Forlagets omtale (fra Oktober Forlag):
Da gamle Anna Neshov en uke før julaften brått får hjerneslag og blir liggende for døden, må hennes tre sønner ta stilling til både sine egne liv og hverandres. Erlend jobber som vindusdekoratør i København, Margido eier et lite begravelsesbyrå, og eldstemann Tor på femtiseks år driver slektsgården på Byneset utenfor Trondheim. Brødrene har ikke hatt kontakt med hverandre på mange år.
Tor er den eneste av de tre som har barn etter seg, datteren Torunn, som han bare har møtt én gang. Nå vil Tor at hun skal komme og se farmoren sin før hun dør.
*
En periode på flere år leste jeg ikke bøker i det heletatt, men etter å ha sett Anne B. Ragde på Senkveld med Thomas og Harald fikk jeg veldig lyst til å lese Berlinerpoplene som tydeligvis "alle" hadde lest.
Jeg er glad jeg begynte på denne boka, selv om jeg slet veldig med den første delen hvor vi får være med begravelsesagenten Margido på jobb... Jeg vil ikke utdype denne delen nå, og heldigvis ble stemning utover i boka mye bedre; jeg lo godt av Ragde's skildringer av Erlend som samler på swarovski-figurer, og av hans samboer Krumme. Og beskrivelsene av odelsgutten Tor og gården var bare helt fantastiske, jeg så for meg både han og gården uten problemer (pluss en god del påvirkning fra min egen livlige fantasi) og jeg ble faktisk litt skuffet når Berlinerpoplene kom som TV-serie, for gården hvor innspillingene er fra stemmer ikke med mitt bilde av Neshov....
Tor har en datter, Torunn, og hans store drøm er at hun skal ta over gården som i hans øyne er den beste, og mest moderne drevne grisefarmen i hele Norge. At Torunn ikke helt oppfatter gården sånn skal han egentlig bare være glad for at han aldri får vite.
Boka er delt inn i hendelser fra drøyt 50 år tilbake, og nåtid, og det skal etter hvert vise seg at disse henger sammen, og denne sammenhengen kom som en overraskelse på meg, selv om disse hendelsene fra "gammelt av" sakte men sikkert prøver å forberede leseren på hva som avsløres til slutt.
Radge skriver utrolig godt, og på en humoristisk måte som jeg virkelig liker, selv om det i løpet av boka også tas opp en del triste temaer.
Jeg gir boka en 5'er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar