending.

Then two became four, a flat became a house. Romantic nights out became sleepless nights in. And they soon found that life wasn't quite so simple any more.

Now the unimaginable has happened. Two people who were so right together are starting to drift apart - Ralph is standing on the sidelines, and Jem is losing herself. Something has to change. As they try to find a way back to each other, back to what they once had, they both become dangerously distracted - but maybe it's not too late to recapture happily ever after ...

 

 

 

*

 

 

Etter å ha lest Ralph's Party måtte jeg bare fortsette med denne, som åpner veldig trist.

 

Det har gått 12 år siden Jem og Ralph ble sammen, de er separert, og har de to barna en halv uke hver. På 12-årsdagen for at de både ble sammen, og at Ralph hadde sitt store gjennombrudd som kunstner skal også Ralph hente barna Scarlett og Blake hos Jem, men han dukker aldri opp. Jem forsøker å ringe han - hun får svar på mobilen, men samtalen blir raskt brutt, og det eneste Ralph rekker å si er at han trenger litt tid på seg, og at han kommer og henter barna neste onsdag. Neste onsdag dukker han heller ikke opp - og Jem blir virkelig bekymret.

 

Deretter hopper handlingen et år tilbake i tid og vi får etter hvert vite hva som har skjedd mellom Jem og Ralph fra de ble sammen kvelden Ralph hadde sin første utstilling og de neste 11 - 12 årene.

 

Boka er delt inn i kapitler hvor Jem og Ralph vekselvis har fortellerstemmene i tredjeperson, og dermed får vi begge sider av samme sak - og bare for å sagt det: "Hadde de bare kunnet snakke sammen litt oftere, FØR alt ble mer eller mindre totalt forvirrende for dem begge!"

 

Ikke misforstå meg, jeg mislikte ikke boka, jeg ble heller bare lei meg på begges vegne.

 

Denne boka er litt mørkere og mer alvorlig enn Ralph's Party - det gjør egentlig ikke noe, for temaet er jo et helt annet, samtidig som at hovedpersonene nå er eldre.

 

 

 

 



Ralph's Party - Lisa Jewell

 

 

 

Forlagets omtale - fra Penguin Books:

 

 

Meet the residents of 31 Almanac Road - Ralph and Smith are flatmates and best mates - until, that is, the gorgeous Jemima moves in. And suddenly they're bickering about a lot more than who drank the last beer. Of course, Jem knows that one of them is the man for her - but is it Ralph or Smith?

Upstairs, Karl and Siobhan have been happily unmarried for fifteen years - until, that is, Cheri moves into the flat above theirs.

Cheri's got her eye on Karl and doesn't see why she should let a little thing like his girlfriend stand in her way -

Sooner or later its all got to come to a head - and what better place for tears and laughter, break ups and make ups than Ralph's party?

*

Jeg leste denne da den kom ut i -99, aller mest fordi "alle" leste den, jeg husker egentlig ikke om jeg likte den noe særlig, og jeg husket ikke stort av handlingen heller. Når jeg nå leste den storkoste jeg meg, og jeg synes den er utrolig godt skrevet med tanke på at dette er Lisa Jewell's debut-roman. Hadde jeg ikke visst det hadde jeg ikke merket meg det, for jeg synes den er minst like godt skrevet som f.eks The Making of Us og The Thruth about Melody Brown.

I Ralph's Party blir vi kjent med beboerne i Almanac Road 31 (som foresten er tittelen på den norske oversettelsen); Ralph, Smith og Jem i kjelleretasjen, Siobham og Karl i 1. etg. og Cheri i 2. etg. Alle seks kommer til å spille en rolle i hverandres liv etterhvert, og selv om de bor i samme hus kjenner de ikke hverandre like godt, ikke en gang de som deler leilighet...

Kapitlene er delt inn med omtrent vekselvis hvert sitt for Jem, Ralph og Siobham, og det er disse tre vi blir best kjent med. Disse tre er veldig godt beskreve et, og samtidig i både dialoger og skildringer ellers blir de andre også så godt beskrevet at jeg nesten føler at jeg kjenner dem alle sammen etter hvert. Og det er nettopp dette jeg liker så godt med bøkene til Jewell, hun får meg "med" i handlingen og det etter ganske kort tid.

Mange mener denne romanen hadde egnet seg som tv-serie, og hvorfor ikke, selv om jeg er redd jeg hadde blitt skuffet om den plutselig hadde blitt filmatisert eller vist som tv-serie, for da hadde nok mange av detaljene som akkurat jeg likte så godt blitt borte - og det hadde ikke blitt det samme i det hele tatt (som det viser seg gang på gang med filmatiseringer av gode bøker....)

Jeg likte boka veldig godt, jeg gir den terningkast 5:

 

 

Og ikke overraskende kommer jeg nå til å lese oppfølgeren "After the Party", gleder meg :)

 





De ensomme - Håkan Nesser

 

Forlagets omtale - fra Gyldendal Forlag:

 

 

Seks unge mennesker kommer i 1969 til Uppsala for å studere. En sommerreise i Øst-Europa forandrer forholdet mellom dem for alltid.

 

Gunnar Barbarotti stilles overfor en ny form for alvor. Han tvinges til å revurdere mange ting i tilværelsen – ikke minst den gamle overenskomsten med Vår Herre.

 

 

 

*

 

 

Det er to historier i De ensomme, en fra rundt begynnelsen av 70-tallet og en fra nåtid, og disse kobles sammen når to fra samme vennegjeng blir funnet omkommet på nøyaktig samme sted ute i skogen med 35 års mellomrom.

Høsten 1969 flytter Rikard Berglund til Uppsala for å avtjene verneplikten, og deretter studere teologi. Der blir han kjent med Thomas, Gunilla, Maria, Germund og Anna som senere blir hans kone. Disse seks henger mye sammen - enda så forskjellige de er.

Det er historien fra 70-tallet som tar mest plass i denne boka, og vi blir etter hvert veldig godt kjent med disse seks. I 1975 har fire av de seks flyttet til Kymlinge, og en helg når alle seks er samlet i prestegården hos Rikard og Anna, bestemmer de seg for å gå på sopptur på søndagen. Denne turen ender med at en av dem faller ned et utfor et stup, og omkommer - men var dette virkelig et fall, eller ble vedkommende dyttet? Dette er spørsmål Gunnar Barbarotti stiller seg når han 35 år etter blir satt på saken hvor samboeren til den første forulykkede blir funnet omkommet på nøyaktig samme sted.

Nesser har en fantastisk god evne til å beskrive ulike personligheter, og selv de som ikke er så sympatiske blir beskrevet på en måte slik at det er umulig å ikke like dem og forstå dem litt likevel. Og når jeg først er inne på det; jeg likte Maria - som omtalte seg selv som Spurven - bare bedre og bedre utover i boka, ja, hun ble en av mine favoritter av de fra "70-talls-handlingen".

I nåtidshandlingen har jeg fortsatt veldig sansen for både Barbarotti og Marianne, og de møter noen tunge prøvelser i denne boka - ja, jeg ble nesten litt sint på Nesser, for kunne de ikke fått noen rolige og glade år sammen nå da???

 Til tross for dette likte jeg boka veldig godt, og gir den terningkast 5

 



By My Side - Alice Peterson

 

 

 

Forlagets omtale:

 

 

One step can change everything...

 

Cass Brooks wishes she could turn back time. She'd go back to that morning and retrace her steps. Her boyfriend, Sean, would still be with her. Her mother wouldn't be nagging her to plan a new future when all she wants is her old life back.

 

But when Ticket, the most loyal golden Labrador, bursts into Cass's life, she dares to dream that she can be happy again, that maybe she has a future after all?

 

Charlie Bell is single. Why can't he commit? Following his latest break up, he finds himself sitting next to a young woman called Cass on a flight to Colorado. She is unlike any woman he's met before...

 

 

*

 

 

Har akkurat lest siste side av By my side av Alice Peterson, og for en fantastisk bok! Har sett at noen har sammenlignet den med Et helt halvt år, og det skjønner jeg godt, den tar for seg mange av de samme problemstillingene, som hvordan leve et fullverdig liv etter en alvorlig ulykke, og hvordan møte alle de nye utfordringene ved å måtte sitte i rullestol resten av livet.

Boka handler om 23 år gamle Cassandra som blir overkjørt av en lastebil, og ender opp lam fra livet og ned. Jeg vil ikke røpe for mye av handlingen, men som hundelsker må jeg bare nevne at hun etterhvert får servicehund - en labrador som skal komme til å bety en stor endring i hverdagen for henne, både i form av hjelp og godt selskap.

Denne boka anbefaler jeg!

 



Beretningen om herr Roos - Håkan Nesser

Forlagets omtale - Fra Vigmostad & Bjørke:

 

 

Tredje bok i serien om kriminalbetjent Gunnar Barbarotti.

 

I Beretningen om Herr Roos får den sympatiske kriminalbetjenten Barbarotti en annerledes krimgåte å jobbe med. Dreier det seg om kjærlighet, om galskap – eller rett og slett om kidnapping? Og i så fall; hvem har kidnappet hvem?

 

En roadmovie med et usannsynlig Bonnie and Clyde-par: Ante Valdemar Roos, 59-årig økonom med et gørrkjedelig liv og Anna Gambowska 21-årig eks-narkoman. Begge har brutt med strenge, ytre rammeverk og lagt ut på hver sin flukt – først fra nære relasjoner, så som mordmistenkte.

 

En rødmalt hytte midt i skogen og en lang kjede av hoteller, moteller og bensinstasjoner på strekningen mellom Kymlinge og Maardam hører til i handlingen.

 

Kriminalbetjent Gunnar Barbarotti, denne gangen med gips, etter et mislykket forsøk på å være handyman, fører fortsatt sine diskusjoner med Gud. Privatlivet byr stadig på utfordringer, og det gjør også jobben som kriminalbetjent.

 

Hvordan i all verden har Ante Valdemar Roos, som i følge sin kone er like spennende som et glass vann, havnet på flukt med en ung – og mest sannsynlig farlig – jente?

 

 

 

*

 

  

Jeg liker bøkene om Gunnar Barbarotti bare bedre og bedre, og dette er den tredje av totalt fem. Gunnar er nygift, han og Marianne har nylig flyttet sammen i et stort hus sammen med alle 5 barna - samt (den noe plagsomme) broren til Marianne, som bare bor der inntil videre, til han får orden på livet sitt, noe som ser ut til å dra ut i tid...

 

Gunnar ramler ned fra taket på huset, brekker beinet og havner på sykehus. Der møter han en sykepleier som han gikk sammen med på skolen, hun ber han først som en tjeneste - siden han er politimann - om han kan forsøke å finne ut om mannen hennes, Ante Valdemar Roos, bare har forlatt henne, eller om det kan ha hendt han noe ettersom at han har vært sporløst forsvunnet i et par uker.

 

Og det er mens Gunnar begynner å lete etter Ante at han både oppdager at han står som eier av et lite torp i skogen som kona ikke har visst noe som helst om, og at han også har hatt en ung jente der som mest sannsynlig har rømt fra en avrusningsklinikk i nærheten.

 

Vi blir også veldig godt kjent med både Ante Valdemar Roos og Anna Gambowska, og historiene om dem, spesielt om henne, er triste og det er et vart og fint vennskap som oppstår mellom disse to som er så forskjellige på alle måter.

 

The Vows of Silence - Susan Hill

 

 

 

 

Forlagets omtale - fra Vintage Books:

 

 

In the peaceful cathedral city of Lafferton, a gunman is terrorising young women.

What - if anything - links the attacks?

Is the marksman with a rifle the same person as the killer with a handgun or do the police have two snipers on their hands?

Detective Chief Superintendent Simon Serrailler is in charge of the case, but he is also struggling to deal with a tragedy at the heart of his own family. Two forthcoming events - a local fair and the high-profile cathedral wedding of the Lord Lieutenant's daughter - only add to the pressure...

 

 

 

*

 

 

Dette er den fjerde boken om etterforsker Simon Serrailer, hittil den tristeste, og den jeg har likt best. Det har nok like mye å gjøre med at jeg nå virkelig begynner å bli veldig godt kjent med både Simon, de andre etterforskerne og familien hans som at jeg liker skrivestilen og skildringene til Hill. Jeg har lest et sted at noen opplever bøkene om Serrailler som det å komme hjem, og det er virkelig en god beskrivelse, jeg kunne ikke sagt det bedre selv.

 

I The Vows of Silence står Simon og teamet overfor en seriemorder, i alle fall antar de at det er en og samme gjerningsmann som utelukkende er ute etter unge damer og jenter, nygifte eller unge mødre - for hva kan gjerningsmannen ha i mot disse?

 

Samtidig sliter Simon privat, moren har nylig gått bort, og det skjer mer i familien som skal prege han og de nærmeste.

 

Det jeg liker best med Serrailer-romanene er at de inneholder både krim og en del "hverdags"-handling. Begge deler utfyller hverandre så godt at det ikke blir for mye eller for lite av noen av delene, noe som gir god flyt og en god leseopplevelse - jeg storkoste meg. og gir boka terningkast 5.

 

 

 



Bienes hemmelige liv - Sue Monk Kidd

 

 

Forlagets omtale - fra Bazar Forlag:

 

 

Bienes hemmelige liv er den kritikerroste romanen om fjorten år gamle Lily Owen, som flykter fra sin brutale far. Sammen med barnepiken, som også er på rømmen, søker hun tilflukt hos tre frodige birøkterkvinner. I dette varme kvinnefellesskapet finner Lily kjærlighet, trygghet og svar på fortidens gåter. Med summende bier og en svart madonna i bakgrunnen staker hun etter hvert ut en ny fremtid.

 

 

 

*

 

 

Jeg hadde hørt så mye bra om denne romanen, og jeg gledet meg til å begynne på den.

 

Allerede fra starten syntes jeg at språket virket litt merkelig og barnslig, men tenkte at det sikkert var slik fordi historien er fortalt gjennom en 14 åring, og at det fortellingen ville ta seg opp slik at jeg etter hvert ikke ville legge merke til det videre utover i handlingen - men nei, der tok jeg feil...

 

Samtidig synes jeg handlingen var langsom, og den fenget meg ikke i det hele tatt. Dette ble rett og slett en av de bøkene jeg bare måtte gi opp, fordi det finnes så mange andre bøker jeg heller vil bruke tiden min på - så jeg avbrøt når jeg var halvveis, skummet igjennom litt videre utover, og det dukket ikke opp noen sjokkerende overraskelser på slutten heller